I morgen kan det være for sent

 

Er du frelst? Blir du med til himmelen om Jesus kommer igjen i dag?

Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter. Hebr 3,7-8

På 70-tallet var det en artist som bodde i Strand som het Stanly Jakobsen. Han ble landskjent med ei vise: "I morgon, i morgon, men ikkje i dag. I dag, ja, i dag gjør eg ikkje det slag". Det var treffende for mange oss, både i hverdagslige ting og i vårt forhold til Gud. Det er så lett å utsette ting, skyve ting foran.

 

Men i Guds rike heter det ikke «i morgon», men det heter i dag! Ingen av oss vet om får flere dager. Derfor sier Jesus: I dag om du hører min røst, så forherd ikke hjerte ditt.

Brorson skriver så sterkt i ei av sine salmer: Nr.175 v1-2:

I dag er nådens tid, I dag er Gud å finne,

Nå kan alvorlig flid Hans milde hjerte vinne.

Opp, opp til angers gråt Og etter Jesus jag,

Men snart - det er mitt råd - Nå heter det i dag!

I dag begynn, og spar Det ikke til i morgen. 

Hva morgendagen har Å bringe, er forborgen.

Kan hende klokken slår I dag sitt siste slag –

Nå leges sjelesår, Nå heter det i dag!

I ei kristen vise blir faren med å utsette avgjørelsen om sitt gudsforhold tatt opp. Visa begynner slik: "Nei, ikke ennu sa en liten gutt, når jeg blir voksen skal jeg meg omvende!...." Gutten ble voksen og utsatte avgjørelsen til han ble gammel og syk. Til slutt ble det for sent.

Det er mange som tenker som denne gutten. De hører Guds kall, men forherder sitt hjerte. Derfor sier Jesus nå i dag: Om du hører Jesu røst til frelse, så svar han ja i dag.

Jesus innbyr deg i dag: Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren; om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull. Jes1,18

Visdomsord fra Wisløff

Carl Fr. Wisløff på talerstolen (foto: dagen.no)

 

I 1978 gav Carl Fr. Wisløff ut boka «Utvelgelsen i Kristus». I denne boka «legger jeg fram det jeg aller helst vil ha sagt», skriver han i forordet.

Guds ord ber oss om å gi akt på de som har gått foran. Carl Fr. Wisløff var en vis mann som har betydd mye for norsk kristenliv i det 20. århundre. Mye av det han har skrevet kan vi med stort utbytte legge øre til også i vår tid.

Under følger noen sitat fra ovennevnte bok (Lunde 1978) til ettertanke.

Utvalgt?

Gud har ikke bestemt visse mennesker til å gå fortapt. Hans nådevilje gjelder alle. 1 Tim 2,4. Og nådens vei heter Jesus Kristus. Grunnen til at han valgte meg og deg, vi som tror på Jesus, den grunnen ligger ikke i deg og meg. Det er ikke sånn å forstå at Gud lette til han fant noen som var sterke og utholdende nok, fromme og troende nok til å bli frelst. I så fall var aldri jeg blitt frelst. Nei, han valgte Jesus Kristus som vei til frelse. Da kan jeg kjenne meg forunderlig trygg, når jeg tenker på Guds nådevalg.

Evangeliet og moderne tankegang

Det er en forferdelig misforståelse ute og går. Den finnes blant prester og kristne lekmenn. Misforståelsen er den at man tenker: Hva kristendom er, det vet vi godt, men det moderne menneskes tankegang, ja det er en vanskelig sak å bli klar over. –Derfor bruker man ikke mye tid på å granske Guds ord og grunne på evangeliet, det er mer om å gjøre – tror man – å følge godt med i bøker og tidsskrifter for å lære det moderne menneskets tankegang å kjenne.

Her har man satt tingene fullstendig på hodet. Hvordan det moderne mennesket tenker, er egentlig ikke særlig vanskelig å få tak i. For vi er jo moderne mennesker alle sammen, og vi snør jo omtrent ned av inntrykk fra avviser, radio og TV. Vi er alle mye mer påvirket av vår tids tankegang enn de fleste er klar over, og «tidens tankegang» passer dessverre bare så altfor godt med våre hjerters medfødte innstilling.

Men hva evangeliet er, det er i grunnen en fremmed og ukjent sak for vårt hjerte, slik det er av naturen. Å, det er ikke snart gjort å bli grundig kjent med evangeliet.

Frelse ved tro

Det er de som Jesus kjennes ved, som blir frelst. Ingen blir frelst på grunn av sin forventning, sin våkenhet – sin interesse for de siste ting eller annet slikt – enda så viktig dette er. De som blir frelst, blir frelst ved sin tro.

Bibelsk vekkelse

Over alt hvor det er sunn bibelsk vekkelse, der vil disse to ting finnes: Syndenød og frelsesfryd. Det kan arte seg svært forskjellig rent psykologisk, det er klart. Men er ikke nøden over synden der, og finnes ingen glede over å være tatt til nåde av Gud for Jesu skyld, så er det ikke sann vekkelse som opptrer. Men det er en tredje ting som hører med, og det er vitnetrangen.

Profetisk tale

Han (Hugo Odeberg) sier: «Den ekte (nytestamentlige) profet kan nærmest sammenlignes med en åndsbåren predikant, som har evnen til å utlegge Skriften slik at dens rikdom på skatter blir tilhørerne til del. Profetenes forkynnelse var sikkert en preken i hvilken de hellige skrifters ord ble flittig utlagt og tolket og anvendt på den aktuelle situasjon.» Så langt Odeberg. Han var en mann med stor tillit blant Guds folk i Norden. Jeg tror det han her sier er rett og sant.

Djevelens tale

La oss huske at ikke alle døde er salige. Guds ord sier: Salige er de døde som dør i Herren heretter! Åp 14,13. Djevelen ville helst gjøre den setningen litt kortere, han sier: Salige er de døde. –Guds ord sier: Det er ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. Rom 8,1. Djevelen setter punktum for tidlig, han vil ha oss til å tenke: Det er ingen fordømmelse.

Ut av saltbøssa?

Dette bildet med saltet blir ofte misbrukt. Folk sier: Saltet skal ikke ligge i en bøsse for seg, det skal blandes inn i grøten så det gjør nytte for seg. Og slik er det jo så sant som det er sagt – om grøt. Men det stemmer ikke når det gjelder de kristne, hvis man dermed mener at de troende skal følge verdens barn i tanker, meninger, livsstil og fornøyelser. Det er forskjellen mellom saltet og alt det blir brukt til, det er denne forskjellen som er poenget i lignelsen. Og Bibelen har nok av formaninger til de troende om å «ferdes i frykt så lenge som dere lever som utlendinger her». 1 Pet 1,17

Ulike syn på endetiden

Jeg har lovet meg selv at jeg ikke skal bli usams med noe kristent menneske om noe som har med de siste ting å gjøre. La meg bruke et billede: Jeg tenker meg at en norsk gårdbruker har fem sønner som har reist til Amerika, hvor de har slått seg opp. Så skriver gamlingen og ber dem komme hjem en tur. Jeg har bygget om husene nå, sier han – kom og se hvordan vi har det. Vel, så sitter de fem karene en dag på Amerikabåten med fars brev mellom seg. Jeg tenker han har gjort det slik, sier den ene, for se hva det står her. Nei, mener du det, sier den andre, les her så skal du se det er ment annerledes. –La oss ikke bli uenige om dette, sier en tredje, for nå er vi snart hjemme, så får vi se! De siste ting er ikke av de trossannheter som frelsen er bygget på. Her må vi kunne se forskjellig på det. La oss snakke om det mens vi er på reise – for snart skal vi få se hva som skjer!

Usunn svartmaling

Vi kjenner sikkert alle den slags forkynnelse som går ut på å skjenne på de kristne og holde alle våre synder og forsømmelser opp for oss. Vi kan så visst trenge tukt og formaning, ingen tvil om det. Men det merkelige er at noen later til å mene at slik skjennepreking er den riktige vei til å fremme et sant åndelig liv. Og neste enda merkeligere: Det later til å være mange som likefram nyter å bli kraftig dømt og tuktet fra prekestolen. På hjemveien etter en riktig kraftig konfrontasjon med all vår elendighet, sier man: Var det ikke alvorlig – ja, var det ikke godt? Det er ikke slik det skal være! Det første og viktigste for min helliggjørelse er at jeg kan vite med ydmyk takk og glede at jeg er et Guds barn tross all synd og svikt – fordi jeg hører Jesus til.

Hvordan bli en sunn og sann kristen?

Hvordan kan jeg bli en sunn og sann kristen? Svaret kan gis kort og knapt ut fra Guds ord. Å være en kristen i vekst og helliggjørelse, det består i at samvittigheten er fri – men kjødet bundet….

I frelsens sak skal jeg ikke vite av noe annet enn Jesus Kristus og han korsfestet. I mitt daglige arbeid skal jeg ikke vite av noe annet enn min kristne plikt. Samvittigheten fri – det gamle menneske bundet. Det er selve hemmeligheten med et sunt og sant kristenliv.

 

Vil du lese mer av CFW sin forkynnelse, finner du fra tid til annen bøker av han i NLM Gjenbruk sine butikker. Det er også mange taleopptak lagt ut på internett.

Rådsmøtet svekkes?

Rådsmøtet 2008

 

Under NLMs generalforsamling i 1997 skjedde en viktig endring i organisasjonens styringsstruktur. Rådsmøtet ble da øverste myndighet i lærespørsmål.

Bakgrunnen for det som skjedde var en lang og opprivende debatt i organisasjonen om det såkalte tjenestedelingsprinsippet. Det vil si Bibelens tale om at Gud har ordnet noen tjenester i menigheten som kvinner skal få slippe å inneha. Det gjelder hyrde- og læretjenester.

Den saken som var debattert i organisasjonen siden opprettelsen, var hvorvidt kvinner skulle ha stemmerett i generalforsamlingen eller ikke. NLM har sett på GF som den øverste myndighet i alle saker. Derfor har GF vært regnet som det øverste hyrde- og læreorgan i organisasjonen og av den grunn har kun menn vært stemmeberettiget. I 1997 frasa GF seg den øverste myndighet i lærespørsmål og overførte denne avgjørelsesmyndighet til Rådsmøtet. Rådsmøtet består kun av menn, mens GF ble åpnet for kvinner.

Rådsmøtet har historisk vært en samling av ledere fra de ulike kretsene i NLM og HS. Dette møtet var samlet i forkant av hver GF for å gi råd til HS i viktige saker. Dette gjaldt først og fremst saker som HS skulle fremme for GF. Vedtak i Rådsmøtet har hatt stor betydning i organisasjonen, men møtet har ikke hatt noen formell myndighet før i 1997. Etter 1997 er altså Rådsmøtet NLMs generalforsamling i prinsipielle læresaker. «Rådsmøtet fatter endelig vedtak i lærespørsmål av prinsipiell karakter..»(Grunnreglene §14)

Rådsmøtet 2011 (foto vl.no)

 

Mot slutten av 1980-tallet oppsto en opprivende debatt i NLM om selve tjenestedelingsprinsippet. Lærere ved Fjellhaug misjonsskole hevdet at vi i vår tid ikke nødvendigvis var bundet av Bibelens lære på dette punktet. Denne striden endte med at HS utarbeidet et hefte «Kvinners tjeneste i den troende forsamling» som ble godkjent av HS i februar 1991 og av GF i juli samme år. Her slås det uttrykkelig fast at NLM kjenner seg forpliktet på Bibelens lære også på dette punktet og heftet angir noen konkrete konsekvenser det får for organisasjonen.

I 2011 la HS fram for Rådsmøtet til høring et foreløpig utkast til revisjon av dette dokumentet. Høringsutkastet ble senere endret noe og deretter vedtatt av HS. Dette var den prinsipielle delen. HS vedtok en stund etterpå et dokument med praktiske konsekvenser av det reviderte dokumentet.

Jeg har tidligere på bloggen gitt uttrykk for min skuffelse over det reviderte vedtaket HS har gjort. Dette gjelder først og fremst de praktiske konsekvensene. Det åpnes nå bl.a. for at regionstyreformann og nestformann kan være kvinner. Forbudet mot samarbeid med kvinnelige prester svekkes, nesten alle stillinger på hovedkontoret åpnes for kvinner, det samme gjelder lederstillinger på misjonsmarkene. Min opplevelse av det reviderte vedtaket i tjenestedelingssaken er at vi sitter igjen med fine formuleringer nesten uten praktiske konsekvenser.

På denne bakgrunn er det vanskelig å forstå at HS ikke la denne saken fram for Rådsmøtet for endelig vedtak. Det var GF som gjorde det endelige vedtak angående prinsippdokumentet i 1991. Da må det også være GF(i dette tilfelle Rådsmøtet) som må vedta endring av sitt eget vedtak.

Siden HS valgte selv å fatte endelig vedtak i denne saken, kan en undres om vedtaket om å overføre GF-myndigheten i lærespørsmål fra GF til Rådsmøtet er uten praktiske konsekvenser. HS tar alle slike avgjørelser selv. Rådsmøtet fortsetter som før 1997, som om vedtaket det året ikke har noen praktisk betydning.

I praksis er vi da tilbake til HS sitt flertallsforslag ved GF i 1988. Da foreslo flertallet i HS at lærespørsmål skulle avgjøres av HS og GF åpnes for kvinner: «Hovedstyret har det overordnede læreansvar innen organisasjonen.»  Dette forslaget ble imidlertid avvist av daværende GF.

Jeg mener det nå er tid for å klargjøre Rådsmøtet myndighet i organisasjonen vår, og dette innlegget er tenkt som et innspill i den debatten.

Trossamfunn i NLM

Fra GF 2012

 

Det pågår for tiden en høringsrunde rundt om i landet, der NLMs hovedstyre ber misjonsfolket om råd hvorvidt det skal opprettes et trossamfunn i NLM.

Saken var oppe til behandling på GF i 2009, men saken ble da utsatt. Mange ventet at saken skulle komme opp igjen på GF 2012, men hovedstyret valgte å vente til 2015. Nå er de i gang med å forberede saken for neste års GF, og høringsmøtene er en del av disse forberedelsene.

Et samlet HS anbefaler at det opprettes et trossamfunn i NLM. To alternativer blir drøftet. Det ene er opprettelsen av ei egen frikirke(maksimumsløsning), mens det andre alternativet er et trossamfunn som kun er et medlemsregister uten noen egen aktivitet utenom NLMs ordinære foreninger og forsamlinger (minimumsløsning). En lignende ordning som den siste har Frelsesarmeen og Indremisjonsforbundet innført. NLMs hovedstyre anbefaler en slik minimumsløsning.

Personlig ser jeg ikke noe behov for å stå som medlem i noe trossamfunn. Jeg er utmeldt av Den norske kirke, men har ikke melde meg inn i noe annet trossamfunn. Ut fra Guds ord er kirken Guds folk. Den er en åndelig størrelse, ikke noen ytre organisasjon. Jeg er med i NLM og slutter meg til de bekjennelsesskrifter NLM er forpliktet på. Noe mer enn det ser jeg ikke at det er behov for.

I 2009 stemte jeg for en utsettelse av saken. Jeg var imot opprettelsen av et trossamfunn etter minimumsløsningen, fordi mange ting var usikkert rundt dette da. Nå har vi erfaring fra bl.a. ImF, som tilsier at det ikke er noen stor tilstrømning til deres «register-trossamfunn».  Deres kirkesamfunn har heller ikke fått noen konsekvenser for det vanlige arbeidet på bedehusene.

Av hensyn til dem i NLM som ikke kan stå i Den norske kirke og som føler et behov for å stå registrert i et trossamfunn, vil jeg denne gang støtte HS sitt forslag om opprettelse av et slikt «register-trossamfunn». De som ønsker det kan da stå registrert i NLM-trossamfunnet, men all aktivitet skjer gjennom NLMs foreninger og lag som før. Personlig vil jeg derimot ikke melde meg inn i et slikt register.

 

 

Vi venter på vekkelse

Illustrasjonsfoto.

 

Guds barn ber om og lengter etter vekkelse, ei tid der folk skal begynne å søke Gud og rope om frelse for si sjel.

Vi har hatt mange vekkelser i Norge opp gjennom tidene. Spesielle tider der Gud gjestet oss med mange og stor vekkelser der hele bygdesamfunn ble snudd opp ned. Slike tider er også kalt for besøkelsestider. Tider der Gud på en spesiell måte gjester et folk.

 

Vekkelsen ved Hans Nielsen Hauge er kanskje den mest kjente besøkelsestid i landet vårt. Folk ble frelst i store mengder, der han for fram med vitnesbyrdet om Jesus. I Rogaland er kanskje vekkelsene ved Svend Foldøen på begynnelsen av 1900-tallet mest kjent. Vekkelsen gikk fra bygd til bygd og hundrevis ble frelst.

Men ut over 1920-tallet ble det på ny åndelig mørkt. Vekkelsene stilnet og få ble frelst. Ludvig Hope var en av de mest kjente lederne i bedehus-Norge på den tiden. Han hadde selv stått i mange vekkelser, men nå var mismotet begynt å få overhånd. Det gikk så langt at han sendte oppsigelse til NLMs hovedstyre, men den ble ikke tatt til følge. I 1924 holdt han en tale, der han skildret noe av mørke som var seget inn over landet:

”Men når me nå legg øyra til folkesjela i Noreg, kva høyrer me då? Frå universitetet og frå mange preikestolar høyrer me at Bibelen er ikkje Guds ord, at Jesus var berre eit menneske, at alle religionar i sin inste grunn er noko nær like.

Frå mange skulestover vert det klaga over at borna får høyra for mykje om Gud og om kristendomen, og ikkje so få av våre lærarar ropar ut i sitt blinde mod at kristendomen gjerd dei små meir vondt enn godt.

Samstundes veks det opp i folket ein stor skare som klær seg i silke og lever som svin; dei forpestar samfunnet med sine sleipe tunger, sine ureine pennar og sitt heidenske liv.  Det let seg visst ikkje nekta at millom dei rike og dei som vil vera fine, veks gudløysa og umoralen. Dei har rå til å løyna råskapen, so han sjeldan kjem klårt fram i dagen, men difor tærer han like sterkt og sikkert på folkelukka og livslukka.” (”Mot målet” s.335)

Mye av det Hope skildrer ligner på vår tid. Jeg kjenner på noe av den samme sorgen, at folket vårt vender seg bort fra Gud. Men 6-8 år etter Hopes tale kom vekkelsen likevel. Det ble ei ny besøkelsestid og mange ble frelst. Store vekkelser gikk over hele landet i 1930-årene.

Det er noe spesielt når Gud gjester ei bygd. Jeg fikk oppleve det som ungdom på Jørpeland i 1981. En møteserie som begynte i januar ble forlenget til april. Nesten 40 bekjente at de hadde tatt imot Jesus som sin frelser og mange av disse ble bevart i troen. Hele bygda snakket om det som skjedde. På ferja og i butikker var vekkelsen samtaleemne. Folk som aldri hadde vist seg på bedehuset før, kom plutselig og overgav seg til Jesus.

Kan det samme skje i vår tid som skjedde på Hopes tid og på Jørpeland i 1981? Vi må sukke og be om det, selv om jeg må innrømme at menneskelig sett ser det mørkt ut. Vi må ikke glemme at Gud og Guds Ånd er den samme og Guds Ord er det samme. Middelet for vekkelse er det samme som før: «Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord.» Rom10,17 Det står om en evighet i himmelen eller i fortapelsen.

 

La oss ikke slutte å forkynne. La oss ikke slutt å be. Så er det kun Gud ved sin Ånd og sitt Ord som kan gi frukt. Og han er mektig.

 

 

 

Dommens dag

 

For noen år siden hørte jeg NRKs korrespondent i Israel skildret stemningen i landet på den tiden. Hun sa følgende setning: Jødene sier de opplever det som om hele verden er imot dem! Det er som et ekko av Guds ord. I de siste tider skal nemlig alle vende seg mot jødene.

Guds ord sier mye om hva som skal skje på jord før Jesus kommer igjen for å dømme levende og døde. Det som skjer med Israel er et viktig tegn på at Jesus kommer snart. Andre tegn som Bibelen nevner er at mange falske messiaser skal stå fram. Vrang lære skal bre om seg som aldri før. Guds folk skal oppleve store forfølgelser og evangeliet skal nå til jordens ender.

Mye mer kunne vært nevnt, men vi forstår ut fra Ordet at tiden er veldig nær for at Jesus skal komme igjen. Hva skjer da? Da skjer ett av to: «Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv. Matt 25,46

Fortapelsen

Når livet her på jorda er slutt, skal Jesus stå fram og dømme levende og døde. Menneskene er evighetsvandrere. Livet er ikke slutt når du legges i grav. Det er et liv også etter døden. Guds ord sier at da skal menneskene deles i to flokker.

Det er ikke slik at vi skal stå i ei lang rekke og dømmes en for en etter lange forhandlinger med dyktige advokater. Nei, det skjer i ett nu. Når Jesus kommer igjen skilles menneskene i to flokker. Som sauene og geitene samles hver for seg, skal de frelste og de fortapte samles hver for seg.

 

Hva blir så framtiden for de som går fortapt? «Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort fra meg, dere forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler!» Matt 25,41. Det er et veldig alvorlig budskap. Gud hadde planlagt en himmel for alle mennesker. Men når satan fikk overtale mennesket til synd, fikk vi djevelen til far. Den som ikke tar i mot frelsen gjennom Jesus og hans soning for våre synder, må følge med djevelen og hans engler til den evige pine. Det er ufattelig å lese.

Det er derfor et veldig alvor Gud legger inn over oss. Ingen av oss vet om vi får noen flere dager eller om vi enda får mange år. En ting er sikkert - vi skal alle en gang inn i evigheten og da er der bare to utganger.

Oljeberget. "På den dag skal hans føtter stå på Oljeberget,

som ligger midt i mot Jerusalem i øst." Sak 14,4

 

Himmelen

Hva så med de som blir frelst? De får høre noen herlige ord: «Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere min Fars velsignede! arv det rike som er beredt dere fra verdens grunnvoll blev lagt!» Matt25,34

For Guds folk er det en evig himmel i vente. Jesus har gjort i stand en evig salighet for sine. Den var tenkt for alle mennesker, men ved syndefallet vendte vi oss bort fra Jesus og hans himmel. Men Gud sendte selv Redningsmannen til jord.

«For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv;» Joh3,16 På grunn av dette Jesu frelsesverk skal Guds folk få arve Guds rike, himmelen.

Hvordan blir det så i himmelen? Vi får et lite glimt i Bibelens siste bok: «Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem. De skal ikke hungre mere, heller ikke tørste mere; solen skal heller ikke falle på dem, eller noen hete; for Lammet, som er midt for tronen, skal vokte dem og føre dem til livsens vannkilder, og Gud skal tørke bort hver tåre av deres øyne.» Åp 7,14-17

Tenk for en framtid for Guds folk. Det skulle glede og styrke oss i livet her på jord. Kun ei kort tid så er vi framme, "hva gjør det da om solen har oss brent". Uansett hvor godt vi har hatt det her på jord, er det ingenting som kan måle seg mot det vi har i vente.

Salighetens grunn

Hva er det Guds ord sier skal være "salighetens grunn"? Hvordan kan et menneske nå dette herlige mål, himmelen? «Den som har Sønnen, han har livet; den som ikke har Guds Sønn, han har ikke livet.» 1 Joh5,12

Jesus er veien, sannheten og livet. "Kristus død for mine synder. Oppreist i fra dødens blund. Levende for meg i himlen. Det er salighetens grunn" (TB) Jesus har ordnet alt som skal til for at du kan nå himmelen. Han har sonet synda di og levd ett fullkomment liv i ditt sted. Hvis du tar imot dette i tro, er du frelst. Det er ikke dine gjerninger det kommer an på, men hvordan ditt forhold til Jesus er.

Har du tatt i mot Jesus i tro, skal du ikke bli dømt på dommens dag, men få høre fra Jesu munn: Kom hit, du min Fars velsignede! Arv det rike som er beredt for deg fra verdens grunnvoll blev lagt!

Hvilken flokk tilhører du?

Hvilken flokk hører du til. Er du på vei mot himmelen, eller har du enda ikke fått orden på din frelses sak? Jesus innbyr deg i dag: «Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren; om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.» Jes1,18

Himmelsk mat eller....?

 

Ikke noe mat er mer himmelsk enn evangeliet. Det er en mat som kan frelse, lege og bevare. Denne maten finnes i overflod, men det er så få som bryr seg om den.

Jeg er livets brød

Jesus sammenlignet seg med mannaen i ørkenen. Manna var den maten som Gud gav Israelsfolket de 40 årene de vandret i ørkenen fra Egypt til Israel. Det som gir et menneske evig liv, og holder en kristen i live på veien mot himmelen, er ordet om korset.

Dette er virkelig himmelsk mat. Tenk en som er evig fortapt på grunn av synda, får en fullkommen frelse helt gratis. Gud selv sendte sin Sønn til jord for å ta straffen og domen for dine synder. Han gav sitt liv på korset. Han ble rammet av Guds vrede over di synd, og du får gå fri. Gjennom hele sitt liv levde han fullkomment i tanker, ord og gjerninger. Dette liv gir han deg, slik at du står rettferdig for Gud, som om du aldri har syndet.

Hvordan serveres maten?

Hvor og hvordan serveres så denne himmelmaten? Det gir giveren selv svar på i sitt ufeilbarlige ord, Bibelen. Der står det hvordan Gud fant det for godt å ordne med serveringen:

For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft; …For ettersom verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, var det Guds vilje ved forkynnelsens dårskap å frelse dem som tror, 1 Kor1,18 og 21

Så kommer da troen av forkynnelsen en hører, og forkynnelsen kommer av Kristi ord. Rom10,17

Han skal tale ord til deg som du skal bli frelst ved, du og hele ditt hus. Apg11,14

Skal et menneske bli frelst, må det høre evangeliet forkynt. Så bruker Den hellige ånd det forkynte Ord til å frelse den som tror. Hvordan skal et kristent menneske bli bevart? På samme måte som det ble frelst, ved å høre evangeliet forkynt. Slik fant Gud det for godt å ordne med serveringen.

Mat-tyv

Ikke alle er glade for at denne himmelske mat blir servert. Djevelen gjør alt han kan for å få deg bort fra matbordet. For din gamle natur er den himmelske mat som gift. Derfor drar «gamleadam» og djevelen godt i lag.

Israelsfolket ble «inderlig lei denne usle maten» som Gud gav dem. Slik narres mange også i dag. Djevelen setter inn sitt angrep der maten serveres. Derfor er forkynnelsen av evangeliet en dårskap og et anstøt sier Guds ord.

Får ikke djevelen og din gamle natur deg bort fra forkynnelsen, prøver han å få forfalsket og uttynnet forkynnelsen slik at den mister sin kraft. Og mislykkes han også med det, prøver han å fortrenge forkynnelsens plass når Guds folk samles.

Annonseres det med helbredelsesmøtet, blir nok bedehuset fullt. Arrangeres det konsert, skjer det samme. Når ordet om korset forkynnes, samles kun en håndfull. Den maten er mange «så inderlig lei».

Hald du meg vakande her

Guds ord sier at det er en kamp å være en kristen. Ikke fordi det ikke er nok mat. Nei det er nåde i rikt mål, ja, nåde over nåde. Heller ikke fordi maten er «tungt fordøyelig». Evangeliet er så enkelt at «ikke dåren skal fare vill». «Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Sønnen har ikke livet.»

Men vår gamle natur hater denne maten. Den vil alltid det motsatte av det Gud vil. Den vil stadig finne på noe nytt for å få deg bort fra forkynnelsen av evangeliet. Og han har noen mektige kampfeller i verden og djevelen.

Profeten fikk beskjed fra Gud om å stå opp å spise, for ellers ville veien bli for lang for ham. Får djevelen føre oss bort fra Ordet, kan han siden føre oss hvor han vil, skal en ha sagt. I de siste tider før Jesus kommer igjen, skal mange føres vill på mange ulike vis. Og mange skal falle i åndelig søvn. Derfor trenger vi å be: «Hald du meg vakande her.»

Forkynn ordet

Paulus formante sin unge medarbeider Timoteus:

Jeg vitner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved hans åpenbarelse og hans rike; Forkynn ordet, vær rede i tide og utide, overbevis, irettesett, forman med all langmodighet og lære! For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster ta seg selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten og vende sig til eventyr. Men vær du edru i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste! 2 Tim 4,1-5

Her er et stykke himmelsk mat:

Ham som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud. 2 Kor 5,21

Takk for maten!