Kinamisjonens 13. misjonær kom til Hankow sommeren 1895, men allerede året etter forlot hun misjonsfeltet og etablerte sin egen legepraksis i San Luis Obispo i California.
13. august 1915, skulle hun på en utrykning til en pasient. Hun kjørte i egen bil, men i en krapp sving mistet hun kontrollen på bilen og den for i grøfta. Hun ble så alvorlig skadd, at livet sto ikke å redde. Sigrid Helgesen døde på post, 58 år gammel.
Det er interessant å lese om de første misjonærene, som reiste ut til Kina etter at Kinamisjonsforbundet ble stiftet i 1891. De fleste kom fra et radikalt vekkelses- og lekmannsmiljø, mens andre var sterkere knyttet til kirkelig tenkning, med liturgier og ordinasjon. Dette førte til en splittelse i 1901. En tredje gruppe var noen som kom utenfra de typiske kristenmiljø Kinamisjonen hadde sine røtter i. Dette gjaldt bl.a. Edvard Masoni som kom til Kina i 1897, og også Sigrid Helgesen.
Oppvekst ved Rondane
Sigrid Helgesen ble født i Sollia, mellom Atna i Østerdalen og Ringebu i Gudbrandsdalen i 1857. Dette er like ved Rondane nasjonalpark. Foreldrene var Helge Halvorsen og Pernille Jonsdatter. I 1860 flyttet familien til fjellgarden Hirkjølen, som de kjøpte allerede i 1850. Det fortelles om Sigrids far at han var den siste i dette distriktet som felte en bjørn. Helge ble angrepet av bjørnen, og den bet seg fast i frakken hans. Frakken revnet, men på en eller annen måte fikk Helge felt bjørnen. Pernille og Helge fikk tre barn. Den eldste, Halvor, overtok garden i 1881. Halvor var gift, og sønnen Søren overtok bruket i 1923, og ble den siste bruker på Hirkjølen. Nå er bruket en fritidseiendom. Sigrids bror, Halvor, døde i 1909. Bror nummer to het Herman, og var ugift.
Sigrid var altså den yngste av søsknene, og det skulle vises seg at hun var ei jente som ville opp og fram. Hun fikk lite skolegang i oppveksten, kun tre uker sammenhengende. Det ble mye arbeid på garden, og som tjenestepike på nabogarden. Rundt konfirmasjonstiden fikk hun tak i noen bøker som omhandlet jordmor-yrket, og bestemte seg for å ta den utdannelsen. For å kunne realisere drømmen, tok faren kontakt med en mann fra området, som nå var grosserer i Oslo. Han lovet å ta seg av Sigrid og hjelpe henne inn på jordmorskolen. Etter en lengre periode i Oslo, fikk hun endelig skoleplass, og da hun avla eksamen, fikk hun topp karakter. Det var en prestasjon for ei jente med lite boklig utdannelse.
Sigrid fikk jobb som jordmor, først i Valdres og senere i Sør-Fron. Etter noen år i arbeid som jordmor, tok hun videre studier som overjordmor i Oslo, også der med topp karakter. Etter ferdige studier, opprettet hun en egen privat praksis i Elverum. Men hun hadde ikke vært lenge i Elverum, før trangen til å reise til Amerika meldte seg. Hun hadde hørt at det var lett å få jobb som tannlege i USA. Derfor tok hun også et kurs som tannlege, før turen gikk over Atlanterhavet. Hun endte i Minneapolis, hvor hun begynte på legestudiet ved Minneapolis medisinske kollegium. Under disse studiene, praktiserte hun som tannlege på søndagene. Eksamenen i medisin gikk så bra, at hun fikk tilbud om ett års studium ved et sykehus i Wien. Etter dette året var hun heime i Norge en kort tid. Det er mulig at hun også tok et misjonærkurs på Misjonshøyskolen under dette heimeoppholdet.
Om det var mens hun studerte til lege i Minneapolis, at hun fikk tanker om å bli misjonær, vites ikke. Minneapolis var mellomstasjon for flere av Kinamisjonens misjonærer på vei til Kina. Det er sannsynlig at hun hadde kontakt med en eller flere av dem under legestudiet. Hun oppsøkte nok ledelsen i Kinamisjonens når hun var i Norge siste gang, og hun ble da antatt som legemisjonær.
Sommeren 1895 var hun på plass i Hankow, for å lese kinesisk. Under språkstudiene ble hun en dag overfalt. Hun skriver i et brev til Norge, at utlendingene var engstelige for overfall. Telefonlinjene i byen var kuttet. Dagen før hun skrev brevet, ble hun selv overfalt på vei heim fra en pasient. Det var en stor gjeng med «pøbler» som kastet steiner etter henne. Heldigvis dukket det opp en av hennes tidligere pasienter. Han fikk overbevist pøblene om at Sigrid var en «uskyldig doktor», og dermed ble livet hennes spart.
Sigrid var den trettende misjonæren for Kinamisjonen i Kina. Det betydde imidlertid ikke at det var 13 misjonærer på feltet da hun ankom. Lederen for misjonærene, Johannes Brandtzæg, reiste heim etter kun ett år. Han ble senere mangeårig generalsekretær i Kinamisjonen. Ludvig Johnsen fra Mandal, døde i 1893 etter kun to år i Kina. Caroline Sama fra Kristiansund døde sommeren 1895, også hun etter kun to år som misjonær.
Sykepleier Sofie Clausen var i flere år bestyrer på Strømsø Søndagshjem i Drammen, før hun ble opptatt som misjonær for Kinamisjonen. Hun ankom Kina sommeren 1892. Høsten 1894, meldte hun seg til å hjelpe alle sårede i krigen mellom Kina og Japan. Det var muligens her hun ble syk, for sommeren 1895 dro hun tilbake til Drammen. Helsa må ha bedret seg, for 2. desember 1896 er hun registrert som emigrant fra Bergen. Om reisen ble noe av, vites ikke. Hun må iallefall nokså kjapt ha kommet tilbake til Bergen, for den 26. september 1898 sovnet hun stille inn, etter lang tids sykdom. Hun ble 46 år gammel, og ble begravet i Bergen.
De åtte gjenværende misjonærene var veldig glade da det kom ut en legemisjonær, for tropesykdommene var mange. Høsten 1895 kom Sigrid på et besøk til Kinamisjonens felt, og der ble de enige om å starte en klinikk i byen Künchow. Men gleden ble kortvarig. Jakob Straume gir en kort og direkte oppdatering i ei av sine bøker: «Men det var smått med misjonærkallet hennes, og kleint med gudsforholdet. Helsa var heller ikke særlig bra. Hun var i Hankow om vinteren. Frampå våren reiste hun. Sama sa om henne at hun kom og reiste som en meteor.»
Sigrid Helgesen reiste fra Kina, og slo seg ned i California. Her drev hun legepraksis, som den første kvinnelige lege i distriktet. Senere gikk hun sammen med en mannlig lege, og bygget et sanatorium. Hun hadde også en egen farm, like utenfor byen. Men så skjedde den nevnte tragiske bilulykken den 13. august 1915, som satte en stopper for et rastløst og intenst liv. I flere norske aviser var det etter hennes død, tatt inn en etterlysning av hennes arvinger, av en advokat i Gøteborg.
Kilder
Bjørn
Brænd Sollia 1
Carl
Lassen Solliens historie
Jakob
Straume I hvite klær
Kinamisjonens
misjonæralbum
Svein
Knut Granum Norske gardsbruk Oppland fylke VIII
Tollef
Trønnes: En norsk bondejentes saga. «Østlændingen»
29. mars 1921
nb.no
digitalarkivet.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar