onsdag 18. september 2013

Et nytt liv


 
Den dagen et menneske blir frelst, skjer det noe fantastisk. Du blir plutselig en ny person, helt forskjellig fra den du var før og fra dem som ikke er frelst. Du blir født på ny.

Frelsesdagen gikk du over fra å være åndelig død til å leve. Fra mørke til lys. Du ble flyttet fra en vei som hadde helvete som endeholdeplass, til en smalere vei som har Himmelen som mål. Samtidig er du ikke lenger djevelens barn, men Guds barn. Det er ikke småtteri. Det er ufattelig stort.

Dette nye livet har annen trang og lyst enn det gamle. Det nye livet vil det Jesus vil. Det nye livet har et sterkt ønske og trang etter å oppfylle og leve etter Guds bud og formaninger. Det hater synden og syndens lyster. Du er «ren og rettferdig himmelen verdig» i Jesus.


Men samtidig som du ble en ny person, er du fremdeles ditt gamle ”jeg”. Så lenge du er her på jord har du som er en kristen to naturer som er i innbitt kamp med hverandre. Den gamle natur vil det motsatte av den nye. Den gamle natur elsker synden og vil ha deg bort fra Jesus.

Paulus sier om kampen mellom naturene i Rom 7, 18-8,1:

For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt; for viljen har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke; for jeg gjør ikke det gode som jeg vil, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da er det ikke mere jeg som gjør det, men synden, som bor i meg.

Så finner jeg da den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden; for jeg har lyst til Guds lov etter mitt innvortes menneske, men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og tar mig til fange under syndens lov, den som er i mine lemmer.

Jeg elendige menneske! hvem skal fri mig fra dette dødens legeme? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! - Så tjener da jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød. Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Denne kampen er et kjennetegn på åndelig liv, og den kan være tøff. Men dette er en måte Gud steller med sine barn på for å bevare oss. Synden avsløres for at vi skal ha vår trøst og vårt alt i Jesus. «Min nåde er nok for deg».  2 Kor 12,9 Men loven kom til for at fallet skulle bli stort; men hvor synden ble stor, blev nåden enda større, Rom 5,20

En kristen merker denne kampen i sitt liv. Men den hellige og rettferdig Gud, ser bare det nye livet hos den kristne. «Han ser meg i Kristus, ja, evig i Kristus, rettferdig og ren.» Det er vår redning.

Guds vitnesbyrd om den frelste lyder bl.a. slik: Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans dyder som kalte dere fra mørke til sitt underfulle lys, 1 Pet 2,9

1 kommentar:

Anonym sa...

Takk! Anna M