Egen barne- og ungdomsorganisasjon?

Illustrasjonsfoto. Fra en ungdomsleir i Namdal.

Staten har de senere årene gitt tilbake en del av skattepengene, til barne- og ungdomsarbeid i de kristne organisasjonene. Gjennom bl.a. de såkalte ”frifond” midlene har mange foreninger og lag fått et kjærkomment håndslag til aktiviteter, turer og lignende.

Disse midlene fås, dersom vi gjør som staten sier. Dette gjelder noen formelle krav som bl.a. medlemskontingent, men også politiske krav som medbestemmelse. Vi merker den sosialistiske enhetstenkningen, der parolen er at alle får støtte, bare de tenker og gjør som oss.

Formelle krav er nødvendig for bl.a. å hindre juks med medlemstall. Politiske krav burde ikke bli stilt i et demokrati. Da opplever vi at flertallet overkjører mindretallet. Dette skjer stadig oftere i landet vårt. VI har en stat som er utrolig mektig og som bestemmer gjennom bevilgninger, langt mer enn forsvarlig er i et demokrati.

For 25 år siden fikk ikke kristne barne- og ungdomslag statlig støtte. En kunne søke om noen kroner fra kommunale kulturmidler, og enkelte fylker støttet i beskjeden grad BU-arbeid som gikk over flere kommuner.

Det betydde at i praksis alt BU-arbeid skjedde på frivillig basis og med egne midler. Dette arbeidet var langt mer omfattende på den tid enn nå, selv om en måtte klare seg uten statlige midler. Tilbakegangen i BU-arbeidet skyldes ikke de statlige midlene, men dette viser at det går godt an å klare seg uten.

NLMs hovedstyre arbeider nå med et forslag om å innrette seg etter statens krev til organisering, for å sikre noen millioner i statlig støtte. Forslaget er ikke ferdig utarbeidet, men signalene bl.a. gjennom Utsyn, tyder på at en vil skille ut BU-arbeidet som egen organisasjon på landsbasis. En egen BU-GF vil da velge styret for BU-organisasjonen, ikke generalforsamlingen som nå. Det vil i statuttene komme klart fram en binding mellom moderorganisasjonen og BU-organisasjonen. Omorganiseringen vil kun få konsekvenser på landsbasis, ikke for arbeidet i regionene, hevdes det.

Jeg vil ikke uttale meg om forslaget før det foreligger, men rent prinsipielt synes jeg det er betenkelig at vi skal organisere oss slik staten forlanger, kun for å få noen kroner i offentlig støtte. Vi må organisere oss slik vi har tro for ut fra Guds ord og vårt særpreg, ikke etter hva skiftende regjeringer måtte mene.

Guds ord sier at de unge skal underordne seg de eldre. Det er et bibelsk prinsipp som det følger velsignelse med å følge. Tjenestedeling er et annet viktig prinsipp i Guds ord, som kommer i strid med statens krav om likestilling.

Denne saken arbeides det nå på spreng med for å få ferdig til årets GF. Jeg vil advare mot en slik forhastet saksgang. Det er viktige prinsipp for arbeidet vårt det står om, da må vi ikke la pengene styre oss til forhastede avgjørelser. Guds velsignelse er avgjørende for vårt arbeid, det er ikke noen statlige kroner, selv om de er aldri så kjærkomne.

”I Guds rike som elles skal dei unge vera dei eldre undergjevne. Dette er Guds prinsipp, og vi ynskjer å gjennomføra det i vårt ungdomsarbeid med sine respektive styre…Vik vi frå denne guddommelege orden, vik Guds velsigning frå vårt arbeid” (Tormod Vågen i ”Veien Fram s.126)