lørdag 26. februar 2011

Guds ord og velsignelsen

Det er både trosstyrkende og ransakende å lese i Bibelen om Herrens velsignelse. Når israelsfolket holdt seg til Guds ord, levde de et liv under Herrens velsignelse. Når de trosset hans Ord, forlot velsignelsen dem.


Enkel troskap mot Kristus
I Salomos ordspråk står det at ”det er Herrens velsignelse som gjør rik”. Vi ser dette gjennom hele Guds Ord. Velsignelsen er nøye knyttet sammen med troskap mot Guds ord. Det samme viser kirkehistorien. Vekkelsestider med frimodig tillit til Guds ord, har vært tider med rik velsignelse. Når bibelkritikken tar overhånd, blir det nedgangstider for Guds folk.

Paulus var sterkt bekymret for menigheten i Korint: ”Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt – da tåler dere det så gjerne.”( 2 Kor 11,3-4)

Bibelkritikk
Vi merker bibelkritikkens klamme ånd også i vår tid. Denne ånd samspiller med tidsånden for om mulig å bryte ned Guds ords autoritet. Djevelen framstilte for Eva det å tvile på Guds ord som en velsignelse, men det ble til en stor forbannelse.

Etter den andre verdenskrig har store deler av norsk kristenliv blitt stadig mer preget av bibelkritikken. Det har ikke vært til velsignelse for oss.

Tjenestedeling
Fram til krigen var et nesten samlet kristen-Norge enige om at Guds ord ikke tillater kvinner å være hyrder og å ha læreansvar i menighetene. Samtlige biskoper uttalte at kvinnelige prester er i strid med Guds ord.

I dag er det kun noen få prester og ingen biskoper som står for bibelens syn. De fleste misjonsorganisasjonene fulgte etter. De få organisasjoner som enda bekjenner tjenestedeling, blir presset fra skanse til skanse. Tidsånden gjør blind. Vi ser ikke at velsignelsen over arbeidet følger med troskapen til Guds ord.

Gud eller mammon
Vi lever i et overflodsamfunn. Staten strør ut med rikelig støtte til byggende frivillig arbeid. Men vi opplever stadig at det settes betingelser for denne støtte. Det kan være betingelser om å innrette seg etter en bestemt likestillingsideologi, barn- og unges medbestemmelse, for bare å nevne noe. Enkelte slike krav kan være i strid med Bibelens anvisning for hvordan vi skal innrette oss i den kristne forsamling.

Gjør du ikke som staten sier, mister du hele eller deler av støtten. Spørsmålet for Guds folk blir da om vi vil ha velsignelsen fra mammon eller fra Gud. Gir vi etter for statens krav for å tjene noen ekstra kroner, kan det koste oss dyrt. For ”det er Herrens velsignelse som gjør rik.”

Det sjette bud
Mest dramatisk ser vi kanskje konsekvensene av å stå Guds ord i mot når det gjelde familie og samliv. Synet på skilsmisse, gjengifte, samboerforhold og homofil praksis har endret seg totalt i samfunnet, og langt inn i de kristne forsamlingene. Det som djevelen forkynner som frihet og lykke, viser seg å være nød, smerte, psykisk skadde barn, ulydighet og rastløshet.

Han som har skapt oss og som vil oss vel, har sagt at velsignelsen i livet og i samfunnet følger av å følge hans Ord og hans bud. Tror vi det? Eller tror vi det er noe som hørte den gamle pakt til?

Livet som kristen
Etter Adam og Evas syndefall har det bare levd ett menneske på jord uten synd. ”Alle har syndet og står uten ære for Gud” (Rom 3,23) Betyr det at det ikke har noen betydning for oss hvordan vi lever, for vi trenger nåde uansett hvordan vi lever? Hør hva Guds ord sier:

”Hva skal vi da si? Skal vi bli ved i synden for at nåden kan bli dess større? Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den?...Hva så? Skal vi synde siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra! Vet dere ikke, at når dere byr dere fram for å lyde noen som tjenere, så er dere dermed tjenere under den som dere lyder. Dere blir enten tjenere under synden til død, eller under lydigheten til rettferdighet.” Rom 6,1-215-16

Når det gjelder min frelse, er lovens vei stengt. Da er den eneste veien Jesus og hans soningsverk. Når det gjelder livet som kristen, er Guds bud veivisere til et liv under velsignelse for både unge og gamle: ”Hvordan skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg etter ditt ord.”( Sal119,9)

onsdag 23. februar 2011

Kvinnelig nestformann?

Det er med en viss uro jeg leser i siste Utsyn at HS nå åpner for kvinnelig nestleder i regions-styrene. Det synes å bekrefte utviklingen mange var redd for når GF ble åpnet for kvinner. Tjenestedelingsprinsippet er under press. Det er lett å komme på gli.

Jeg har nettopp undervist 9.-10 klasse om utviklingen av kvinneprestsaken på 1900-tallet. Den gikk fra at alle biskoper var imot, til at alle nå er for. Det blir visst vanskelig å stå imot presset i mitt kjære NLM også.

Jeg har møtt i kretsstyrer i over 20 år. Jeg er ikke det minste i tvil om at disse styrene har et utpreget hyrdeansvar og til tider også læreansvar. Når vi nå har opprettet regioner, har disse styrene fått et enda større ansvar.

Personlig mener jeg det er rett at styrene skal bestå av menn. Det er likevel en akseptabel løsning slik noen kretser hadde formalisert – og som sto i vedtaket fra GF i 1991, at formann, nestformann og kretsleder skulle ha et særlig ansvar for hyrde- og læresaker.

Når nå HS åpner for kvinner som nestledere, kan dette vanskelig sees på som annet enn et skritt i retning av å bøye oss for tidsånden. Min oppfordring til HS er derfor at de tenker seg om, og gjør et nytt vedtak i tråd med GF-vedtaket i 1991.