Profeten Jeremia hadde nød og omsorg for
sitt folk Israel. De aller fleste ville ikke ha noe med Jesus å gjøre. Han
gjorde seg til ett med folket.
Sommeren er forbi, høsten er til ende, men vi er ikke
frelst. (Jer 8,20)
Jeremia levde i ei tid som
hadde mange likhetstrekk med vår. Folket ville ikke ha med Gud å gjøre. Det
samme ser vi også i Norge. Derfor har jeg ofte spurt meg selv når jeg leser
Jeremiaboka. Hvor der denne nøden i mitt liv?
Omsorg for de ufrelst
Jeg har møtt noen med Jeremias
sinnet. En av disse var gamle Nora i Tromsø. Hun bodde slik at hun hadde utsikt
over store deler av byen. Hver kveld brukte hun en time i bønn for byen. Hun
startet i nord og gikk sørover. Nevnte institusjoner og folk på navn. Når noen,
eller hun selv, ringte feil, var kommentaren hennes: ”Bare vi ikke kommer feil
på den store dagen!” Nå er Nora heime hos Jesus. Er det noen som har overtatt
hennes bønnekall?
Kallskrise
Når jeg kjenner på svikt og
mislykkethet i tjenesten, har jeg mer enn engang kjent på mismot og trang til å
gi opp. Er det nytteløst det vi holder på med i Guds rikes arbeid. Det er så få
som blir frelst!
Jeremia opplevde også
kallskriser. Han preika og formante, lokket og refset. Men det syntes så nytteløst.
Folket ville ikke høre. I en slik situasjon skriver han:
”Jeg tenkte: Jeg vil ikke mer
komme ham i hu og ikke tale mer i hans navn! Men da ble det i mitt hjerte som
en brennende ild, innestengt i mine ben. Jeg trettet meg ut med å tåle det, men
jeg maktet det ikke.” Jer 20,9. Asbjørn
Aavik kaller denne kallets smert for hellig uro. Lever du nær Jesus, vil denne
nøden for de ufrelste leve også i deg. Andre må få del i den herlige frelse jeg
eier. Kristi kjærlighet driver.
Opprør mot Guds ord
Jeremia levde ca 600 år før Kristus.
Han forkynte Guds ord i 70 år, uten å oppleve at mange tok imot. Det er en
dyster skildring han gir av det religiøse livet: ” Hva så? Dere stjeler, slår i hjel, driver hor, sverger
falskt og brenner røkelse for Ba'al og følger andre guder, som dere ikke
kjenner. Og så kommer dere og står fram for mitt åsyn i dette hus som er kalt
ved mitt navn, og sier: Vi er frelst! - og så vil dere fremdeles gjøre alle disse
avskyelige ting!” Jer 7,9-10.
Det som gjorde situasjonen ekstra
alvorlig var at prester og profeter gikk foran i gudsopprøret: ”Profetene
profeterer løgn, og prestene styrer etter deres råd, og mitt folk vil gjerne ha
det slik. Men hva vil dere gjøre når enden på dette kommer?” Jer5,31.
Vår tid er svært lik Tiden da
Jeremias virket. De som skulle være åndelige veiledere, er isteden veiledere
til avkristning og åndelig frafall.
Hva med evigheten?
Jeremias spør folket og
prestene: Men hva vil dere gjøre når enden på dette kommer? Dette spørsmålet
skulle runge ut også til det norske folk. Ikke som et slag, men som det
virkelig er, en nød!
Det er en ende på dette
livet. Hva vil vårt folk, hva vil du gjøre da? Sannheten er at da er det for
sent å gjøre noe. Har du ikke da din sak i orden med Gud, går du evig fortapt. Skal
noe gjøres med den saken, må det gjøres her i livet.
På denne mørke bakgrunnen, er
det sterkt å lese både innbydelsen og evangeliet her i Jeremaboka. ”Jeg vil
ikke se på dere i vrede. For jeg er nådig, sier Herren, jeg vil ikke være vred
til evig tid. Bare erkjenn din misgjerning, at du er falt fra Herren din Gud.” Jer
3,12-13.
Gud vil ikke at synderen skal
gå fortapt, men omvende seg og bli frelst. Når Jeremia må forkynne alvoret i
folkets situasjon, er det for at de skal se seg fortapt å søke frelse og nåde
hos Jesus.
Gud er nådig i Kristus
Hvorfor er Gud så god? ”Ja,
med evig kjærlighet har jeg elsket deg. Derfor har jeg latt min miskunn mot deg
vare ved.” Jer 31,3. Han elsker deg og
meg med en evig kjærlighet. Derfor lar han sin miskunnhet mot deg vare ved. Det
er ikke fordi du er spesielt elskbar. Nei, Han elsker fordi Han elsker.
Paulus fikk forkynne det
samme budskapet: ”Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for
oss mens vi ennå var syndere.” Rom 5,8.
Det er umulig å forstå. Vi må bare takke.
Tenk, den hellige Gud elsket
deg og meg så høyt at han gav sin eneste sønn, for at hver den som tror på Han
ikke skal fortapes, men ha evig liv. Jesu blod på korset vasker vekk hver
syndeflekk! Og dette får synderen ta imot ufortjent og av bare nåde!
Kom, for alt er ferdig
Det var Jeremia sin store
smerte at folket hans ikke var frelst. De forkastet nåden. Men han fortsatte å
kalle synderen til omvendelse. Det skal du og jeg også få gjøre. Enda er det
nådetid. Enda skal vi få si: Kom, for alt er ferdig!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar