torsdag 11. november 2021

Lys for verden


Etter syndefallet ble verden liggende i et åndelig mørke. Men lyset er kommet til jorden. Lyset som er veien til frelse for fortapte syndere.

For en del år siden, leste jeg biografien om Gunhild Kvinen fra Sirdal. Boka er skrevet av Karthon Håland. Her står det blant annet:

«Utpå kvelden sloknet lysene i alle stuer, folk gikk tidlig til sengs for å spare parafinen. Natta falt på, dalen sov mellom høye og mørke fjell. Men bak små vindusruter i en liten stue på Fidjeland sto et enslig talglys og brant time etter time. Et bitte lite bluss, som kastet et svakt gulskjær ut på snøen. I svarte natta var dette tente talglyset synlig lang vei. Hvorfor sto det der og lyste i vinduskarmen hver eneste vinternatt? Folk i Øvre Sirdal visste det, og de ble stille og tankefulle…

En dag på førjulsvinteren hadde kona i denne stua gått til fjells for å se til rypesnarene. Slike turer kunne være dryge, særlig når snøen var djup og føret tungt. Det ble kveld før hun begynte på heimturen, mørket kom over henne, og det tok til å snø. Hun mistet retningen og rotet rundt i nattemørket og snøtjukke til kreftene var oppbrukt. De fant henne dagen etter om lag en kilometer fra garden – død, stivfrossen og halvt nedsnødd. Siden denne hendingen lot mannen alltid talglys brenne i vinduet hver vinternatt. Andre som kom fra fjellet, kunne bli reddet av det lille lyset.»

Denne fortellingen ble for meg en enkel illustrasjon på Jesus som verdens lys. Synden gjør at jeg og du er i åndelig mørke, uten Gud og uten håp i verden. Men allerede fra paradis, ble løfte gitt om at lyset skulle komme til jord. Og han som er Lyset, Jesus, kom for 2000 år siden. Da sonet han for verdens synder. For dine og mine. Tar du imot denne frelse, får du flytte fra mørke til lyset. Fra fortapelsens vei, til evighetens vei.

«Gud er lys, og det er ikke noe mørke i ham. Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.» (1Joh 1:5-7)

Vi som er kristne, blir også kalt for verdens lys (Mat 5,14). Guds folk har ikke fått i oppdrag å frelse folk. Vi skal forkynne et fullført frelsesverk, Jesu soning for våre synder på korset. Det er Gud ved Den Hellige Ånd som gir vekst, og som skaper troen i hjertet til den ufrelste. Guds barn skal ikke produsere lys. Nei, Bibelen sier vi er lys, hvis vi har vår sak i orden med Jesus. Derfor er det av uendelig verdi om det bare er en kristen i ei bygd. Uten lys, er det stummende mørkt. Ett lys derimot, lyser for mange. Er det et lys i bygda, da er evangeliet der, da er Jesus der!

Bonden på Fidjeland hadde bitter erfaring om hva stummende mørke kunne forårsake. Dette var før elektrisitetens tid. Mørke og snøvær førte til at kona mistet kursen mot heimen, og det gikk veldig galt. Derfor var han påpasselig med å tenne et talglys i vinduet der det vistes godt på lang avstand for den som kom gående. Et lite lys i bek mørke, viste vei på lang avstand.

Slik er det også med Guds barn. Du er et lys i verden, som bringer videre glansen fra han som er verdens Lys, med stor L.

«Midt i nattens mørke blinker Som et fyrlys Jesu navn. Og hver hjelp`løs seiler vinker Inn til frelsens trygge havn. Og når solen mer ei skinner, Jesu-navnet lyser enn. Da den frelste skare synger Høyt dets pris i himmelen.» (SB 108)







Ingen kommentarer: