Forherdelse

En gammel misjons-venn fortalte meg en gang om en opplevelse som hadde gjort sterkt inntrykk på han.

I sine unge år hadde denne misjonsvennen vært på et gamlehjem sammen med kona si. Kona hadde en kjenning som hun skulle besøke. Mens kona var inne på rommet til kjenningen sin, gikk mannen og pratet med andre eldre på gangen.

Han kom i samtale med en gammel mann. Denne mannen fortalte fra livet sitt, om opplevelser han husket fra tiden som lå bak. Etter ei tid spør så misjonsvennen denne gamle mannen, om han ikke har tenkt på evigheten. Om han ikke har tenkt på å bli en kristen før han dør.

Da gav den gamle et svar som gikk kaldt ned over ryggen på misjonsvennen, og som han ikke hadde glemt siden. ”Nei, det er for sent for meg nå. Jeg har stått imot så mange kall. Nå har Jesus sluttet å kalle.” Den gamle var helt rolig og kald.

Så fortalte han at han som ungdom hadde vært på sjøen med en liten seilbåt. Båten hans kullseilte langt fra land, og mannen ble sittende over kjølen på båten å rope til Jesus om redning. Da gav han Jesus et løfte: ”Vil du berge meg i denne håpløse situasjonen, skal jeg bli en kristen.”

Etter mye dramatikk ble han faktisk reddet, men da glemte han løftet han hadde gitt. Senere hadde Gud mange ganger minnet han på dette løftet, men han hadde alltid stått imot kallet til å bli frelst.

Så ble samtalen mellom disse avsluttet med at mannen fortalte at nå hadde Jesus sluttet å kalle på han. Misjonsvennen prøvde igjen å innby han til Jesus, men mannen gikk bort fra han og sa: ”Det er for sent for meg nå!”

Guds ord sier: ”Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter.” (Heb 3,7-8a) ”Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær!” (Jes 55,6)