Tim Sandvig vokste opp som prestesønn på Amerikas vestkyst. Farfar hans var fra Tysvær. Etter 40 år som misjonærer i Chile, kom Sharon og Tim tilbake til USA i april 2021.
For ett par år siden, fikk jeg et tips om en tremenning av min far, som var misjonær i Chile. Navnet hans var Tim Sandvig, og et søk på nettet gav resultat. Melding ble sendt, og svar kom nokså umiddelbart. Tim stammer fra Tysvær, men kjente lite til slekta. Han hadde hatt litt kontakt med en tremenning på Jørpeland, men kjente ellers lite til sine norske røtter. Farens søsken hadde imidlertid vært i Norge på besøk.
I denne artikkelen vil vi bli bedre kjent med Sharon og Tim Sandvik, og deres slekt. De fleste opplysningene er hentet fra en mail fra Tim, med svar på spørsmål fra meg.
Hans Nielsen Hauge og Lars Oftedal
I løpet av de åtte årene Hans Nielsen Hauge riste rundt i Norge i 1796-1804, var han også innom Skjold. Fruktene av dette besøket, var blant annet en flokk med haugianere i Tysvær. En av disse var Erik Sandvik, som er tippoldefar til Tim Sandvig i Chile. Erik Sandvik var med å starte den første misjonsforening i Tysvær i 1840, han deltok ved stiftelsen av Det Norske Misjonsselskap i 1842 og var med å bygge det første bedehuset i Tysvær i 1848.
Sønnen hans som overtok Sandvik-garden, het John Sandvik. John var også haugianer. Han var en bønnens mann, og hadde en stein på garden som han ofte oppsøkte for å be. Det var groper i bakken etter knærne hans, så bønnesteinen må ha blitt flittig brukt. John fikk fire barn som vokste opp, i sitt første ekteskap. Den yngste av disse var mi oldemor Johanne. Kona hans døde i 1862 og John giftet seg på nytt i 1871. I det andre ekteskapet var det fem barn som vokste opp.
Nummer fire i kull to, ble oppkalt etter faren, John, da han ble født i 1880. Da John jr. var fire år, hadde han fått tak i fyrstikker og tente på noe høy. Dette resulterte i at driftsbygningen brant ned med årets høyavling og mye redskap. Far John hadde stor gjeld, og med en nedbrent løe som ikke var forsikret, var det krise for garden. Kanskje alt dette tok knekken på helsa hans, for far John døde noen måneder etter brannen.
I 1871 var Lars Oftedal vikarprest i Skjold, og det ble en stor vekkelse i området. En av dem som ble frelst i denne vekkelsen, var odelsgutten på Sandvik, Erik. Erik valgte imidlertid å emigrere til Amerika. Her ble han prest i Lutheran Church in America. Han kom på besøk til heimen i Tysvær vinteren 1896-97, og fikk med seg tre av sine fem halvsøsken på returen. En av disse var John jr. som da var 17 år gammel. Ei av søstrene som ble med til Amerika, het Jørgine. Hun ble gift med sunnmøringen Thomas Rørstad, som også var prest i samme kirkesamfunn som Erik. Begge prestene virket i Minnesota, men Erik flyttet til staten Washington i 1903. Jorgine og Thomas Rorstad, som de kalte seg i USA, hadde ei datter, Bertha, som var misjonær på Madagaskar i 1930-1969.
Søsknene fra Sandvik slo seg ned i Minnesota i 1897. Da Erik flyttet til Clinton i nærheten av Seattle, ble broren John med på flyttelasset. Han returnerte til Norge i 1905 og giftet seg i 1906 med Rakel Alida Sandvik. Alida var fra nabogarden til John på Sandvik, og hun var tremenning til sin mann. Alida og John dro tilbake til Seattle like etter bryllupet. Her bodde de først i Poulsbo, senere i Sedro-Wolly i Arlington og til slutt i Ballard, som var en «norsk» bydel i Seattle. John var mekaniker i Pacific Coast Auto Co. Han fikk slag og døde i november 1926, mens han var jobb. John ble kun 46 år gammel.
Prestesønn som ble misjonær
Alida og John fikk fem barn, Inger, Marie, Jerome, John og Edwin (Ed). Ed begynte på prestestudiet på Pacific Lutheran College (nå universitet) i Tacoma, Washington. Her traff han Dorothy Rasmussen som han ble gift med. Hennes foreldre, Carl og Valborg Rasmussen, var fra Norge og Danmark. De hadde vært en kort periode på Madagaskar som misjonærer, og Dorothy ble født der. Hun vokste imidlertid opp i St. Paul i Minnesota, hvor far hennes var prest. Etter eksamen på College, flyttet Dorothy og Ed til Minnesota, hvor han tok teologiutdanneing på St. Paul Lutheran Seminary. I Minnesota fikk de to sønner, Stephan og Peter.
Sitt første prestekall, fikk Ed i Arlington ved Seattle. Her ble barna Tim, Heidi og Kari født. Ed var prest i American Lutheran Church. Denne kirken hadde norske røtter, og slo seg senere sammen med ei luthersk kirke med tyske røtter. Denne nye kirken heter Evangelical Lutheran Church in America og er blitt veldig liberal i teologien. Utenom Arlington, var Ed prest i Seattle by og i Woodburn og Newberg i staten Oregon. I løpet av Vietnamkrigen, var han seks år kapellan i marinen, med to år i San Diego i California, to år i Oak Harbor i Washington og to år i Long Beach i California.
Tim vokste med andre ord opp i en presteheim. På spørsmål om han alltid har vært en kristen, svarer han at han «alltid har akseptert det hans foreldre fortalte om Herren Jesus og Bibelen. Det samme med det han lærte på søndagsskolen og ved konfirmasjonen. Jeg bekjente oppriktig min tro ved konfirmasjonen, men mitt forhold til Herren ble mer personlig og meningsfullt da jeg var 17 år.»
Det var tre faktorer som spilte en rolle for hans misjonærkall, forteller han videre. For det første hadde han helt fra unge år «en sterk interesse og gjorde det bra i spansktimene». For det andre visste jeg «fra tidlig High school, at jeg ønsket å tjene Herren på fulltid, men ikke som lokal kirkepastor». Det siste han nevner er at han som 16-17 åring hadde tre forskjellige turer til Guatemala og Mexico (2). Turene til Mexico var korte misjonsreiser.
Etter disse turene, ble han møtt med spørsmålet om han trodde Gud ønsket at han skulle forberede seg på et langsiktig interkulturelt misjonsarbeid. «Jeg svarte ja», sier Tim. Han var 17 år da dette skjedde, og hadde blitt kjent med arbeid med bibeloversettelser, mens han studerte på Lutheran Bible Institut i Seattle. Det fikk også stor betydning for han, at han fikk delta på den store Urbana Missions Conference for studenter i 1973.
Sharon fra Canada
Sharon Coleman ble født i Addis Abeba i Etiopia i 1953, som den eldste i en søskenflokk på fire. Hennes foreldre het Murray og Bea Coleman, og de var misjonærer for den ikke-konfesjonelle misjonsorganisasjonen Sudan Interior Mission (SIM), som hadde drevet misjonsarbeid i Afrika siden 1893. I 2017 hadde SIM mer enn 4000 misjonærer i over 70 land. Mor hennes hadde danske røtter og var lutheraner, mens faren var baptist. Sharon gikk på skole i Addis Abeba til hun var 16 år. Deretter fortsatte hun med de to siste årene av High school og tre år på bibelskole på Prairie Bible School i Three Hills, Alberta, Canada.
To år senere flyttet hun til Dallas i Texas, for å studere ved Wycliffe Bible Translators` SIL school, med tanke på misjonærtjeneste som bibeloversetter. Her ble hun i 1978 kjent med en blid amerikaner med røtter fra Tysvær, og hun og Tim ble gift i 1979. De fikk tre barn, som alle ble født i Chile og har dermed trippelt statsborgerskap, både chilensk, amerikansk og canadisk. Deres eldste barn heter Craig (40). Han er gift og har tre døtre. Craig og familien bor i British Columbia i Canada, nær Rocky Mountains. Nummer to heter Kari (39). Hun bor i Chiles hovedstad Santiago de Chile. Minstemann Erik (33), bor også i Santiago de Chile og skal gifte seg med ei chilensk jente i januar 2023.
40 år i Chile
Sharon og Tim Sandvig ble antatt som misjonærer for Wycliffe Bible Translators. Deres arbeidsfelt ble bestemt til Chile i Sør-Amerika, hvor de ankom i 1981. Chile er et katolsk land (67 %), mens det ifølge Tim Sandvig er 16-19 % evangelisk kristne i landet. Det bor 19,2 millioner mennesker i Chile. Landet er ei lang kyststripe langs Stillehavskysten og grenser til Peru, Bolivia og Argentina.
Tim forteller at antallet utenlandske misjonærer i Chile har gått tilbake de siste 20 årene. Hovedårsaken til dette, er ifølge Sandvig, at mange misjonsorganisasjoner nå opplever det som mer presserende å sende sine utsendinger til land som er mindre nådd med evangeliet enn hva Chile er.
Ekteparet Sandvig bosatte seg i byen Temuco, 70 mil sør for hovedstaden Santiago de Chile. Her var de med i et prosjekt for å oversette Det nye testamentet (NT) til språket som snakkes av urbefolkningen Mapuche. Språket kalles Mapudungun. De utviklet et program for leseferdighet, og laget ulikt materiell til oversettelsesprogrammet for NT. I tillegg hjalp de også til med barnearbeidet som ble drevet i den lokale kirken som de gikk i, i Temuco.
I 1991 forlot de Wicliffe, etter ti gode år. Årsaken til det, var at de ønsket å være i et mer evangelisk arbeid, i samarbeid med chilenske kirker. Etter et friår, dro de derfor tilbake til Chile, denne gang for den misjonsorganisasjon som Sharon vokste opp med, SIM. De ble plassert i to byer omtrent 50 mil nord for hovedstaden. Byene heter Coquimbo og La Serena. Her ble de til år 2000.
Arbeidet deres i dette området var å bistå i utviklingen av en lokal menighet for store og små. Tim var også med i besøkstjeneste i det lokale fengselet. Han startet også et tverrkirkelig kristent ressurssenter og en tverrkirkelig misjonskomite. Gjennom arbeidet med misjonskomiteen, ble «jeg invitert til å delta i en spirende landsomfattende, ja, kontinentdekkende, bevegelse for å mobilisere for misjon», forteller Tim. Kallet til å drive ytremisjon var begynt å våkne blant evangelisk kristne i Sør-Amerika.
Deres siste 21 år som misjonærer, tilbrakte de i samme området som de var i de første årene i Chile. Wicliffe var nå ferdig med sitt oversettelses prosjekt av NT til Mapudungun, og hadde solgt eiendommene sine til misjonsorganisasjonen SIM. Tim og Sharon fikk nå i oppdrag å skaffe midler til, og bygge et undervisnings og retreatsenter, kalt Koyamentu Training and Retreat Center. Dette senteret brukes ikke bare av SIM, men av mange ulike menigheter, kirkesamfunn og kristne organisasjoner.
Etter hvert ble Tim sitt engasjement mer rettet mot den voksende misjons mobilisering blant de lokale menighetene. Det førte til at han fikk besøke ulike steder i Chile, men også i nabolandene i Sør-Amerika. På disse turene var han engasjert av en internasjonal organisasjon som heter Movida.
I 2006 fikk han være med å stifte et nytt chilensk misjonsselskap, som fikk navnet ProVisión. De bruker samme struktur som et tyske misjonsselskap som heter DMG. Det er opprettet kontakt med ulike kirker og misjonsorganisasjoner verden rundt. «Vi sender ut våre chilenske misjonærer til team rundt om i verden, som er en del av søsterorganisasjoner», forteller Tim. Han sier videre at hans oppgaver i denne organisasjonen var i personalavdelingen. Han var veileder via nett, for chilenske misjonær verden rundt.
«For min kone og meg har den mest tilfredsstillende tjenesten vært å veilede og disippelgjøre andre, spesielt yngre enslige og par som vi har blitt kjent med gjennom misjonsmobiliseringen. For en velsignelse å bli kjent med så mange som elsker Jesus og ønsker å tjene ham, enten det er lokalt eller utenlands. Misjonær-omsorg er noe vi fortsetter å være involvert i, også under pensjonisttilværelsen», sier Tim Sandvig.
Pensjonister i Oregon
I april 2021 kom Sharon og Tim Sandvig tilbake til Amerika. De var nå blitt pensjonister. De slo seg ned i Woodburn i nærheten av den store byen Portland i Oregon. Her hadde Tim en del av sin oppvekst. Woodborn har 27 00 innbyggere, hvorav 60 % er latinamerikanere. Det passer pensjonistene godt. De er aktivt med i en menighet, og arbeider for å organisere en misjonsgruppe der.
I menigheten er det en gudstjeneste på spansk hver søndag ettermiddag, hvor Sharon og Tim deltar. De fleste som kommer, er emigranter fra Nicaragua som søker asyl i USA. De trives også med å delta i et disippel-program, og oppfølgingen av nye unge par i menigheten. «Dette siste er noe vi virkelig liker», avslutter Tim Sandvig.
Det har vært spennende å
bli litt kjent med Tim Sandvig via nett. Vekkelsene ved Hauge og Oftedal, bar
frukter også i Amerika. Flere fra haugianerslekta på Sandvik ble prester,
prestekoner og misjonærer i USA. Også i den norske greina av Sandvik slekta,
finner vi misjonærer. Far til Tim, hadde et søskenbarn fra Tysvær, Kristine
Knudsen Susort, som var misjonær i Sør-Afrika i 1885-1923. Tim sine
tremenninger Alf Sandvik og Jan Sandvik, var misjonærer på Taiwan og i Japan. Alf
har også to sønner, Arnulf og Anders, som var misjonærer en kort periode på
Taiwan og i Hong Kong.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar