At Guds ord er ei bruksbok i heimen, har stor betydning for barnas forhold til Jesus når de blir voksne.
Dette viser en undersøkelse som ble presentert på et møte jeg
nylig var på. Undersøkelsen bekrefter det som erfaringen også tilsier. Guds ord
sådd i et barnehjerte, har stor spirekraft.
Som forkynner får jeg besøke mange kristne heimer. Det er
oppmuntrende å se at Guds ord blir brukt av mange, både til familieandakt og
til personlig oppbyggelse. Samtidig er det nok mange som sliter både med
frimodighet og tid til å samle familien til andakt.
I heimen der jeg vokste opp, var andakt et daglig innslag ved
et av måltidene. Som oftest var det far som hadde andakt. Da leste han et
bibelvers, fortalte en bibelsk fortelling eller leste et stykke i ei
barneandaktsbok. Han passet alltid på å være kort.
Etter andakten ba far ei kort bønn, der han alltid nevnte oss
i familien på navn. Vi avsluttet andakten med at familien sa i kor salme 73,23:
Jeg blir alltid hos deg, Jesus. Dette siste sluttet vi med når vi barna ble
tenåringer. Da måtte vi ta valget selv, sa far.
Vi hadde ofte gjettekonkurranse fra bibelhistorien. Det var
en konkurranse oss barna imellom, der far stilte spørsmål fra bibelen, noe
tilpasset alderen til de ulike av oss barna. På denne måten fikk vi stadig
repetert mange av de spennende historiene i bibelen.
Mor og far hadde fast sine personlige oppbyggelsesstunder.
Far gikk på arbeid kl.06.00 om morgenen. Han visste at det ikke ble ro når han
kom heim. Derfor stod han opp en time tidligere for å få si andaktsstund før
han gikk på arbeid. Mor fant si andaktsstund når det var noen fredastunder i
løpet av dagen. Jeg forsto at Guds ord betydde mye for mor og far.
I tillegg til andaktssundene i heimen, var far
søndagsskolelærer og vi barna ble med hver søndag. Vi var også med i barnelag
og på mange ordinære møter på bedehuset. Dette har vært med å prege meg for
livet.
Når det var møteuker på bedehuset, byttet mor og far på å gå på møte. Den ene var barnevakt heime, mens den andre gikk til bedehuset for åndelig påfyll.
Når det var møteuker på bedehuset, byttet mor og far på å gå på møte. Den ene var barnevakt heime, mens den andre gikk til bedehuset for åndelig påfyll.
Guds ord gir oss ingen oppskrift på hvordan foreldre skal
dele Guds ord med barna. Men bibelen er tydelig på at det er foreldrene som har
hovedansvaret for oppdragelsen, også den kristne oppdragelse. Dette skulle vare
en stor oppmuntring til kristne foreldre om å dele Guds ord med barna sine.
Et par avsnitt fra Guds ord som understreker dette:
La Kristi
ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med
salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres
hjerter for Gud. (Kol 3,16)
Og dere
fedre: Vekk ikke sinne hos barna deres, men oppdra dem med Herrens tukt og
formaning. (Ef 6,4)
Disse ord
som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dem
i dine barn. Du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien,
når du legger deg, og når du står opp. Du skal binde dem som et tegn på din
hånd, de skal være som en minneseddel på din panne. Du skal skrive dem på
dørstolpene i ditt hus og på dine porter. (5 Mos 6,6-9)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar