Vitnesbyrdet i forkynnelse og forsamling

Den som har hatt er frelsende og fornyende møte med Jesus, har virkelig noe å vitne om. Når den åndelige søvn brer seg, stilner vitnesbyrdet.

Min morfar ble frelst da han var 39 år. Da ble hans liv radikalt endret og hans vitnesbyrd ble ofte uttrykt i sangstrofen, «Det er kraft i Jesu blod, å rense hvit som sne.» Etter en åndelig tung periode, ble jeg fornyet ved bibelverset «Frykt ikke, jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn, du er min». Det har vært mitt vitnesbyrd mange ganger senere.

Asaf vitner i Salme 73 om en fornyelse i hans liv. Vitnesbyrdet hans hadde stilnet. Hans åndelige syn var blitt flyttet fra Jesus til de som ikke var frelst. Han synte de som ikke var kristne, hadde det mye bedre enn han som var et Guds barn. Så fikk han et fornyet møte med Jesus, og vitnesbyrdet vellet fram på ny: «Jeg blir alltid hos deg (Jesus), du har grepet min høyre hånd..»

Hos lederen av menigheten i Efesos, hadde også vitnesbyrdet stilnet. Alt det ytre var i orden. Menigheten var veldrevet. Læren var rett. Vrang lære ble avvist. Men kjærligheten var forlatt, og han ble kalt til omvendelse.

Jeg er predikant. Jeg og mine predikende venner trenger å spørre oss om vitnesbyrdet i forkynnelsen har forstummet, eller er i ferd med å forstumme. Betyr Jesu soning, død og oppstandelse noe for meg seg predikant, eller er det kun læremessige dogmer jeg bringer fram. Vi trenger absolutt læreforkynnelse. Mer i dag enn noen gang, siden den kristne kunnskap er på sterk retur i vårt folk. Men er det bare tørr teori for meg som forkynner, eller er det et budskap som jeg trenger for min sjel?

Sitat fra A. Fibiger

Hvordan er det på våre bedehus? Har vitnesbyrdene stilnet? Har vi noen erfaringer med livet med Jesus som vi gjerne vil dele med andre? Er det et bibelvers som har talt til meg som jeg gjerne vil vitne om? Den som har noe å vitne om, er våken. Den som sover eller er i ferd med å sovne, har ikke noe å dele med andre. Gir vi rom for vitnesbyrd i vår møter? Eller fylles de med ritualer og ferdig formulert liturgi? «Der Herrens Ånd er, der er frihet.» (2Kor 3:17)

David hadde mange og tunge opplevelser og fall i sitt liv, men han ble fornyet og vitnesbyrdet vellet fram. «Min sjel lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger. Han som forlater all din misgjerning..» (Salme 103) Han hadde sett at han var en fortapt synder, men han hadde fått et møte med han som tilgir all synd. Da vellet vitnesbyrdet fram. Kristendom er ikke en teori. Kristendom er liv som erfares. Kristendom er et personlig møte og forhold mellom en synder og Frelseren. Må vi be om at ikke vitnesbyrdet må stilne i forkynnelse og forsamling.