tirsdag 25. juli 2017

Lekpredikanten Gunder Ougendal

Gunder Ougendal (tegning i Bø bedehus)

En mann midt i femtiårene har satt seg på en benk i Egersund for å hvile. Han har ofte vært på reise, men denne gang er han mer utslitt enn normalt.

Det er Gunder fra Ougendal som har vært på en av sine mange reiser i Rogaland for å forkynne Guds ord. Gunder var en av de mest ansette og innflytelsesrike haugianere i fylket. På benken i Egersund kjente han at noe ikke var som det skulle. Det er sikkert ei influensa jeg brygger på, tenkte han ide han reiste seg fra benken og startet på siste etappe heim til Sokndal.

Ei uke senere finner vi Gunder sengeliggende heime på Ougendal. Alle symptomer tilsier at han hadde blitt smittet av tyfus på turen. I løpet av kort tid ble store deler av familien smittet og utfallet av epidemien ble tragisk. Gunder sin 18-årige sønn Andreas var den første som ikke klarte å overleve sykdommen. Kort tid etter døde datteren Inger Elisabeth på 16 år, kona Anne på 55 og sønnen Bernt Tobias på 25. I tillegg døde også Gunder si eldre søster Guri (64). Guri bodde på det tidspunkt i heimen til Anne og Gunder.

Inger Elisabeth, Anne, Bernt Tobias og Guri ble begravet samtidig, under strenge sanitære restriksjoner. Gunder selv kunne ikke være med. Han var sengeliggende i tre måneder og 10 dager. På det meste var 10 familiemedlemmer sengeliggende. Et veldig slag. Denne hendelsen skjedde på ettervinteren i 1843.

Tiden etter denne hendelsen ble ei prøvelsestid for Gunder. Han forteller selv at denne trengselstiden gjorde at han nå, mer enn tidligere kunne si: «Alle ting tjener dem til gode som elsker Gud.» Men dette var ikke lettvinte ord. Han kunne gjøre Jobs ord som sine, «Herren gav, Herren tok», men det falt svært tungt for han å legge til «Herrens navn være lovet». Etter Guds nåde kunne han etter hvert også gjøre det til sitt.



Født på Gyland i Sokndal
På garden Gyland i Sokndal, like ved grensa til Eigersund kommune, var det Bernt Olsen og Siri Gundersdatter som var brukere mot slutten av 1700-tallet. Bernt var fra Gyland og født i 1751, mens kona Siri var fire år yngre og født på garden Kvam i Sokndal. Siri og Bernt hadde to barn, Guri født i 1779 og Gunder som ble født 24. oktober 1790. Foreldrene karakteriseres som aktverdige, men de var ikke bekjennende kristne.

Gunder var engstelig som liten, og moren var bekymret for hvordan det skulle gå med den eneste sønnen. Etter normal skolegang, ble han konfirmert av presten Berhoft i 1806. Presten så hva som bodde i den unge gutten, og ville ha ham til skolelærer. Gunder svarte ja, og begynte som lærer samme året som han ble konfirmert. Han var streng og hissig og gikk ikke av veien for å tukte skolebarna, noe han angret etter at han ble en kristen. Da ba han flere av sine elever om tilgivelse.

Haugianismen begynte å få fotfeste i Sokndal på denne tiden, ikke minst ved virksomheten til heskestadbuen Svend Dybing. Gunder var som ungdom motstander av den nye lekmannsbevegelsen. Skjærtorsdag 1814 hadde Dybing møte i et hus like ved kirken i Sokndal. Gunder Ougendal møtte opp på møtet og begynte å diskutere med Dybing. Det samme skjedde på møtet langfredag, men disse møtene førte til at Gunder ble åndelig vakt. De tre neste årene hadde Gunder mange samtaler både med Dybing, John Haugvaldstad fra Stavanger og andre kristenledere og omlag 1817 ble han frelst.

Du kan lese mer om Svend Dybing her

Mens dette pågikk, overtok han heimegarden på Gyland etter faren sommeren 1813. Gunder sluttet da som lærer, men hadde en ny periode i skolen i 1848-1856. I januar 1814 ble han gift med den ett år eldre Anne Berntsdatter Rosland. Anne og Gunder fikk ni barn. De ble på Gyland til 1825 da de solgte garden og kjøpte ny gard på Åvendal (Ougendal).

Etter den store tragedien i 1843, giftet Gunder seg på nytt i desember 1847. Den andre kona var 48 år, enke og het Kristine Gjertine Regedal. Dette ekteskapet ble aldri lykkelig. I tillegg til garden, var Gunder engasjert i avholdsbevegelsen og ei kort tid i kommunale verv.

Sine siste år tilbragte Gunder og kona hos sønnen Ole på Rosland. Før det hadde de bodd noen år i folge på Lindland, hos noen venner der. Gunder døde 10. mars 1875, mens kona døde to år senere.

Gamle Bø bedehus som Gunder var en pådriver for å få bygget


Predikant og åndelig leder
Helt fra han ble frelst, var vitnetjenesten det sentrale i Gunder sitt liv. Etter tragedien i 1843 fikk forkynnervirksomheten det meste av tiden hans. Rogalands fremste haugianerleder John Haugvaldstad døde i 1850. Den som da overtok som den fremste lederen for lekfolket i Rogaland, var Gunder Ougendal. Han besøkte bygder fra Lindesnes til Bergen, og ble en høyt aktet leder og forkynner.

Gunder var en veldig flittig brevskriver, og drev på den måten en utstrakt veiledning og sjelesorg. Heimen hans var åpen for besøkende, og mange kom til ham både fra nærområde og fra bygder langt borte, for å søke råd og sjelesorg. Gunder Ougendal var flittig brukt som megler når det oppsto strid blant kristenfolk. Han var også sterkt engasjert i misjon, og var en av stifterne av Det norske misjonsselskap i 1842. Da hadde han og andre lokale haugianere allerede flere år tidligere startet en lokal misjonsforening i Sokndal.

Ole Årrestads omvendelse fikk konsekvenser til Kina

Kirkehistoriker Heggtveit skriver om Ougendals forkynnelse: Den første tiden tok han sjelden utgangspunkt i et bestemt skriftsted. Han leste gjerne ett eller to kapitler fra Bibelen og anvendte noe av det til vekkelse og oppbyggelse. I Det gamle testamente var han spesielt glad i fortellingen om Josef. Han hadde et sjeldent lys i Guds ord og forsto å benytte det på den rette måte.

Senere i livet begynte han å ta utgangspunkt i en bestemt tekst, og utla og anvendte det «som den beste prest». Han var sterkt evangelisk i sin forkynnelse. Rettferdiggjørelsen av tro var sentral i hans taler, men han minnet også ofte om at troen skulle vises i gjerninger. Han ble glad i Rosenius sine skrifter da disse kom til Norge. Han kjente seg hjemme i Rosenius sin forkynnelse.

Helt fra Svend Dybings tid på begynnelsen av 1800-tallet hadde lekfolket samlet seg til oppbyggelse i ei stue i nærheten av kirken. Etter hvert ble det behov for større lokale. Gunder Ougendal var en av pådriverne for å få bygget et bedehus på Bø i Sokndal. Dette sto ferdig ca. 1858.



Kilder:
H.G. Heggtveit: Den norske kirke i det nittende århundrede
Lars Rosland: Rosland i Sokndal
Sven Jonsson mfl.: Sokndal gjennom 150 år
Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland








Ingen kommentarer: