Rasmus Larsen Tungland og G. G.

Mallin og Rasmus Larsen Tungland

Rasmus Larsen Tungland satte sitt klare preg på kristenlivet på Jørpeland i femti år. Han var også aktiv i kommunalt styre og stell. G. G. Tungland var emissær for Kinamisjonen i et langt liv.

- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 8 -

Arbeiderne på Stålverket i 1912. Rasmus er nummer 3 f.h. i andre rekke

Rasmus Larsen Tungland

Rasmus ble født på Tungland 6. mai 1883 og døpt i Strand kirke 10. juni samme år. Foreldrene hans var Lars Bjørnsen Tungland (1853-1925), kalt «Bjødna-Lars», og Berta Johanne Rasmusdatter Tungland (1855-1927). Berta var fra garden Voll på Tungland, mens Lars var fra nabogarden, Tungland bruk 10. Han hadde overtatt garden etter sine foreldre. Berta og Lars fikk til sammen seks barn. To av disse døde som ungdommer, to flyttet til Haugesund-traktene, mens to ble igjen på Jørpeland.

Etter endt skolegang og konfirmasjon, fortsatte Rasmus å arbeide på heimegarden, i tillegg til å drive fiske. Foreldrene hans bekjente seg som kristne, så Rasmus fikk en kristen oppdragelse. Han bekjente seg imidlertid ikke som kristen i den tidlige ungdomstiden.

Bryllups-bilde. Rasmus Larsen Tungland og Malene Toresdatter Fjelde

Frelst i 1905

Sent på høsten 1904, ble det en stor vekkelse på Jørpeland. Andreas Kvinlaug fra Kinamisjonen hadde møter fram mot jul og et stykke ut på nyåret i 1905. Dette ble en dyptpløyende vekkelse, hvor veldig mange ble frelst. Rasmus var da 21 år gammel, og var sterkt kallet av Gud. Han stod imidlertid imot kallet, så lenge Kvinlaug var på Jørpeland. Kallet forsvant imidlertid ikke. Han kjente på frykten for helvetes gru, og kjente «flammene fra helvete i føttene mine». Til slutt ble kallet for sterkt, og han overgav seg til Jesus.

Etter at han var blitt frelst, merket han at det var noe som ikke stemte med foreldrenes tro. Han tok derfor mot til seg og spurte faren om ikke han også skulle omvende seg og bli frelst. Det reagerte faren sterkt på og svarte: «Her har jeg slitt og bedt for deg fra før du kom til verden, så spør du meg om ikke jeg også vil omvende meg! Hva er slikt for noe?» Det skjedde ikke noe med foreldrene til Rasmus da, men da Foldøen kom og hadde møter opp under jul 1910, så far Lars at han var en fariseer og omvendte seg til Gud. Han ble en radikal Kinamisjons venn og en varm Foldøen-venn. Han kunne ro både til Fogn og Finnøy for å høre Svend forkynne.

Rasmus sine foreldre Berta og Lars Bjørnsen Tungland

Det året Rasmus ble frelst, skjedde enda en stor hendelse i hans liv. Han ble forelsket i ei fem år yngre jente. Hun var datter til Thore «Flåden» Fjelde og het Malene. Eli og Thore Fjelde var kristne. Om Malene var bevart i barnetroen eller om hun ble frelst i vekkelsen ved Kvinlaug, vet jeg ikke. Men Malene, kalt Mallin, og Rasmus dannet en kristen heim, etter at bryllupet sto i Strand kirke 8. desember 1905. Malene var 17 år da hun ble gift, mens Rasmus var 22.

Første barnet deres kom nøyaktig året etter bryllupet. Han fikk navnet Lars. Deretter kom Berta (f.1909, gift Langeland), Tore (f.1912), Elly (f.1915, gift Jøssang), Gerda (f.1918, gift Heggheim), Signe (f.1920, gift Jøssang), Bertinius (f.19123) og Josef (f.1928). Tore og Josef ble senere sentrale ledere i Misjonssambandet. Jeg kommer tilbake med mer stoff om dem i senere artikler.

Rasmus overtok etter hvert ansvaret for heimegarden, men fikk skjøte først i 1920. I tillegg til garden, fortsatte han med fiske. I 1912 startet Stålverket opp på Jørpeland. Rasmus fikk da arbeid på denne bedriften, og arbeidet her noen år. Senere fikk han et lite verksted, hvor han blant annet laget stiger for salg.

En leder «flyter opp»

Like før jul 1910 kom Svend Foldøen til Jørpeland. Det ble vekkelse, ikke minst innad i kristenflokken. Mange av dem som ble frelst i den store Kvinlaug-vekkelsen, ble nå fornyet og også bevisste og radikale Kinamisjonsvenner. Slik var det også for Rasmus. Han kom i en åndelig krise. Foldøen utfordret folket om de hadde et «løsningsord». Et bibelord som hadde satt dem i frihet. Rasmus hadde ikke et slikt ord, men han fikk et ord under vekkelsen: «Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke mere i hug.»

Vekkelsen ved Foldøen skapte skille i flokken på bedehuset. Rasmus ble med i Foldøen-flokken, og ble en av de mest radikale lekfolk på Jørpeland. Han var med og fikk igang nattverdmøter i heimene, noe andre mer kirkeligsinnede bedehusfolk ikke kunne være med på. Mange av disse reagerte også på Foldøens radikale forkynnelse. Det var derfor tøft å være radikal Kinamisjonsvenn på den tiden.

Rasmus Larsen Tungland

Etter at Tarald Fjelde døde og Anstein Moen ble en gammel mann, var det Rasmus som overtok som leder i Kinaflokken. I 1919/1920 opplevde Jørpeland en ny stor vekkelse ved Kinamisjonsforkynnere. Denne gang ble veldig mange frelst og med i Kinamisjonens arbeid. Men gleden skulle ikke vare lenge.

Langeland bedehus ble bygd i 1905. Den norske kirke hadde noen av sine samlinger på bedehuset. Spørsmålet om å gjøre om bedehuset til kapell, kom opp til avstemming på årsmøtet i 1921. Presten hadde da mobilisert mange fra bygda som ikke til vanlig gikk på bedehuset, og de fikk flertall for å gjøre bedehuset om til kapell. Dette var Rasmus og Kinamisjonsfolket sterkt imot. Rasmus var formann både i misjonslaget for NLM og bedehuset på det tidspunkt. Han argumenterte sterkt for sitt syn, men da han forsto han ville bli nedstemt, reiste han seg og gikk fra årsmøtet. Kinafolket og andre bedehusvenner gikk sammen med Rasmus, og ingen av dem ble mer med i styret for bedehuset. Dette skapte store sår mellom kirken og bedehuset. «Tenk at presten fikk verden med seg, og tok huset vårt,» sukket bedehusfolket.

Tunge år

Den første tiden etter dette hadde Kinamisjonen de fleste møtene i heimene rundt om på Jørpeland. De fikk også leie et rom hos Ole Voll Tungland, som de brukte til sine samlinger. Men etter hvert kom de tilbake til bedehuset, uten å ta ansvar for selve huset. Rasmus var fortsatt lederen i Kinaflokken, men opplevde tunge tider med lite vekkelser og en del indre stridigheter. Rasmus ble også brukt som forkynner på noen samlinger, gjerne sammen med Foldøen eller Thorvald Ladstein.

Etter hvert ble Rasmus også involvert i kommunalt styre og stell. Han var med i kommunestyret i flere perioder, for lista Sørbygdens valgliste. Første gang i 1925. Dette medførte også andre verv, blant annet var han medlem av overligningsnemnda og arbeidsledighetsnemnda og i styret for Forbruken i Strand. En mer triviell notis sto i Aftenbladet i 1933. Da fikk Rasmus, svorgeren Tomas Fjelde og naboen Bertinius Tungland innvilget å kunne få innlagt telefon.

Familiebesøk i Årdal. Malene og Ramus t.v. bak. Malenes søster Taletta 

og hennes mann Anders Dalane. Svigerinne Inga Fjelde bak t.h. 

Min mor Eli i midten framme

I 1938 var det en ny stor vekkelse på Jørpeland, Denne gang var det ikke ved Kinamisjonen, men flere av dem som ble frelst, ble senere engasjert i Kinamisjonen. Dette var nok med å mildne noen av de harde frontene. Etter denne vekkelsen var det på ny bedehusfolket som satt i styret for Langeland kapell, også noen fra Kinamisjonen var med. Rasmus var ikke blant dem. Om det var dette som var årsaken til at han på dette tidspunkt trakk seg fra lederverv, vet vi ikke. I 1942 fikk Rasmus spørsmål fra styret i Kinamisjonen om å ta ansvar for søndagsmøtene. Da svarte han i et brev at «som stillingen fremdeles er», kunne han ikke påta seg dette. Men tre år senere, er han igjen medlem av styret fra Kinamisjonslaget. Han var med fram til 1947. Da trakk han seg på nytt, på grunn av uenighet med resten av styret angående et spørsmål om å bygge/kjøpe nytt bedehus.

Omtrent på den tid overlot han også ansvaret for de frie nattverdmøtene til 2-3 andre misjonsledere. Nevøen Tore Fjelde var den som kom til å ha hovedansvaret for nattverdmøtene i flere tiår framover. Rasmus hadde nok en stri natur og et svært radikalt lekmannssyn. Han var likevel høyst respektert som kristen og som leder. Han sovnet stille inn 21. mai 1967, 84 år gammel Kona Malene døde 25. november 1968, 80 år gammel.

Gabriel G. Tungland med familie

G. G. Tungland – emissær og handelsmann

Gabriel Gulleiksen Tungland var omtrent jevngammel med Rasmus Larsen Tungland. De vokste begge opp på Tungland. Gabriel ble født på den tidligere husmannsplassen Håhammer i 1882. Foreldrene var Gulleik Johannessen Tungland (1839-1907) og Karen Laurense Ivarsdatter Frøyland, fra Hetland (1840-1934).

Gabriel flyttet til Oslo i 1903 og kalte seg da for kjøtthandler. Han var imidlertid tilbake på Jørpeland i 1905, for da ble han frelst i den store vekkelsen ved Andreas Kvinlaug. Etter at han ble frelst, kjente han snart på et kall til å forkynne Guds ord. Han begynte på Det Norske Misjonsselskap (NMS) sin forkynnerskole i Stavanger i 1906 og gikk der det skoleåret. Etter at han var ferdig på forkynnerskolen, begynte han som emissær for NMS. Her var han ansatt fram til 1910.

Fra 1911 finner vi han annonsert som forkynner for Kinamisjonen. Kanskje var det vekkelsen ved Foldøen som fikk han til å skifte organisasjon? Skjærtorsdag 1911 var han i alle fall taler sammen med Foldøen på et påskemøte på Fiskå.

I 1914 ble G.G, som han ble kalt på folkemunne, gift med Ingeborg Paulsdatter Kvam (1885-1958) De fikk sju barn: Karen (f.1916, gift Roland), Paul Sigfred (f.1917), Sigrid (f.1918), Gulleik (f.1920) Signe Margareth (f.1923, gift Sandvik), Karl (f.1926) og Gunnar (f.1928 f. samme dag han ble født). Året etter at de ble gift, flyttet de til Stavanger. Her bodde de fram til 1920, da de flyttet inn i nybygd hus ved sjøen på Tungland. Her startet han en liten butikk, som familien drev. Han fortsatte imidlertid som emissær for Kinamisjonen. I 1936 solgte de huset på Tungland, og bygget nytt hus på Langeland, der «Foto-Byberg» senere holdt til. Også her drev han forretning, ved siden av emissær-virket.

Aftenbladet 29.10.1965

Gabriel var en skattet forkynner og mye brukt sjelesørger. Han var en av de radikale lederne i Kinamisjonen på Jørpeland. Håhammer-folket er kjent for et til tider heftig temperament. Det hadde nok G.G. også noe av. Det fortelles at min far en gang, like etter at han var blitt frelst, gikk til G.G. for å søke råd og hjelp. Far min hadde som nyfrelst forlatt et ivrig sportsmiljø, og var passe sta. Ikke alle av de mest radikale Kinavennene aksepterte fars omvendelse. De mistenkte han for å være en åndelig trell. Møte mellom han og G.G. endte med at de skiltes uten å bli enige. De ble imidlertid senere vel forlikt.

Bedre gikk det med far sin jevngamle, Kristoffer Fjelde. Kristoffer var som 14 åring nyomvendt og ivrig på møtene på bedehuset. Dette fortalte han i en tale han holdt. Det var ofte vitnemøte på bedehuset, og Kristoffer var som regel opp og sa noe. Men så ble han plutselig taus. På et møte så G.G. at det var noe som ikke var som det skulle med Kristoffer. Han gikk bort til han og spurte om noe var galt. Da kom det stille fra 14-åringen: «Jeg kan ikke være frelst, jeg, for jeg har ikke syndenød slik dere eldre vitner om!». Da kom det kjapt fra G.G.: «Jamen, Kristoffer! Det er ikke syndenøden som frelser, det er Jesus!» De ordene løste guttungen, og han ble senere en skattet forkynner.

Gabriel ble en gammel mann. Han døde på Jørpeland høsten 1965, 83 år gammel. Sønnen Karl Tungland ble frelst i godt voksen alder, og ble en av lederne i NLM på Jørpeland etter det.

Kilder:

Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland

Jan Alsvik: Strand bygdebok

Jan Alsvik: Folk i Strand

Njål Tjeltveit red.: Bedehusarven. Artikkel av Josef Tungland: Møte mellom gamalt og nytt på bedehusa kring 1900.

Emil Birkeli: Liv i vekst

John Nome: Demring i Norge

Holger Barkved: Soga um Strand

Johan Veka: Glytt frå kristenlivet i Rogaland.

Josef Tungland: Upublisert materiale om kristenliv i Strand

Kristoffer Fjelde: Det fyrste bedehuset i Noreg

Strand historielag: Artikkel av Odd Tungland

Aftenbladet.no
nb.no