Andreas Kvinlaug
Det Norske Lutherske Kinamisjonsforbund ble stiftet i
Bergen i 1891. Ikke lenge etter våknet det også et kall til Kina i Strand
kommune.
- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 5 -
Misjonssambandet ble startet i 1891 under navnet Det
norsk lutherske Kinamisjonsforbund. Organisasjonen ble stiftet i Bergen, men
flere av de som kom med i organisasjonen fra starten var fra Rogaland. Det var
ikke bare enkelt å starte en ny misjonsorganisasjon, som også var svært
lavkirkelig.
VG utgav i 1903 ei bok med ordforklaringer til sine
lesere. Under ordet mission skriver de bl.a.: «I den nyeste tid er en
Kinamission opprettet; den har dog ingensomhelst nævneverdig Fremgang.»
Først til Fiskå
Til Strand kom Kinamisjonen allerede i 1893/94. Det
var Gulleik Himle som gikk i spisser for en forening på Fiskå. Gulleik, også
nevnt som Gullik, ble født på Voss i 1854. Han ble utdannet som smed på Voss,
men flyttet sørover til Fister i 1878. Her drev han som smed fram til 1894, da
han flyttet til Fiskå. På Fister ble han gift med Talette Fister i 1884. Her fikk
de fire barn og et femte like etter ankomst til Fiskå. Tre av barna døde som
små.
Gullik Himle ca.1925
Det var også på Fister at Gulleik ble frelst. Det var
under noen møter med Morten Olsen i 1887. Det heter om Gulleik at han «levde et
rikt liv i Kristi forsoningsverk og hadde gleda si der. Difor hadde han ikkje
mange sukkar, som mange kristne hadde på den tid.» Heimen hans var alltid åpen
og han ble snart lederen for kristenflokken og han forkynte også Guds ord.
Gulleik må kanskje ha blitt kjent med Kinamisjonen på
Fister, for like etter at han og familien flyttet til Fiskå, var Marta og
Gulleik med å starte den første foreningen i Strand for den nye organisasjonen.
Det var Gulleik som på nyåret 1904 fikk den nyansatte predikanten Andreas
Kvinlaug fra Fjotland, til å komme til Fiskå for å ha møter. Det ble vekkelse
og et par menn fra kristenflokken på Jørpeland møtte opp for å høre denne
vekkelsespredikanten.
Gullik Himle sin sønn Thomas Wegner Himle
Kinamisjonen til
Jørpeland
De to karene fra Jørpeland fikk Kvinlaug til å love å
komme til Jørpeland nest gang han kom til Ryfylke. Det var Tarald og Tore «Aust»
Fjelde som brant for å få vekkelsen også til Jørpeland. Begge disse var med i
styret for bedehuset på Jørpeland.
Kristenlivet på Jørpeland var heller fattig rundt
århundreskiftet. Det var en heller bitter strid mellom presten og lekfolket på
grunn av noen kirkelige avgifter. Dette var nok noe av bakgrunnen for at biskop
Heuch karakteriserte kristenlivet i Strand som en «avsvidd flekk i en
blomsterhave.»
C. O. Rosenius preget forkynnerne i Kinamisjonen
Den trofaste kjernen av bedehusfolk, lengtet nok etter
vekkelse. Likevel var mange på vakt for det nye. Kinamisjonen var sterkt preget
av Rosenius sin frigjørende forkynnelse, og de var radikale i sitt lekmannssyn.
Forholdet til statskirken var til tider betent. Det var derfor naturlig at
høvdingen på Jørpeland, Ansten Moen, var skeptisk da Tarald og Tore vill ha en
av Kinamisjonens predikanter til Jørpeland bedehus. Derfor fikk Kvinlaug bare
ha ett møte da han kom til Jørpeland sent på høsten 1904.
Flere av høvdingene på bedehuset kom for å høre om
dette var en kar de kunne slippe til. Tarald og Tore var ikke minst spente, men
møte gikk bra, og Kvinlaug fikk lov til å fortsette med flere møter. Tarald sa
etter første møte at han var glad for at Kvinlaug ikke hadde nevnt Kina i
talen. Da repliserte Kvinlaug at det er Kristus folket trenger.
På et av møtene skjedde et under, Berta Fjelde ble
frelst. Da tok Anstein Moen ordet og ropte høyt: «Nå er vekkelsen kommet.» Og
vekkelsen varte fram til jul og langt inn i 1905. Dette var en av de vekkelsene
på Jørpeland som gikk dypest i folket. Av folk som ble frelst under denne
vekkelsen, kan nevnes Berta og mannen Ola Fjelde. Videre Serina og Erik Østvoll
Jørpeland, Kirsti og Rasmus Voll Tungland, Rasmus sine søstre Taletta, Gurina
og Maria Tungland, Gabriel G. og Aksel Håhammer Tungland m.fl.
Rasmus Larsen Tungland
Rasmus Larsen Tungland ble vakt under denne
møteaksjonen, men ble ikke frelst før etter at Kvinlaug hadde reist. Han gikk
lenge vakt og fortalte selv om den tiden at han «kjende flammane frå helvete i
føttene». Han sto lenge imot, men etter at møtene var avsluttet, overgav han
seg som nevnt til Jesus. Som så ofte i vekkelser ble det også kraftig motstand
mot vekkelsen. Noen av de som var mest forarget over det som skjedde, laget ei
vise der Kvinlaug, Tarald og Tore fikk hvert sitt vers.
Senere på året 1905, etter at vekkelsen var stilnet og
Kvinlaug reist videre, kom predikanten Jonas Dahle, og han fikk startet den
første foreningen for Kinamisjonen. Det var en kvinneforeningen "Godt haab". Våren 1906 rapporterte Kineseren at Marie Wallem hadde sendt kr.100 til misjonen fra denne foreningen. Kirsti Voll
Tungland var den som var formann lengst. Et aktivt misjonslag for Kinamisjonen
kom først noen år senere.
Langeland bedehus, senere kapell
Nytt bedehus
En annen viktig frukt av vekkelsen i 1905 var at
bedehuset fra 1899 ble for lite. Siden kirken lå på Strand, ble bedehuset på
Fjelde også brukt til kirkelige handlinger fra 1904. Det nye bedehuset ble bygd
på Langeland og det ble sendt søknad til staten om å få bruke Langeland bedehus
til kirkelige handlinger. I søknaden står det at det nye bedehuset rommer 4-500
personer, og at alle seter er besatt når det er gudstjeneste.
Vekkelsen ved Kvinlaug hadde ikke sterkt fokus på
organisasjon. Utenom kvinneforeningen som ble stiftet, fortsatte arbeidet på
bedehuset omtrent som før, med Anstein Moen som leder og predikantbesøk fra
ulike organisasjoner.
Kilder:
Verdens
Gangs`s haandbog for avislæsere
Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland
Jan Alsvik: Strand bygdebok
Jan Alsvik: Folk i Strand
Njål Tjeltveit red.: Bedehusarven. Artikkel av Josef
Tungland: Møte mellom gamalt og nytt på bedehusa kring 1900.
Emil Birkeli: Liv i vekst
John Nome: Demring i Norge
Holger Barkved: Soga um Strand
Johan Veka: Glytt frå kristenlivet i Rogaland.
Josef Tungland: Upublisert materiale om kristenliv i
Strand
Kristoffer Fjelde: Det fyrste bedehuset i Noreg
Strand historielag: Artikkel av Odd Tungland
Aftenbladet.no
nb.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar