O hode høyt forhånet

                                         Langfredagssamling i Lebesby kirke 2011

O hode høyt forhånet,
Med blodig sår og ve, tornekronet
Til smerte, spott og spe,
O hode som var hedret
Og tilbedt inderlig,
En nå så dypt fornedret:
Vær hilset hjertelig!


Min Jesus, du er såret
For mine synder så,
Jeg burde selv ha båret
Den straff som på deg lå.
Se hit! Her står jeg arme.
Fordømt til vredens ris,                                        
Deg over meg forbarme.                                                   
Ditt nådeglimt meg vis!

Å. vil du kjennes ved meg!
Min hyrde. se ditt får!
Å, favn meg. styrk meg. led meg,
Så ussel som jeg står.
Med fred du meg husvalte,
Din bønn for meg du bad,
Din Ånd til hjertet talte
Og gjorde meg så glad.

Så vil jeg til det siste
Hos deg ved korset stå.
Deg vil jeg aldri miste
Og aldri fra deg gå.
Når du i døden segner.
Da tar jeg deg i favn
Og trøstig meg tilegner
Ditt dyre frelsernavn.

Når jeg herfra skal vike,
Da vik du ei fra meg,
Og når jeg ned skal stige
I graven. vis meg deg!
Når da mitt eget hjerte
Er klemt i siste nød.
Forkort min angst og smerte,
Du som for meg er død!

Vær du mitt skjold, min bue.
Når jeg min avskjed tar.
La meg ditt åsyn skue
Som det på korset var.
La dette syn meg binde
Til deg i takk og tro.
Så skal jeg seier vinne.
Og du gjør døden god.

Jeg takker deg av hjerte.
Fra dypet av min sjel,
Min Frelser, for din smerte.
Du ville meg så vel!
Jeg ber, O Jesu Kriste,
Ved troen hold du meg;
Når øynene vil briste,
Da la meg dø i deg!