Jesus hadde nettopp tatt en flokk små barn på fanget og velsignet dem. Samtidig forkynte han at «den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det!» (Mark 10,15)
Så leser vi videre: «Og da han gikk ut på veien, kom en løpende og falt på kne for ham og spurte ham: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud. Budene kjenner du: Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke bryte ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt. Du skal ikke bedra noen. Hedre din far og din mor. Han sa til ham: Mester! Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.
Da så Jesus på ham og fikk ham kjær. Og han sa til ham: Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg! Men han ble trist til sinns for dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han var meget rik. Jesus så seg omkring og sa til disiplene sine: Hvor vanskelig det vil være for dem som har rikdommer å komme inn i Guds rike!
Disiplene ble forferdet over hans ord. Men Jesus tok igjen til orde og sa: Barn, hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til sin rikdom, å komme inn i Guds rike! Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike! Da ble de enda mer forferdet og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst? Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud!» (Mark 10:17-27)
Å bli frelst er å komme til Jesus som et lite barn. I fullstendig hjelpeløshet i egen kraft, og barnlig tillit til Jesu frelsesverk. Den rike unge mannen vi møter i denne teksten, kommer derimot i egen kraft. Han hadde nok innsett at noe manglet for at han kunne arve Guds rike. Han mente at han hadde holdt alle buda, men spør Jesus hva mer som skal til.
En tilfeldig spørreundersøkelse på radio nylig, avslørte at ingen av de som ble spurt, trodde på noen fortapelse. Alle ble imidlertid frelst, ble det hevdet. Alle som hadde levet et normalt fint om enn ikke syndfritt liv.
I Matteus 7 fortelles det om noen som hadde en noe høyere terskel for å bli frelst: «Har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde onder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn?» Med så mye å vise til bør vel evigheten være sikret?
Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv, spurte denne unge mannen. Jesus avslører at mannen kommer til kort allerede overfor det 1. bud. Rikdommen er hans gud. Blir han ikke kvitt denne guden er han uten håp. Slik blir enhver avslørt, som kommer inn i Guds lys. For mennesker er det umulig, sier Jesus. «Det er ikke en rettferdig...ikke en som søker Gud» (Rom 3,10-11) Luther sier det slik i sin lille katekisme: «Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus, min Herre, eller komme til ham.»
Men Guds skje lov og takk. Jesus som er den eneste veien til frelse forkynner: «Det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud.» (Rom 8,3) Derfor vil du oppdage om du prøver å gjøre noe til din frelse, at alt du gjør er smittet av synd. Men i Ordets lys skal du også få oppdage at du er for sent ut med å gjøre noe. For alt er ferdig! Frelsesverket er fullført! Jesus innbyr i dag til å komme til han med din synd, og å få en fullkommen frelse av bare nåde.
Teksten har en spesiell advarsel til oss som er rike, som lever i velstand og overflod. Sett ikke din lit til penger! La ikke pengene styre ditt liv, men be om å få bli en glad giver! Bruk pengene til å vinne sjeler for himmelen (Luk16,9). Den rike unge mannen gikk bedrøvet bort. Han elsket rikdommen høyere enn Jesus. Til himmelen kan ingen tvinges. En annen plass leser vi at Jesus gråt over Jerusalem.
«Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» (Joh 1,11-12.)
(Andakt i Utsyn nr. 20
2002)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar