søndag 21. juli 2013

Innkalt på sjefens kontor

Jåttånuten. (foto: wikipedia.no)

Jeg var fersk i tjenesten ved Jåttånuten militærstasjon. En tjeneste jeg trivdes med, sammen med gode medsoldater, befal og sivilt ansatte. En dag fikk jeg helt uventet en innkalling til avdelingssjefens kontor.

Jeg trivdes veldig godt i militæret. Jeg var først på rekruttskole på Madlaleiren, og fortsatte med et fjernskriverkurs på Håkonsvern i Bergen. På Håkonsvern var systemet den gang slik at den soldaten som fikk best karakter på kurset, fikk først velge tjenestested.

Ryktene gikk blant soldatene om hvor forferdelig og umenneskelig det var på stasjonene i Nord Norge. Jeg jobbet derfor intenst, for å unngå en slik plassering. Så feil går det an å ta. Sener i livet har jeg bodd nesten åtte år i Nord Norge og har nesten utelukkende gode erfaringer med den landsdelen.

Karakterene mine ble tålig bra. Når det var min tur til å velge, var Jåttånuten fremdeles ledig. Jeg valgte den tjenesten, langt inne i fjellet. Dermed ble det halvannet år i marinen, uten å ha vært på noe marinefartøy.

Vel på plass på Jåttå, og godt innkjørt i oppgavene, fikk jeg altså en innkalling til sjefens kontor. Ofte når slike innkallelser kom, var det noe galt som var skjedd og som skulle refses. Jeg var nervøs og lurte på hva galt jeg nå hadde gjort. Oppholdet på kontoret varte omtrent ett minutt og brant seg fast i meg.

Sjefen satt og så i noen papirer når jeg i stram giv akt kom inn på kontoret. Han ser opp på meg og sier omtrent ordrett følgende:

Jeg ser i dine papirer at du har gått på bibelskole og er en kristen. Jeg pleier å være veldig grov i målet. Det må du unnskylde meg. Jeg skal prøve å holde meg i tømme når du er i nærheten. Det var det jeg ville si deg, du kan tre av.

Jeg fikk stotret fram en takk og gikk rørt og glad tilbake på post. Det er unødvendig å legge til at respekten for sjefen var stor etter det.

Ingen kommentarer: