Vekkelsestoner i forkynnelsen

Lekmannshøvdingen Arthur Kråkenes døde i 2011. Kråkenes var forkynner og åndelig leder. Han hadde gnisten og var opptatt av at folk skulle bli frelst.

I januar 1989 holdt Kråkenes et foredrag på et forkynnerkurs for Stavanger krets av Misjonssambandet (NLM). Temaet var ”Vekkelsestoner i forkynnelsen” og teksten var fra Mat 4,18-20. Vi gjengir her et lett bearbeidet referat fra foredraget. Her er mye å legge seg på hjertet, ikke minst for forkynnere.

Matt 4,18-20

Da han vandret langs Galilea-sjøen, fikk han se to brødre, Simon, som kalles Peter, og hans bror, Andreas. De var i ferd med å kaste not i sjøen, for de var fiskere. Jesus sier til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere. De forlot da straks sine garn og fulgte ham.

Vekkelseslinjen i NLM

Vekkelse og misjon er tyngdepunktet i NLM. NLM kan bare leve og eksistere i vekkelse. Vekkelse hører med til kristendommens normale liv. I boka ”Stavanger krets 50 år” står det om emissæren at han er ”nidkjær og flink”. Er dette sant om oss? Husk at vi er sendt ut til vekkelse og fornyelse. Det var den brennende pionerånden som forandret livsstrømmen i folket vårt tidligere. Tormod Vågen sa en gang: ”Stilner vekkelsene vil organisasjonene dø”.

Hva er vekkelse?

Vekkelse er at Gud kommer nær og at synderen våkner opp. Gud får mennesket til å ta sin synd alvorlig. Vekkelse er at Guds ord får makt. Det ser vi for eksempel i Ap.gj 19,18-20: ”Mange av dem som var blitt troende, kom og bekjente og fortalte hva de hadde drevet med. Ikke få av dem som hadde drevet med trolldomskunster, bar sammen bøkene sine og brente dem opp for alles øyne. Og de regnet ut verdien av dem, og fant ut at den var femti tusen sølvpenger.”  Vi ser at vekkelsen førte til at de til og med måtte ordne opp i sine bokhyller. Slik hadde Herrens ord stor fremgang og fikk makt.

Vekkelse skaper dette rop: Hva skal jeg gjøre? (Ap.gj. 2,37) Her ser vi hva vekkelsestonen skaper i synderen, men vi må også stille spørsmålet: ”Ble dere omvendt da dere ble vakt?” Vekkelsestonen er Guds ord, lov og evangelium. Loven forteller hva vi er og har gjort, evangeliet forteller hva Gud har gjort.

Guds Ord i forsamlingen

Ordet er kvassere enn et sverd. (Heb 4,12) La Ordet få bruke sin makt på en selv. (Se Jes 55,10-11) Det er evangeliet som er Guds kraft til frelse. (Rom 1,16) Vi er Guds medarbeidere, det vil si vi arbeider sammen med Guds Ånd. Det er viktig at dette samarbeidet blir slik Gud vil. 1 Kor 3,10 formaner oss sterkt til at enhver ser til hvordan han bygger på denne grunnvoll. Johannes Solheim sa det slik: ”Når dere forkynner evangeliet, glem da ikke Jesus og forsoningen.” Evangeliet er det eneste som kan løse og frelse.

Gud har gitt oss sin Hellige Ånd som medarbeider, som vitne, som overhyrde og som nådens- og bønnens ånd. Han er med oss i samværene. Han er den som når inn til samvittighetene og skaper syndesorg og frelsesfryd. Det er Ånden som forklarer og tyder evangeliet og som setter synderen inn i samfunnet med Gud.

Arthur Kråkenes (foto Dagen 18.01.1985)

Predikantens plass

Det er Guds Ånd som skaper vekkelse, men hvor er predikanten i dette? Hva har predikanten å si og å bety? Det er viktig at han og hun lever i daglig fornyelse, at han ikke har forlatt den første kjærlighet. Predikanten må også ha den rette medynk for sjelene, han må eie ”gnisten”.

Hva vil det si å eie gnisten? Det kan ikke defineres. Gnisten er der. Det er en nådegave. Samtidig er det å være lukket inn i Jesu kjærlighet og smerte. Vi kan miste gnisten ved synd, sløvhet, predikanthovmod osv.

Vekkelsens retning

Vekkelsen er alltid rettet mot menneskets samvittighet, for det er i vår samvittighet Gud møter oss. Det kjennes som et stikk i hjertet. (Ap.gj. 2,37) Samvittigheten og viljen er vanskelig å få tak i. men Ordet selv, født i et fattig og brennende hjerte når inn.

Går ordet fra forstanden, når det forstanden. Det går fra følelse til følelse, fra hjerte til hjerte. Våre tilhørere må bli såret slik at de flyr til Hans sår. ”Forkynn synden når du taler om synd.” (Tormod Vågen) Moses forkynte Guds tale til folket og sa at de var et hardnakket folk.

Synd er ikke å tale om djevelen og helvete. De er der! Men å tale om synd er å peke på vantroen, syndens egentlige vesen. (Joh 16,9) Den som ikke makter å tale om synd med kjærlighet for synderen, bør la det være. Apostelen Paulus sier i Rom 9,2 når han taler om sitt folk, at han har ”en stor sorg og stadig lidelse i sitt hjerte.” Vi sikter altså feil når vi når følelsene og forstanden, men ikke når samvittigheten.

Mal Kristus korsfestet

I forkynnelsen skal vi male Kristus korsfestet. (Gal 3,1) Loven må hente lys fra evangeliet, den store utløsningen på korset. Ingen kan forkynne evangeliet uten å eie en frigjort ånd. ”Jeg forkynte evangeliet med en bunden ånd, men med ingen virkning.”(Tormod Vågen) En åpenbaring må til for å se lyset og å bli frigjort.

Forkynnelsen i dag

Det er mye snakk om omvendelse, men lite til omvendelse. Forkynnelsen er mye preget av ”oss” og ”vi”. Nei!: Du er mannen! Du må omvende deg! Adam hvor er du? Hva har du gjort? Slik er vekkelsestonene.

Mange følte seg frelst og fri der de satt og lyttet til budskapet. Forkynnelsen hadde kontakt med sjelene.

I samtalen etter foredraget kom Kråkenes med noen utfyllende kommentarer:

• ”Psykisk smitte” er noe som også følger med i vekkelsestider. Derfor må vekkelser ha åndelig styring. Prøv om de nyomvendte vil høre Guds ord, før du får dem på kne.
• Det gjøres en stor synd når det sies at de som har bøyd seg, gitt seg over til Gud, er frelst. Det er Ordet som skal skape frelsesvissheten.