Peter på forklarelsens berg

Ett av de mest spesielle møtene mellom Jesus og Peter, skjedde på det som vi i ettertid ofte kaller for Forklarelsens berg. Det endte med at Peter sto igjen med «Jesus alene».

Vi leser om dette møtepunktet i Mat 17,1-8: «Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var for seg selv. Og han ble forklaret for deres øyne. Hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elias viste seg for dem, og talte med ham. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her! Om du vil, så skal jeg bygge tre hytter her, en til deg, en til Moses og en til Elias.

Ennå mens han talte, se, da kom en lysende sky og skygget over dem. Og se, det lød en røst ut fra skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag: Hør ham! Da disiplene hørte dette, falt de ned på sitt ansikt, fylt av frykt. Og Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: Stå opp og frykt ikke! Men da de så opp, så de ingen uten Jesus alene.»

Det var de tre apostlene som sto Jesus nærmest, som fikk være med han opp på fjellet. Hvilket fjell det var, sier ikke teksten noe om, men tradisjonen har sagt at det var på Tabor. Derfor er denne hendelsen ofte kalt Tabor-hendelsen. Men mange fortolkere mener det var et annet fjell, men det spiller liten rolle.

På fjellet dukker plutselig Moses og Elias opp, og har samtale med Jesus. Lukas tar med at de snakket om Jesu lidelse og død i påsken. Det må ha vært en helt spesiell opplevelse for de tre apostlene. Tenk å få se både Moses og Elias i levende live. Og å få høre dem samtale om Jesu frelsesverk.

Det er fantastisk når vi som Guds barn får slike opplevelser som tar tak i både legeme og sjel. Selv jeg som ikke er noe typisk følelsesmenneske har noen slike opplevelser å se tilbake på. Den som jeg husker tok mest tak i følelseslivet mitt, var da det var vekkelse på Jørpeland i 1981. Jeg var da i militære. Jeg husker en av kveldene under vekkelsen. Flere var blitt frelst den kvelden, og det gjorde slikt inntrykk på meg at det føltes som jeg svevde over bakken. Jeg skulle på nattevakt og så etter folk jeg kunne fortelle til, om hva som skjedde. I ettertid har jeg tenkt det nok var en Guds styrelse at jeg ikke traff noen, for da tror jeg ikke jeg ville gått fram med skjønnsomhet.

Under dette møtet med Elias og Moses, grep selvsagt Peter ordet. «Det er godt at vi er her», sa han til Jesus. Hvis du vil, kan vi bygge tre hytter til dere. Hva som rørte seg under vesten til Peter, er ikke godt å si. Kanskje var det hovmodet som blåste seg opp? Så godt at vi er her, og aller mest jeg. Jeg kan ordne opp for dere. Det er nok noen ivrige Guds barn også i ettertid, som har tenkt som Peter. Så godt at jeg er med på bedehuset, så er det i alle fall en som tar ansvar for at det er lys på bedehuset. Så godt at jeg er her, så er det i alle fall en som er bibeltro i denne sammenhengen. Så godt at jeg er her, så er det i alle fall en som stiller opp nå det skal gjøres dugnad. Det åndelige hovmod ligger konstant på lur hos Guds barn.

Om det var hovmod, eller et ønske om å få bli på plassen med de gode opplevelser, det vet jeg ikke. Kanskje det mest var det siste. Her var det så godt å være. Her får jeg se Jesu herlighet så klart. Vi bygger hytter, slik at vi kan bli her en stund. Uansett hva Peter tenkte, Jesus svarte ikke på Peters tilbud. For mens Peter snakket, kom ei sky og dekket dem og ut fra skyen kom en mektig røst fra himmelen: «Dette er min sønn den elskede. I ham har jeg velbehag. Hør ham!».

Peter og disiplene falt til jorden i frykt. Jesus måtte røre ved dem og trøste dem. «Stå opp og frykt ikke». Og da de så opp, så de ingen uten Jesus alene. Det er dit Jesus vil lede oss. Ikke til gode og dårlige følelser, men til seg selv. At vi har vårt alt i Ham.

Da Peter forteller om denne hendelsen i 2 Peters brev, nevner han ikke Moses og Elias. Han nevner Guds røst i skyen, men så legger han til: «Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter.» (2 Pet 1:19) Gud sa i skyen at Peter skulle høre Jesus. Det gjør vi gjennom Guds ord. Derfor sier han at det er vel og bra med store opplevelser, men desto fastere er Guds ord.

Du gjør vel i å akte på Guds Ord!