Bedehusets sangbok inneholder 94 sanger under overskriften «vekkelse og omvendelse». En av disse er skrevet av offiseren i Frelsesarmeen August Zachariassen.
Murmester August Zachariassen satt i godstolen ved vinduet i stua si og så ut over sjøen. Det var St. Hans kveld og ved strandkanten var det samlet en stor folkemengde, og de oppførte seg ikke bra. Det var mye fyll og bråk, som det pleide være på midtsommerkvelden. Mens August så på folkelivet, fikk han inspirasjon til å skrive noen verselinjer. Sangen han fikk var slik:
Denne sangen ble snart kjent i vide kretser, og ble sunget på bedehus, ikke minst i vekkelsestider. Jeg husker selv fra mitt barndoms bedehus, at denne sangen ofte ble sunget. Nå synges den ikke mere, og skillet mellom kristne og «verden» er ikke lenger tydelig. Hvem var så forfatteren av denne sangen?
Murmester og Frelsessoldat
Sven August Zachariassen ble født i Gjerpen ved Skien 18. juni 1883 og døpt i Gjerpen kirke 19. august. Foreldrene var murer Andreas Zakariassen og Marie Stine Johannesdatter. Som ung ungdom dro han til sjøss, og var også i Amerika i perioden 1900-1905. Vel tilbake til Gjerpen begynte han i lære i farens bedrift, og fikk fagbrev og ble senere murmester. I 1915 stiftet han sin egen murmesterbedrift i Brevik.
29. oktober 1910 ble han gift med Astrid Amundsen fra Skien, som var åtte år yngre enn August. De bosatte seg etter hvert i Storgaten 23 i Brevik, og her fikk de tre jenter i perioden 1912-1920. Det var altså samme året som yngste datteren ble født, at August skrev sin mest kjente sang. Han har skrevet flere sanger både før og etter denne, men «Farvel du brede strede» er den absolutt mest kjente av hans sanger.
Sangen vitner om en som har funnet ankerfeste utenom seg selv. «Det kostet Jesu dyre blod å frelse meg en dag.» Falske drømmer om ære, gods og gull, hjelper ingenting «mot gravens svarte muld, mot nattens dype mørke og høstens kalde vind, som feier visne blader på kirkegården inn.» Nei, han søker hjelp hos vennen Jesus. «Han tok min tunge byrde, han stillet stormens jag. Det kostet Jesu dyre blod å frelse meg en dag.»
Familien Zachariassen var aktive i Frelsesarmeens forsamling i Brevik. August var spesielt glad i barna, og hadde samlinger for barna i heimen i mange år. Her fortalte han fra Bibelen, og lærte dem å synge og spille. Han ble tidlig leder i forsamlingen, og hadde graden sersjantmajor. I følge frelsesarmeen.no tilsvarer dette styremedlem eller «eldste» i forsamlingen. I 1939 meldte Krigsropet at August var blitt sekretær for et nyopprettet «brødreforbund» i Brevik, og konkluderer med at «det er gledelig at forbundets ledelse er lagt i sikre hender.»
Ordfører for NS
9. april 1940 brøt krigen ut i Norge. De aller fleste fra kristen-Norge havnet i opposisjon til tyskerne og Nasjonal Samling (NS). Men noen så nazismen som en redning for Norge. Den mest kjente var kanskje presten Simon Slettebø fra Egersund, som skiftet navn til Sigmund Feyling som ungdom. Feyling var en periode lærer ved Indremisjonens bibelskole i Bergen, Han var venn av Tormod Vågen og var også en periode formann for Rogaland Israelsmisjon. Han ble utdannet teolog, og meldte seg inn i NS høsten 1940. Han ble ekspedisjonssjef i NS regjeringen, og den som hadde størst innflytelse på kirkepolitikken til NS under krigen. Etter krigen ble han dømt til fengsel i 15 år, men slapp ut etter to år. Han og kona gikk etter krigen i NLMs forsamling Misjonssalen i Oslo.
Også August Zachariassen og hans familie så på NS med positive øyne. Da de norske biskopene sendte ut sitt hyrdebrev mot NS, tok han til motmæle i avisen Den Nye Tid 11.03.1941. Her skrev han at han så på NS sitt program som en vårvind han hadde lengtet etter, og at dette programmet var et vern for kristendommens grunnverdier. «En kamp for de fattige og arbeidsløse og som vil sette bom for gullets tyranni. Mot klassekamp og hat og rangsforskjell.» Han fortsatte med at hvis han ikke hadde gått «inn for dette, ville jeg sviktet mitt løfte til min Herre og Gud.»
Så fortsatte han med å anklage Frelsesarmeen, for å ha sluttet seg til biskopenes hyrdebrev. Han avsluttet innlegget sitt slik: «Jeg ser hvorledes Vår Frelsers sinnelag råder i de bekjennende kristnes hjerter i dag, kristne som jeg regnet som brødre og søstre, de snur ansiktet en annen vei når de går forbi mig på gaten, og den samme behandling får min hustru og mine barn. -Men hva står det om Jesus. Han var en for hvem man skjulte sitt åsyn. Es. 53. Bagler-bispen røkter sitt kall.»
I en artikkel i Nordisk Tidende i Brooklyn 27. mai 1943, omtales Zachariassen som «nazist, men relativt moderat.» Men i et leserinnlegg i Porsgrunn Dagblad 5. juli 1944 var tonen fra Zachariassen betydelig skjerpet. Han skrev blant annet: «Likesom det tyske folks fører, Adolf Hitler, er oppreist av Gud for å stå imot det jødisk-bolsjevikiske uhyre, så ble vår Fører Vidkun Quisling gitt vårt folk. Gud står aldri fast for menn når han trenger dem.» Han fortsatte med å sammenligne NS sitt partiprogram med «Bolsjevismen og det jødisk-kapitalistiske program». Dette siste karakteriserte han slik: «Bort med Gud, familieliv og utslettelse av den europeiske kultur og guden Mammon i høysetet.» Han avsluttet med å si at det norske folk hadde kun disse to valg, NS eller bolsjevikene og utfordret: «Velg i dag hvem du vil tjene!»
August ble medlem av Bytinget i Brevik i 1941 og ble varaordfører kort tid etter. Våren 1942 rykket han opp til ordfører, et verv han hadde til krigens slutt. Også kona var medlem i NS, og hun var økonomileder i Brevik NS. Av Breviks 2400 innbyggere, var 33 medlemmer av NS. Så snart krigen var over, ble både Astrid og August Zachariassen arrestert, sammen med en av døtrene. Astrid fikk en dom på 21 dagers fengsel og kr.500,00 i bot. Hvilken dom August fikk, har jeg ikke funnet ut. Men bystyret i Brevik vedtok i desember 1945 at August skulle ilegges et erstatningsansvar overfor kommunen på kr.30.554,28. Han ble også ekskludert som medlem av Brevik Håndverkerforening, hvor han hadde vært formann under krigen.
Alt tyder på at Astrid og August Zachariassen fortsatte å gå i Frelsesarmeen også etter krigen. I november 1945 feiret Frelsesarmeens Fengselsforening i Langesund 10 års jubileum. Krigsropet refererte fra festen, og nevnte at det var hilsen fra fru Zachariassen, «som har vært nestformann i disse ti årene.» August Zachariassen levde i elleve år etter krigen. Han døde i Brevik 22. november 1956. I dødsannonsen sto det at han «gikk hjem til herligheten hos Gud».
Sangen til August kom inn i bedehusets Sangbok etter krigen. Den første tiden sto det at forfatteren var ukjent. Hvem forfatteren var, ble avslørt gjennom en artikkel i Dagen i 1965 av lærer Johannes Dahl. En kjenning av Dahl hadde vært på et møte i Frelsesarmeen i Brevik og der hadde han nevnt denne sangen. Etter møtet kom Astrid Zachariassen fram til han og sa at det var mannen hennes som hadde forfattet sangen. Hun presenterte seg ikke, men taleren kontaktet i ettertid Frelsesarmeen i Brevik og fikk bekreftet navnet.
Kilder
C. S. Schilbred: Brevik
gjennom tidene 2 (1974)
Johs. Dahl: «Farvel du
brede strede». Artikkel i Dagen 18.06.1965
Dagen.no
Digitalarkivet.no
Nasjonalbiblioteket.no
Wikipedia.no
