Bønneretten

Guds ord knytter rike løfter til bønn i Jesu navn. Vi kan få minne Gud om alle ting, og han har lovet å høre og å svare.

En av de ting jeg husker best fra min barndoms bedehus var de mange bønnestunder på kne. Mange av møtene på bedehuset ble avsluttet med at forsamlingen bøyde kne til bønn og forbønn. Det gjorde inntrykk på en guttunge.

Med tiden forsvant disse bønnestundene under de ordinære møtene. I stede ble det satt opp egne bønnemøter hvor nesten ingen kom.

 

Jeg har av og til spurt meg selv; hvor ble det av de bøyde kne? Nå er det ingen påbud i Guds ord om hvilken stilling vi skal være i når vi ber. Vi skal vokte oss vel for å saliggjøre ytre bønneformer.

Men Guds ord taler ofte om at de kristne i sin nød falt på kne og ropte til Jesus om utfrielse. Min uro er ikke at vi ikke lenger har bønnemøter på kne. Men jeg er redd for at dette avslører at vi er blitt mer selvhjulpne og lunkne i vårt forhold til Jesus. ”Dere har ikke, fordi dere ikke ber.” (Jak 4,2b) Er det en sannhet om oss misjonsfolk. Om meg?

Den som lever i et rett forhold til Gud vil være herlig løst og fri. Synden er utslettet, du er ren og rettferdig for Gud i Jesus. Men du vil også oppleve nøden. Nød over synden som henger så fast i deg. Nød over menneskefrykt. Nød over mangel på nød for de ufrelste. Nød over mangel på vekkelse. ”Hvor skal jeg gå med denne nød? Jo, ile til min frelsers skjød.”

Guds ord er fullt av løfter knyttet til denne herlige bønneretten. Her er noen av dem:

«Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg.» (Salme 50,15)

«Og dette er den frimodige tillit vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss, og dersom vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi at vi har fått våre bønneemner oppfylt hos ham.» (1 Joh 5,14-15)

«Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk.» (Fil 4,6)

Det er makt i de foldede hender,

I seg selv er de svake og små.

Men mot allmaktens Gud du dem vender:

Han har lovet at svar skal du få.

Kor:

Det er svar underveis, engler kommer med bud.

Om det drøyer, det fram dog skal nå.

For det lovet jo løftenes trofaste Gud:

Kall på meg, og du hjelpen skal få!

Du som ber for ditt barn, dine kjære,

Er i forbønn fra år og til år,

Om du tålmodets lekse må lære,

Himlens bønnesvar engang du får.

Det er makt i de foldede hender

Når i Frelserens navn du får be.

Og engang, når du livsløpet ender,

Hvert et bønnesvar klart skal du se.

(Trygve Bjerkrheim)