lørdag 13. februar 2021

Galt ble «rett» på 50 år


Jeg ble født for 60 år siden og vokste opp på et Jørpeland preget av et kristent grunnsyn. De aller flest i bygda vår, og i Norge, så på Guds bud som gode, selv de som ikke selv var bekjennende kristne.

Vi merket det på søndagene i holdningen til det tredje budet. Nesten ingen slo plenen på den dagen. Så langt jeg husker, var det bare en båt som var på sjøen for å fiske på søndagen. Skilsmisse var nesten ukjent. Jeg visste kun om to par som var skilt, selv om det selvsagt var noen flere. Det samme gjaldt samboerskap, som var uhørt. Det var godt kjent at mange hadde sex før ekteskapet, men at de skulle leve som mann og kvinne uten å være gift, var ikke vanlig eller allment akseptert.

De første 12 år av mitt liv var det forbudt ved lov at to av samme kjønn kunne leve sammen seksuelt. Noen gjorde det likevel, mer eller mindre i det skjulte, men det ble helst sett på som uakseptabelt. Drap av ufødte barn var også forbudt ved lov, med noen få unntak, fram til jeg var 18 år. Den offentlige skolen var i min oppvekst lovpålagt, til å være en hjelper for foreldrene, til at barna skulle får en kristen oppdragelse.

Vi som gikk på bedehuset, hørte mange fortellinger fra «hedningeland» på den tid. Vi hørte fra Kina, om fortvilte mødre som tok livet av sine nyfødte jentebarn, fordi det var mye større status å få gutter. Vi hørte fra Afrika om barn som ble satt ut i skogen fordi overtro tvang foreldrene til det. På et møte sto det opp ei mor og spurte om det var tilgivelse å få for ei mor som hadde tatt livet av sitt lille barn. Ja, lød svare fra predikanten. Men om mor har tatt livet av ni av sine småbarn, er det tilgivelse da? Ja, tenk. Jesu hans Sønns blod renser for all synd, om du tar imot frelsen i tro. Og fortellingen gjorde dypt inntrykk.

Nå har det gått 50 år, og rett er blitt galt, og galt blitt rett. Det ser ut til at mange i Norge tror at hvis vi bare får kvitte oss med Guds bud, vil vi bli frigjort og samfunnet blir et bedre sted å leve i. Det er djevelens bedrag. Det er som om du tror bilen din blir bedre ved å gjøre det motsatte av det produsenten sier du skal gjøre for å reparere og vedlikeholde bilen. Gud har skapt oss mennesker. Han elsker oss med en evig kjærlighet. Hans bud er hans anvisning av hva som er det beste for oss mennesker.

Ekstra vemodig og alvorlig er det når de som skulle være kristne hyrder, viser feil vei. Vi har sett det i Den norske kirke, der utviklingen er gått så langt at du knapt får en ledende stilling, om du er tro mot Guds ord. Vi ser det også på våre bedehus. Vi ligger bare noen år etter. Nå står stadig flere åndelige ledere på bedehuset fram og forkynner at de har endret syn på for eksempel kvinnelige prester/hyrder. Guds ord forandrer seg ikke, men mange hyrder forlater Guds ords tale. Får djevelen oss bort fra Ordet, kan han få oss dit han vil.

Profeten Jeremia opplevde noe av det samme frafall fra Guds ord, som vi ser i vår tid. Han ropte ut: «Land! Land! Land! Hør Herrens ord!» (Jer 22,29) Om de falske hyrder sier han fra Gud selv: «De fyller dere med tomme innbilninger. De bærer fram sitt eget hjertes synder, ikke ord fra Herrens munn.» (23,16). «Hadde de stått i mitt fortrolige råd, ville de la mitt folk høre mine ord.» (23,22) 

Menneskebud endres, men Guds bud og Guds ord står fast. «Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet.» (2 Tim 3:16) Veien til velsignelse for vårt folk og for den enkelte, er å omvende seg til Herren, bøye seg for Guds ord, og ta imot nåde og syndenes forlatelse fra Den gode hyrdes røst. «Hør! Så skal deres sjel leve.» (Jes 55,3)





Ingen kommentarer: