Minken og mennesket

Ill.foto: aftenposten.no

 

Nylig demonstrerte flere tusen mennesker mot pelsdyrnæringen i Norge, og for dyrs rettigheter. Engasjementet var stort, i følge flere medier.

Det var organisasjonen NOAH som var arrangør. På deres heimeside står følgende som organisasjonens formål: ”Dyr lever for sin egen del, og ikke for å brukes til mat, klær, eksperimenter eller underholdning. Derfor kjemper NOAH for alle dyrs rettigheter.”

Flere politikere og kjendiser stilte opp i demonstrasjonen. For meg er det uforståelig at de vil støtte opp om en organisasjon med et slikt spesielt syn på naturen. Hvis NOAH skulle få sin vilje gjennom, måtte vi avvikle alt dyrelandbruk og fiskerinæringen. Vi måtte blitt vegetarianere hele gjengen.

NOAHs tankegang er mer buddhistisk inspirert, enn inspirert av kristen tenkning. Etter kristen tenkning er mannesket satt over dyrene. Vi er satt til å forvalte naturen, noe som bl.a. innebærer bruk av dyr til mat og klær. ”Da sa Gud: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden.” (1 Mos1,26)

For meg blir det et stort paradoks at NOAH kjemper for dyrs rettigheter, men mangler engasjement for mennesket. Når så vi dem ta til motmæle mot det grusomme som hver dag skjer på våre sykehus? 15 000 ufødte barn blir drept i Norge hvert eneste år. Det er virkelig en mangel på rettigheter som er langt mer alvorlig enn minkens rett til å beholde sin pels.

Det er med en stor grad av ydmykhet jeg skriver dette. For i kampen for de ufødte barnas rett til liv, er det først og fremst vi kristne som har sviktet. 4500 gikk i tog til støtte for minken, en hustrig lørdagskveld. Nesten ingen går i tog for å støtte de ufødte barna. I valgkampene blir de ufødte barnas tragedie nesten ikke nevnt, selv fra parti med kristennavn. Gud sier: ”Du skal ikke slå i hjel?” Dette gjelder mennesket, ikke minken.

Når skal vi våkne? Når skal vi innse at vi holder på å ta livet av vår egen befolkning? Hvordan kan vi tilta oss en rett til å avgjøre liv og død for små barn? Hvorfor har vi laget en lov som setter mor i en forferdelig situasjon? En situasjon som fører til at mange av kvinnene som skulle vært mødre, i stede får psykiske problem. Det er på høy tid at vi gir alle barn rettsvern, også de ufødte!