Vis meg veien

Vis meg veien, kjære Frelser,
Så jeg mer kan ligne deg,
Til ditt rene, skjønne bilde
Også sees kan i meg.

Du som all min svakhet kjenner,
Du som mine synder bar,
Du, den beste iblant venner,
Kun hos deg jeg trygghet har.

Vi meg veien, kjære Frelser
Til en tro så strek og klar,
At jeg midt i tidens mørke
Ser din klarhet underbar.

Og om ikke livets gåte
Helt kan løses for meg her,
Led meg, Frelser ved din nåde,
Til jeg ser deg som du er.

Bibelens tale om det 6. bud

Det hersker lovløse tilstander i Norge i dag når det gjelder Guds gode vilje om seksualitet og samliv. Gud er vår skaper. Han har gitt oss en bruksanvisning. Å følge denne er det beste og det rette for mennesket.

I dag blir bruksanvisningen latterliggjort og stemplet. Kristenfundamentalist og avleggs gammeldags. Det er som om alle bilmekanikere skulle bli enige om å reparere bilene stikk i strid med bruksanvisningen fra leverandøren. Det må gå galt.

Hva sier Guds ord om ekteskap, samboerskap, homofili, skilsmisse, gjengifte og porno. Følgende er ikke en fyldig utlegging, men noen korte setninger som peker den rette veien.

Ekteskap

Ekteskapet er et forpliktende samliv mellom en mann og en kvinne. De må ha inngått en offentlig pakt og gitt hverandre løfte om troskap inntil døden skiller dem ad. ”Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.” 1 Mos 1,27

Seksualiteten er Guds gode gave. Ekteskapet er den rette og eneste rette, ramme om det seksuelle samliv mellom mann og kvinne. En viktig hensikt med ekteskapet er også å få barn. Barn er en velsignelse og en gave fra Gud.

Samboerskap
Det seksuelle samlivet hører kun til innenfor ekteskapets trygge rammer. Samboerskap er derfor synd mot Guds gode vilje. ”Fly hor! All synd som et menneske ellers kan gjøre, er utenfor legemet. Men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme.” 1 Kor6,18

En kan ikke være kristen og samtidig samboer. Samboerskap er et liv i uoppgjort synd.

Homofil praksis
Etter syndefallet er Guds skapning lagt inn under synden. Dette gjelder også følelseslivet. Mange vil derfor i større eller mindre grad oppleve forvirring i følelseslivet. Noen dras kun mot det motsatte kjønn, noen dras både mot det motsatte kjønn og mot sitt eget. Andre igjen har sterkest følelser mot sitt eget kjønn. Atter andre har dragning mot barn, ja til og med mot dyr.

En kristen bærer også denne gamle natur. Han vil derfor leve i lyset også med sine følelser og bekjenne synden overfor Gud. Å leve ut slike avvikende følelser avviser bibelen med klare ord.

”Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn, eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike.” 1 Kor 6,9-10

Skilsmisse
Guds gode vilje er at ekteskapet skal være livslangt. Inntil døden skiller dere ad. Bibelen gir imidlertid åpning for to skilsmissegrunner. For hors skyld og i et ekteskap der den ene er kristen og den andre ikke, og den ikke-kristne ikke vil leve sammen med en kristen.

”Men dersom den vantro skiller seg, så la ham gjøre det. En kristen bror eller søster er ikke trellbundet i slike ting, for Gud kalte oss til fred.” 1 Kor7,15

”Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor.” Matt19,9

Gjengifte
Den som er skilt, gir bibelen ingen åpning for å gifte seg på ny. ”Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, driver hor. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, driver hor.” Luk16,18

”Til dem som er gift, har jeg dette bud, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men er hun skilt fra ham, skal hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru.” 1 Kor 7,10-11

”Derfor skal hun kalles en horkvinne dersom hun, mens mannen ennå lever, blir en annen manns hustru. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, og er ingen horkvinne om hun gifter seg med en annen mann.” Rom7,3

Den som er gjengift, må erkjenne si synd overfor Gud. Han kan imidlertid ikke ha lederverv i den kristne forsamling. ”En menighetstjener skal være én kvinnes mann.”1 Tim3,12 Dette gjelder bl.a. forkynnelse, eldste i menigheten og leder i forening.

Porno
Etter at internett kom, ligger pornografien bare et tastetrykk unna. Dette er blitt en stor fristelse for mange. Jesus sier: ”Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke drive hor! Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte.” Matt 5,27-28

Den mann og kvinne som fyller seg med porno, er utro mot sin ektefelle i sitt hjerte. Pornografi er forvrengning av Guds gode vilje for samliv og ekteskap.

Jesus er synderes venn

Joh 8,3-11: De skriftlærde og fariseerne førte da til ham en kvinne som var grepet i hor, og de stilte henne fram for ham. Og de sa til ham: Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i hor. I loven har Moses påbudt oss at slike kvinner skal steines. Hva sier nå du?

Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden. Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første stein på henne! 8 Så bøyde han seg ned igjen, og skrev på jorden.

Men da de hørte dette, gikk de bort en etter en, de eldste først. Jesus ble alene tilbake med kvinnen som stod der. Da rettet Jesus seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg? Hun sa: Ingen, herre! Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!

Kvinne grepet i hor
I bibelteksten kommer fariseerne og de skriftlærde med ei kvinne som er tatt på fersk gjerning i hor. Moseloven krevde at slike skulle steines, og nå ville de sette Jesus på prøve.

Guds Ord er helt klart, hor er synd. Samboerskap, homofil praksis og utroskap er brudd på det 6. bud. "Den som gjør slikt skal ikke arve Guds rike"(Gal 5,21)

Den som er ren
Fariseerne trodde de hadde en god sak, men Jesus avslører deres hykleri. Fariseerne hadde ikke forstått at vi ikke er rene for Gud, ved å holde buda ytre sett. Nei, synda er så alvorlig at den gjennomsyrer hele mennesket - tanker, sinn, ord og gjerning. En syndig tanke er nok til at du er skyldig på alle punkt i loven.(Jak.2,10) "Den som er uten synd, han skal kaste den første stein på henne", sa Jesus. I møte med dette Ord trakk fariseerne seg unna, de eldste først.

Jesus synd`res venn
Så sto de alene igjen, Jesus og kvinnen. Jesu budskap til kvinna er det beste budskap som tenkes kan for en synder som er tatt på fersk gjerning: "Heller ikke jeg fordømmer deg." Jesus unnskyldte ikke synda, det kunne han umulig gjøre. For det kostet han hans dyre blod, å kunne tilgi. Men dette hans frelsesverk er så fullkomment at Jesus kan si :"Om synden ble stor. ble nåden enda større"(Rom 5,20). Jesu tilgivelse er fullkommen, han både tilgir og glemmer!

"I de dager og på den tid, sier Herren, skal de lete etter Israels misgjerning, men den skal ikke være til, og etter Judas synder, men de skal ikke finnes, for jeg vil tilgi dem jeg lar bli tilbake."(Jer 50,20)

Fariseerne gikk bort fra Jesus. Det ble for avslørende for deres fine fasade å være i nærheten av Han.
Synderinna derimot ble hos Jesus og fikk tilgivelse for syndene, frelse og evig liv. Tenk for en herlig byttehandel! Få bytte synda med alle Jesu gode gaver.

"Jesus kalles synd`res venn, derfor kom nå til ham hen! Ta imot hans nådebud, han vil ingen støte ut!
Syng det om og om igjen: Jesus elsker synderen! Bring det budskap til dem hen: Jesus, han er synd`res venn!" (Sangboka nr.188)

Synd ikke mer
"Gå bort, og synd ikke mer!", sa Jesus til kvinna. Frelsen får konsekvenser for livet. Den som er samboer og blir frelst, må gifte seg. Den som arbeider svart og blir frelst, må slutte med det og betale sin skatt. Den som er frelst har fremdeles den gamle syndige natur. Men han kan ikke leve i synda, unnskylde den, men vil leve i lyset med livet og i en avhengighet av Frelseren.

"Da nå altså Kristus har lidt i kjødet, så må også dere væpne dere med den tanken, at den som har lidt i kjødet, er ferdig med synden, slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tid dere ennå skal være i legemet."(1 Pet. 4,1-2).

Herliggjort!

Ett av de mest triste minner jeg har fra den første turen min til Bolivia i 2003, var opptrinnet i Cocha-bamba lang-fredag. Da gikk Den katolske kirke i sørgemarsj med Jesus-figur i kiste, mens det ble spilt den mest sørgelige begravelsesmusikk som tenkes kan. 1. påskedag var det derimot stille fra katolsk hold.

I Jesus yppersteprestlige bønn i Joh 17,1 står følgende. ”Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn, for at din Sønn kan herliggjøre deg.” Det var natt til langfredag. Jesus visste hva som lå foran lenger ut på natta og neste dag. Men nå var timen kommet!

Tid for begravelsesmusikk? Nei, tid for for at Jesus skulle bli herliggjort. Herliggjort gjennom angst og ensomhet, gjennom å bli forlatt av sine egne, gjennom arrestasjon tortur, hån og spott. Gjennom korsfestelsens fortvilte gru. Gjennom å bli forlatt, ja, knust av sin egen far.

Det var litt av en herliggjørelse! Men tenk at det var for meg! Tenk det var for meg han gikk denne blodige sti, for at jeg som er skyldig skal få gå fri! Det er fullbrakt! Sønnen er herliggjort. Han er oppstanden.

Han sitter som min rettferdighet ved Faderens høyre hånd, for meg! Derfor, isteden for begravelsesmusikk kan vi synge lovsang: ”Jeg vil prise min gjenløser for din gang til Golgata... Syng og syng om min gjenløser! Med sitt blod han kjøpte meg. Jeg ble fri da han frivillig tok min skyld og straff på seg.”

Er noen blant dere syke….

Å få være frisk er en stor velsignelse fra Gud. Helse er ingen selvfølge. Det er derfor stor grunn til å takke vår Far i himmelen for både fysisk og psykisk helse.

Men hva med den som ikke er frisk? Noen opplever det som anfektende. Er det noe galt med meg eller min tro, siden jeg må slite med sykdom? Enkelte røster hevder nettopp det. ”Bare du tror sterkt nok, vil du bli frisk.” Men slik taler ikke Guds ord.

Sykdom er en følge av syndefallet. Da arvesynden kom inn i menneskeslekten, kom også sykdom som syndens følge. Når Jesus fullførte frelsesverket på korset, tok han også våre sykdommer på seg(Jes 53,4). Men på samme måte som med synden, blir vi ikke endelig kvitt sykdom før vi er heime i himmelen.

Det er mye vi ikke forstår med våre tanker. Hvorfor får noen være friske, mens andre må slite med sykdom og handikap hele livet? Det er ikke opp til oss å forstå Herrens veier. Men mange som er syke har opplevd rik velsignelse midt i sykdommen og er også blitt til stor velsignelse for sine omgivelser.

Gud har gitt oss en vei å gå. Vi har fått bønneretten, og den retten er det knyttet rike løfter til. ”Og dette er den frimodige tillit vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss.” (1 Joh 5,14)

Bibelen innbyr også den syke til å kalle til seg menighetens eldste. ”De skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn.” (Jak 5,14). Mange har opplevd å bli helbredet ved en slik forbønns og salvings handling. Andre har opplevd at ”troens bønn skal hjelpe den syke”. Å bli salvet og bedt for, er ikke en siste nødløsning. Bibelen sier ikke noe om det. Den inviterer den syke, uansett alvorlighetsgrad, til også på denne måte å legge sykdommen i Guds hender. Det er en nåde-vei.

Hvordan gå fram ved en slik handling? Den syke tilkaller noen av de eldste i menigheten. Ikke eldste etter alder, men menn med åndelig tillit. Under selve handlingen hilser en av de eldste med et Guds ord. Den syke får komme med sitt bønnebegjær. Så tar den som leder handlingen litt olje på fingeren og smører på pannen til den syke. Deretter legges hendene på den syke og han blir bedt for. Det er ikke noe mystisk med en slik handling. Tvert imot, det er godt å få gå på Guds ord, han som har all makt i himmel og på jord.

Koranen og hat

Vi lever i en liten verden. En menighet i USA med 50 med-lemmer får i disse dager hele verdens oppmerk-somhet fordi de vil brenne noen koraner.

En forskrudd ide fra en pastor som har misforstått bibelens budskap. Det er meningsløst å trakke på andres religiøse følelser bare for å provosere. Vi skal vise respekt for annerledes troende, selv om vi mener det de tror på er både forvrengt og sprer hat.

Bibelen taler om et bokbål. Det var noen som ble frelst og som derfor brente sine hedenske bøker som et oppgjør med sin gamle tro. Slike bokbål kunne vi gjerne sett flere av. Mennesker som etter et møte med frelseren Jesus Kristus, tar et oppgjør med satan og hans åndehær. Men da er det et oppgjør med seg selv, ikke en demonstrasjon mot andre.

Hadde menigheten i USA fått drive for seg selv, ville knapt noen hørt om koran-brenningen. Media fordømmer pastoren, men ser ikke at det er de selv som er talerørene i denne saken. Parkeringsplassen foran den lille kirken er full av TV-busser fra all verdens fjernsynsstasjoner. Hvorfor er de der? Hvorfor gir de denne lille gruppen verdens oppmerksomhet om en ynkelig ide?

Større hyklere enn mediefolk finner vi ikke i saker som dette. De blir selv talerør for ideer de sier er forkastelige. De sprer selv denne propaganda, som fyrer opp folk som er besatt av hatets religion.

Vi ser konturene av antikrists ånd. Ja, kanskje mer enn konturer. En konsekvens av det som nå skjer, er at verden skremmes til taushet. Den som tør åpne munnen og tale det islamske hat imot, blir truet til taushet. Muslimene forlanger respekt for sin tro og for Allah.

Hvordan er så muslimenes respekt for andre troende? I land med islamske lover er det forbudt å skifte religion. I mange av landene blir du fengslet og støtt ut av familien hvis du for eksempel går over fra islam til kristendommen. Ja, i mange land er det dødsstraff for slikt. Det er null toleranse og respekt for annerledes troende.

Denne frykt og terror får til og med verdens mektigst mann(?), USAs president, til å be på sine knær denne underlige pastor for 50 sjeler, om ikke å brenne disse bøkene. Islam går fram med frykt og trusler. Verdens herskere bøyer kne for dem. Det er på høy tid å rope et varsku!

Som kristne skal vi be for muslimene. De er dyrebare sjeler som Jesus har gitt sitt liv for å frelse for himmelen. Jesus vil at enhver muslim skal vende om og tro på Ham som er den eneste veien til himmelen.

Læren deres må vi imidlertid kunne argumentere og forkynne mot. Den er et djevelens garn for å holde mennesker borte fra den sanne Gud slik at de går evig fortapt. Slik er all religion. Men ingen religion sprer så mye hat og frykt som islam. Islam bryr seg ikke bare om hva folk tror, men også hvordan folk som ikke tror lever og oppfører seg. Der islam rår, er det farlig å være annerledes tenkende.

Politikere, både kristne og ikkekristne, er satt til å styre landet vårt. De må snart våkne opp for faren fra islam!

Guds menighet er ikke satt til å drive politikk. Den skal forkynne loven, slik at synden blir avslørt. Og den skal forkynne evangeliet slik at sjeler kan gå over fra mørkets makt og til Gud. Slik at hat og drap må vike, for nåde og fred.

Hva gjør vi med barna?

Julehelga 2007 fikk jeg besøke Bolivia, Sør-Amerikas fattigste land.

I Bolivias byer finnes mange gatebarn. Flere av disse barna bor i veigrøfter og kanaler.

(Ill fra internett: 3 måneder gammelt foster)

Andre har et enkelt tak over hode sammen med foreldrene, men blir sendt ut tidlig om morgenen for å tigge. Tiggingen foregår ofte i de mest trafikkerte gatekryss og kan i seg selv være livsfarlig.

Mange av barna blir også plassert på barneheimer. Her bor de til de blir adoptert eller plassert i fosterheim, eller til de blir voksne og kan klare seg selv.

Denne julaften fikk jeg være med på utdeling av julegaver til noen av disse barna. Misjonssambandets samarbeidsmenighet i byen Santa Cruz hadde hatt innsamling av leker. Disse var fint pakket inn med tanke på utdeling på julaften ettermiddag. Vi hadde med over 300 pakker. De fleste gavene ble utdelt til gatebarn, mens resten ble levert på en katolsk barneheim for jenter mellom 0-6 år.

På barneheimen fikk vi besøke de nyfødte jentene som lå i sine små ”krybber”. To rom med tolv jenter på hvert rom. Nydelige babyer som ble godt tatt vare på av nonnene på barneheimen.

Nonnene fortalte at de fleste av disse nyfødte jentene var forlatt av foreldrene på kirketrapper i byen. De regnet med at kirkens folk ville ta godt vare på dem. Andre var funnet i veigrøfter og kanaler hvor de var forlatt. Den sist ankomne hadde nettopp mora vært og levert på barneheimen.

Tankene var mange etter en slik juleaftens ettermiddag. Som rik nordmann kan jeg ikke sette meg inn i den nøden som disse barna opplever. Lykkelige de som tross alt kommer på en barneheim som tar godt vare på dem.

Takknemligheten steg opp i meg over å ha fått vokst opp i et så godt land som Norge. Samtidig var det en ny tanke som slo inn. Vi som lever i verdens rikeste land og burde ha mer enn nok ressurser til å ta oss av alle barna som blir født; Hva gjør vi med barna vi ikke vil ha eller ikke kan ta imot. Jo, vi tar livet av dem før de blir født. I vår hovedstad blir hvert år flere barn drept i mors liv enn det blir født.

Det ble derfor en dobbelt smerte denne julaften. Smerte over nøden i Sør-Amerikas fattigste land. Men en enda større smerte over mitt eget kjære verdens rikeste land, som rått og brutalt dreper 15 000 ufødte barn hvert år.