Valg av åndelige ledere

(Ill. foto. Kretsstyret Namdal og Sør-Helgeland krets)

Det nærer seg tid for valg til regionenes styrer. Når misjonsfolket skal velge sine ledere er det mange ting å ta i betraktning.


Under følger noen råd som vi gjør vel i å lytte til.

"Læretukt og vakt om den rette lære er en viktig del av organisasjonens ansikt utad. Derfor kan ingen betros lederansvar og forkynneroppdrag i NLM dersom de ikke står klart på Skriftens og bekjennelsens grunn." (HS i "Veien fram" s.183)

"Ved val av styre bør ein velje personar som i størst mogleg grad identifisere seg med det grunnsyn og den ideologi som Misjonssambandet står for." (Håndbok for foreningsledere s.5.4 pkt. B)

"Forpliktelsen på Skriften medfører at vi også som en kristen organisasjon må si et myndig nei til dem som lærer i strid med den - enten de opptrer innen våre egne rekker eller utenfor." (HS i "Vår holdning til Bibelen" s.26)

"Den karismatiske bevegelse skaper bare ytterligere uklarhet i norsk kirkeliv, hvor sikten er dårlig nok fra før......
Vi ønsker nemlig ikke at folk skal komme inn i våre foreninger og forsamlinger og forsøke å innføre en teologi som vi kjenner oss fremmed overfor og som vi ikke helt og fullt får til å harmonere med Bibelen." (Egil Grandhagen i Dagen 02.06.80)

"Bibelen taler klart om tjenestedeling mellom menn og kvinner i den kristne menighet, og...ansatte må forplikte seg på dette grunnprinsipp." (GF i NLM,Bergen 1991)

”Det er ikke rett at en som gifter seg igjen etter en skilsmisse, eller som er gift med en fraskilt, skal inneha lederoppgaver i den kristne forsamlingen.” (Ekteskapet – Guds gode skaperordning GF i NLM, Lillehammer 1994)

O hode høyt forhånet

                                         Langfredagssamling i Lebesby kirke 2011

O hode høyt forhånet,
Med blodig sår og ve, tornekronet
Til smerte, spott og spe,
O hode som var hedret
Og tilbedt inderlig,
En nå så dypt fornedret:
Vær hilset hjertelig!


Min Jesus, du er såret
For mine synder så,
Jeg burde selv ha båret
Den straff som på deg lå.
Se hit! Her står jeg arme.
Fordømt til vredens ris,                                        
Deg over meg forbarme.                                                   
Ditt nådeglimt meg vis!

Å. vil du kjennes ved meg!
Min hyrde. se ditt får!
Å, favn meg. styrk meg. led meg,
Så ussel som jeg står.
Med fred du meg husvalte,
Din bønn for meg du bad,
Din Ånd til hjertet talte
Og gjorde meg så glad.

Så vil jeg til det siste
Hos deg ved korset stå.
Deg vil jeg aldri miste
Og aldri fra deg gå.
Når du i døden segner.
Da tar jeg deg i favn
Og trøstig meg tilegner
Ditt dyre frelsernavn.

Når jeg herfra skal vike,
Da vik du ei fra meg,
Og når jeg ned skal stige
I graven. vis meg deg!
Når da mitt eget hjerte
Er klemt i siste nød.
Forkort min angst og smerte,
Du som for meg er død!

Vær du mitt skjold, min bue.
Når jeg min avskjed tar.
La meg ditt åsyn skue
Som det på korset var.
La dette syn meg binde
Til deg i takk og tro.
Så skal jeg seier vinne.
Og du gjør døden god.

Jeg takker deg av hjerte.
Fra dypet av min sjel,
Min Frelser, for din smerte.
Du ville meg så vel!
Jeg ber, O Jesu Kriste,
Ved troen hold du meg;
Når øynene vil briste,
Da la meg dø i deg!

Katolsk eller kristen?

Det er en trend i tiden at kristne vil samles på tvers av alle teologiske skillelinjer. Pinsevenn, lutheraner og katolikker må stå sammen, hevdes det. Det kan ikke bli vekkelse, hvis vi kristne ikke kan stå sammen. Det er et dårlig vitnesbyrd utad til verden å ikke ville samarbeide, er sterke toner i dag.


I Dagen 4. april er det en reportasje fra konferansen ”Called” i Bergen. En av talerne her var katolikken Arnfinn Haram, og møtene foregikk i Misjonssambandets lokaler. Her var NLMere, katolikker, Normisjonsfolk, Frikirka og Ungdom i Oppdrag sammen.

I artikkelen blir det hevdet at ”misjon er også katolsk.” En katolsk representant sier at” det er viktig for kristne å stå sammen om evangeliet, på tross av teologiske forskjeller.”

Dette høres fromt og rett ut, men bære galt av sted. I Sør-Amerika driver vi i NLM misjon blant katolikker, i Norge inviteres en katolikk til NLMs talerstol i Bergen.

Luthersk teologi sier: ”Troen alene”. ”Nåden alene.” ”Skriften alene”. Katolikkene sier: ”Troen og gjerninger”. ”Skriften og tradisjonen.” Få kjente katolsk teologi så godt som Carl Fr. Wisløff. Han sa en gang at han trodde det fantes frelste katolikker, men det måtte være på tross av den katolske lære.

Bibelen er klar på et Jesus er den eneste veien til himmelen. (Ef 2,8-9, Joh 14,6, Ap.gj 4,12). Den katolske lære viser folk bort fra evangeliet. Derfor trenger katolikken å vende om fra sin tro, for å bli frelst. Det er derfor umulig for en troende kristen og stå sammen om misjon med katolikker. Tvert imot, vi må drive misjon blant katolsk troende.

Paulus skriver i 2 Kor 11,3ff at han frykter for at korintierne skal vende seg bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. For om det kommer noen og forkynner en annen Jesus, tåler de det så gjerne.

Det er en slik falsk fromhet vi også er vitne til i dag. Det er tidsriktig å stå sammen, på tross av teologisk uenighet. Så ser man ikke at man er med å føre ungdommen bort fra Jesus i stede for til Ham.

Den siste tid før Jesu gjenkomst er søvnens tid. Det er tid for å rope ut: ”Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg.” (Ef 5,14)

For sent!

I fars gamle bibel står to ord i forbindelse med lignelsen om den rike mann og Lasarus. I  Lukas 16,24 roper den rike mann fra dødsrike: Forbarm deg over meg! Far har skrevet med store bokstaver: FOR SENT!

Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin, og som levde hver dag i herlighet og glede. Men det var en fattig mann ved navn Lasarus, som var lagt ved porten hans. Han var full av verkende sår. Hans ønske var å få mette seg med smulene som falt fra den rikes bord. Men endog hundene kom og slikket sårene hans.

Så skjedde det at den fattige døde, og englene bar ham bort til Abrahams skjød. Men også den rike døde og ble begravet. Og da han slo sine øyne opp i dødsriket, der han var i pine, - da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans skjød. Da ropte han og sa: Far Abraham! Forbarm deg over meg og send Lasarus, så han kan dyppe fingertuppen sin i vann og svale min tunge! For jeg lider svær pine i denne ilden.

Men Abraham sa: Sønn, kom i hu at du fikk dine goder i din levetid, likesom Lasarus fikk det vonde. Men nå trøstes han her, mens du pines. Dessuten er det festet et stort svelg mellom oss og dere, for at de som måtte ønske å gå herfra over til dere, ikke skal være i stand til det. Heller ikke kan noen komme derfra og over til oss.

Da sa han: Så ber jeg deg, far, at du må sende ham til min fars hus - for jeg har fem brødre - for at han kan vitne for dem, så ikke også de skal komme til dette pinens sted. Men Abraham sier til ham: De har Moses og profetene. La dem høre dem!

Men han sa: Nei, far Abraham! Men kommer det noen til dem fra de døde, da vil de omvende seg. Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde. (Luk 16,19-31 NB)

For den rike mannen var det for sent. For deg er det enda nådetid. Hør hva Jesus sier i Salme 34,23: Ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.

Guds ord er autoriteten

Biskopen i Stavanger har satt ei grense for sin toleranse. Grensa går ved nattverdbordet. Kan du ikke feire nattverd sammen med ham, kan du ikke være prest i Den norske kirke. I Stavanger Aftenblad 07.03.11 begrunner han hvorfor han ikke aksepterer at Carissimis prester ikke vil feire nattverd med ham.


I samme avis gir prostene i fylket biskopen sin støtte. Homofilisaken er ikke kirkesplittende. Vi kan leve med to syn på den saken, den er jo ikke en bekjennelsessak, blir det hevdet. Det er imidlertid ikke mulig å være prest i statens religionsvesen, og samtidig nekte å gå til nattverd med en vranglærende biskop, i følge prostene.

Ordningsfrihet kun for liberale?
Hele denne saken viser hvor galt det bærer hen når vi begynner å sette spørsmålstegn ved Guds ords autoritet. Den avslører også den liberale teologis underlige toleransetenkning. Biskop Pettersen sier bl.a at den som er prest har stilt seg ”til disposisjon for en kirke med den tro og de ordningene den har”.

Inntil for ganske få år siden var samtlige biskoper enige om at homofil praksis var i strid med det 6. bud. For å få endret kirkens syn på dette, brøt bla. biskop Köhn med kirkens ordninger og tro, og tillot en homofilt samlevende prest å fortsette i sin stilling. Hun ble hyllet av mange av de liberale teologer som en romslig og modig biskop.

Nå har det liberale mindretallet blitt flertall. Da er det ikke lenger plass for de som hevder det gamle synet. Toleranse, romslighet og brudd på kirkens ordninger gjelder visst bare for de liberale.

Hva er kirkens tro?
Pettersen skriver videre at de som hevder at homofil praksis er synd, og derfor ikke kan ha nattverdfellesskap med dem som vil velsigne synda, de har brutt med kirkens tro på hva nattverdfellesskapet er.

Spørsmålet er hvem som har brutt. Guds ord sier utvetydig at homofil praksis er synd og at den som gjør det og holder med dem som gjør det, ikke skal arve Guds rike. (1 Kor 6,9-10, Rom 1,32) Nattverden er for Guds barn, de som er frelst. Den som ikke er frelst, eter seg til doms ved nattverdbordet. Dette advarer Bibelen imot.(1 Kor 11,27-29)

Pettersen snur derfor Bibelens lære fullstendig på hode. Det som bibelen fordømmer som synd, kaller han kjærlighet. Dem Bibelen fraråder å komme til nattverdbordet, kjemper han for å få inn i samfunnet uten omvendelse og gjenfødelse. Dermed blir rett galt og galt rett.

Leve med to syn?
Det er nesten enda mer alvorlig å lese hva de såkalte konservative prostene skriver. Prost Sørensen skriver at han står på det gamle synet i homofilisaken, men mener det går an å leve med to ulike syn i denne saken. ”Dette er ikkje eit vedkjenningsspørsmål.” Videre sier han at biskopen ikke er en vranglærer.

Det er ikke mulig å leve med to syn der Guds ord kun har ett. Derfor er Sørensen sitt standpunkt i strid med den øverste autoritet, Guds ord. Det er heller ikke riktig at homofilisaken ikke er i strid med bekjennelsen. De ti bud er åpenbart med i vår bekjennelse, bl.a. i Luthers lille katekisme. Når biskopen lærer i strid med Guds ord, er han en vranglærer som vi advares mot å høre på.

Vi kan derfor ikke leve med to syn i denne saken. Biskopens syn er vrang lære, smittet av djevelens spørsmål i paradis; ”Har Gud virkelig sagt?” Prostene undergraver tilliten til Guds ord ved å hevde at de lever godt med to syn på denne saken.

Guds ord er sannhet
Guds ord sier: ” Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt - da tåler dere det så gjerne.” (2 Kor 11,3-4)

Det er med sorg vi ser at dette skjer i Norge i dag. Folket vårt holder på å vende seg bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. Og velmenende proster og andre med ”tåler det så gjerne”.

Må vi be om en gjennomgripende vekkelse i vårt kjære folk, før lysestaken fra himmelen blir flyttet.

Guds ord og velsignelsen

Det er både trosstyrkende og ransakende å lese i Bibelen om Herrens velsignelse. Når israelsfolket holdt seg til Guds ord, levde de et liv under Herrens velsignelse. Når de trosset hans Ord, forlot velsignelsen dem.


Enkel troskap mot Kristus
I Salomos ordspråk står det at ”det er Herrens velsignelse som gjør rik”. Vi ser dette gjennom hele Guds Ord. Velsignelsen er nøye knyttet sammen med troskap mot Guds ord. Det samme viser kirkehistorien. Vekkelsestider med frimodig tillit til Guds ord, har vært tider med rik velsignelse. Når bibelkritikken tar overhånd, blir det nedgangstider for Guds folk.

Paulus var sterkt bekymret for menigheten i Korint: ”Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt – da tåler dere det så gjerne.”( 2 Kor 11,3-4)

Bibelkritikk
Vi merker bibelkritikkens klamme ånd også i vår tid. Denne ånd samspiller med tidsånden for om mulig å bryte ned Guds ords autoritet. Djevelen framstilte for Eva det å tvile på Guds ord som en velsignelse, men det ble til en stor forbannelse.

Etter den andre verdenskrig har store deler av norsk kristenliv blitt stadig mer preget av bibelkritikken. Det har ikke vært til velsignelse for oss.

Tjenestedeling
Fram til krigen var et nesten samlet kristen-Norge enige om at Guds ord ikke tillater kvinner å være hyrder og å ha læreansvar i menighetene. Samtlige biskoper uttalte at kvinnelige prester er i strid med Guds ord.

I dag er det kun noen få prester og ingen biskoper som står for bibelens syn. De fleste misjonsorganisasjonene fulgte etter. De få organisasjoner som enda bekjenner tjenestedeling, blir presset fra skanse til skanse. Tidsånden gjør blind. Vi ser ikke at velsignelsen over arbeidet følger med troskapen til Guds ord.

Gud eller mammon
Vi lever i et overflodsamfunn. Staten strør ut med rikelig støtte til byggende frivillig arbeid. Men vi opplever stadig at det settes betingelser for denne støtte. Det kan være betingelser om å innrette seg etter en bestemt likestillingsideologi, barn- og unges medbestemmelse, for bare å nevne noe. Enkelte slike krav kan være i strid med Bibelens anvisning for hvordan vi skal innrette oss i den kristne forsamling.

Gjør du ikke som staten sier, mister du hele eller deler av støtten. Spørsmålet for Guds folk blir da om vi vil ha velsignelsen fra mammon eller fra Gud. Gir vi etter for statens krav for å tjene noen ekstra kroner, kan det koste oss dyrt. For ”det er Herrens velsignelse som gjør rik.”

Det sjette bud
Mest dramatisk ser vi kanskje konsekvensene av å stå Guds ord i mot når det gjelde familie og samliv. Synet på skilsmisse, gjengifte, samboerforhold og homofil praksis har endret seg totalt i samfunnet, og langt inn i de kristne forsamlingene. Det som djevelen forkynner som frihet og lykke, viser seg å være nød, smerte, psykisk skadde barn, ulydighet og rastløshet.

Han som har skapt oss og som vil oss vel, har sagt at velsignelsen i livet og i samfunnet følger av å følge hans Ord og hans bud. Tror vi det? Eller tror vi det er noe som hørte den gamle pakt til?

Livet som kristen
Etter Adam og Evas syndefall har det bare levd ett menneske på jord uten synd. ”Alle har syndet og står uten ære for Gud” (Rom 3,23) Betyr det at det ikke har noen betydning for oss hvordan vi lever, for vi trenger nåde uansett hvordan vi lever? Hør hva Guds ord sier:

”Hva skal vi da si? Skal vi bli ved i synden for at nåden kan bli dess større? Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den?...Hva så? Skal vi synde siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra! Vet dere ikke, at når dere byr dere fram for å lyde noen som tjenere, så er dere dermed tjenere under den som dere lyder. Dere blir enten tjenere under synden til død, eller under lydigheten til rettferdighet.” Rom 6,1-215-16

Når det gjelder min frelse, er lovens vei stengt. Da er den eneste veien Jesus og hans soningsverk. Når det gjelder livet som kristen, er Guds bud veivisere til et liv under velsignelse for både unge og gamle: ”Hvordan skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg etter ditt ord.”( Sal119,9)

Kvinnelig nestformann?

Det er med en viss uro jeg leser i siste Utsyn at HS nå åpner for kvinnelig nestleder i regions-styrene. Det synes å bekrefte utviklingen mange var redd for når GF ble åpnet for kvinner. Tjenestedelingsprinsippet er under press. Det er lett å komme på gli.

Jeg har nettopp undervist 9.-10 klasse om utviklingen av kvinneprestsaken på 1900-tallet. Den gikk fra at alle biskoper var imot, til at alle nå er for. Det blir visst vanskelig å stå imot presset i mitt kjære NLM også.

Jeg har møtt i kretsstyrer i over 20 år. Jeg er ikke det minste i tvil om at disse styrene har et utpreget hyrdeansvar og til tider også læreansvar. Når vi nå har opprettet regioner, har disse styrene fått et enda større ansvar.

Personlig mener jeg det er rett at styrene skal bestå av menn. Det er likevel en akseptabel løsning slik noen kretser hadde formalisert – og som sto i vedtaket fra GF i 1991, at formann, nestformann og kretsleder skulle ha et særlig ansvar for hyrde- og læresaker.

Når nå HS åpner for kvinner som nestledere, kan dette vanskelig sees på som annet enn et skritt i retning av å bøye oss for tidsånden. Min oppfordring til HS er derfor at de tenker seg om, og gjør et nytt vedtak i tråd med GF-vedtaket i 1991.