onsdag 31. juli 2013

Lik Jesus eller verden?


 
Det står mange formaninger i Guds ord om å følge i Jesus fotspor og at Guds barn skal vandre slik det er verdig for det kall vi er kalt med. (1 Pet 2,21, Ef 4,1 m.fl.)

Men Guds ord sier også noe om hvordan vi ikke skal leve. Vi skal ikke skikke oss lik med denne verden. Vi skal ikke stille våre lemmer til rådighet for synden (Rom 6.13, 12,2 m.fl.)

Jeg er vokst opp i et radikalt vekkelsesmiljø på bedehuset. Der var pietismen framtredende, med klare grenser for hva som var synd og ikke. De fleste adiafora spørsmål ble behandlet som synd, eller i hvert fall slikt som kristne ikke bør gjøre. Fiske, plukke bær, bruke kniv eller hammer var uaktuelt på en søndag. Søndagen skal helligholdes. Det skal være forskjell på helg og hverdag.

Å gå på kino og teater var synd. Å høre på verdens musikk fikk vi ikke lov til, og å bruke den på bedehuset var uaktuelt. All form for dans var bannlyst. Privat trim ble det sett positivt på, men kristne engasjerte seg ikke i bygdas idrettslag. Det var verdslig miljø. Mye mer kunne nevnes.

I dag snakkes det helst nedsettende om dette. Fariseisme og menneskebud blir det stemplet. Noen står fram og sier de har tatt skade både på psyke og kristenliv av å vokse opp i så strengt miljø. De anklagene må vi ta på alvor. Det var sikkert ikke like vist alt som ble sagt eller måten det ble sagt på.

 
Personlig opplevde jeg imidlertid omsorgen og gudsfrykten. Jeg fikk en klar forståelse av at jeg er en synder som ikke vil makte å holde Guds bud. Jeg trenger derfor å leve i syndenes tilgivelse. Samtidig var det en hellig uro for å leve et liv i strid med Guds vilje. Det er himmelen det gjelder. Vi må ikke innrette livet vårt slik at synden får overtak og vi går fortapt.

En av ungdomsarbeiderne brukte stadig bildet med sytråden som han bandt hendene sammen med. Tok du sytråden en gang rundt, var det ikke noe problem å komme løs. Tok du den 50 ganger, er det atskillig verre. Synden og verden er farlig. Det som kan virke lite og ufarlig, kan snart få overtaket.

Det viktige er ikke hvor langt ut i verden vi kan gå, og samtidig være en kristen. Det viktige for Guds folk er å komme nærmest sentrum, nærmest Jesus. Etter som den åndelige søvn brer seg i Guds folk, øker verdsligheten og frykten for å gjøre Gud imot avtar. Når jeg ser tilbake 30-40 år, er jeg ikke i tvil om når kristenlivet var friskest. Når trangen til å høre Guds ord var størst. Når frykten for å gjøre imot han som gav sitt liv for oss preget kristenfolket sterkest.

Må vi be om nåde til å våkne opp. Til å leve et liv omvendelsen verdig. Til å si verden farvel og et ydmykt ja og takk til Jesus.





søndag 28. juli 2013

Har du matlyst?


Illustrasjonsfoto. Ola Tulluan på
talerstolen på Val vgs
 
Hvordan er det med matlysten? Når vi har vært i hardt fysisk arbeid og blitt ordentlig sulten, er det fantastsikk godt med mat. Men mat må vi ha for å overleve, enten vi har matlyst eller ei.

Slik er det også med Guds ord. Jesus sier: Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter dette brød, skal han leve i evighet.

Mat må vi ha. Maten serveres når Guds ord leses og evangeliet blir forkynt. Vi trenger derfor å samles om Ordet enten vi er mange eller få. Hvor godt det er å møte mennesker som hungrer etter Ordet! Folk som ikke sorterer etter om det er tørr eller delikat mat, men som kommer der Ordet blir forkynt rett. Det er slik at trangen til å høre, kommer av å høre. Jo mer smak vi får av Ordet, jo mer får vi trang til å høre.

Hvor blir møter oftest avlyst, og hvor er det flest unnskyldninger for ikke å ha samlinger om Ordet? Ikke der det er jevnlig møtevirksomhet, men der Ordet sjelden lyder. Her har ikke minst foreningsformenn og møtekontakter et stort ansvar!!!

Jesus sier: Så kommer da troen av forkynnelsen en hører, og forkynnelsen en hører, kommer ved Kristi ord.  Det er helt nødvendig at Ordet får avsløre vår fortapte stilling, for deretter å vise oss til Kristi fullbrakte verk for oss.

Vitner du med Israelsfolket i ørkenen at du er inderlig lei den åndelige maten, eller har du sammen med Maria valgt den gode del: Å sitte ved Jesu føtter og lytte til hans ord?

La oss be om vekkelse blant Guds folk. Be om åndelig matlyst! Det er så mange rundt oss som er på vei til helvete. Be om vekkelse i bygd og by, så folket vårt kan bli berget for himmelen.

søndag 21. juli 2013

Innkalt på sjefens kontor

Jåttånuten. (foto: wikipedia.no)

Jeg var fersk i tjenesten ved Jåttånuten militærstasjon. En tjeneste jeg trivdes med, sammen med gode medsoldater, befal og sivilt ansatte. En dag fikk jeg helt uventet en innkalling til avdelingssjefens kontor.

Jeg trivdes veldig godt i militæret. Jeg var først på rekruttskole på Madlaleiren, og fortsatte med et fjernskriverkurs på Håkonsvern i Bergen. På Håkonsvern var systemet den gang slik at den soldaten som fikk best karakter på kurset, fikk først velge tjenestested.

Ryktene gikk blant soldatene om hvor forferdelig og umenneskelig det var på stasjonene i Nord Norge. Jeg jobbet derfor intenst, for å unngå en slik plassering. Så feil går det an å ta. Sener i livet har jeg bodd nesten åtte år i Nord Norge og har nesten utelukkende gode erfaringer med den landsdelen.

Karakterene mine ble tålig bra. Når det var min tur til å velge, var Jåttånuten fremdeles ledig. Jeg valgte den tjenesten, langt inne i fjellet. Dermed ble det halvannet år i marinen, uten å ha vært på noe marinefartøy.

Vel på plass på Jåttå, og godt innkjørt i oppgavene, fikk jeg altså en innkalling til sjefens kontor. Ofte når slike innkallelser kom, var det noe galt som var skjedd og som skulle refses. Jeg var nervøs og lurte på hva galt jeg nå hadde gjort. Oppholdet på kontoret varte omtrent ett minutt og brant seg fast i meg.

Sjefen satt og så i noen papirer når jeg i stram giv akt kom inn på kontoret. Han ser opp på meg og sier omtrent ordrett følgende:

Jeg ser i dine papirer at du har gått på bibelskole og er en kristen. Jeg pleier å være veldig grov i målet. Det må du unnskylde meg. Jeg skal prøve å holde meg i tømme når du er i nærheten. Det var det jeg ville si deg, du kan tre av.

Jeg fikk stotret fram en takk og gikk rørt og glad tilbake på post. Det er unødvendig å legge til at respekten for sjefen var stor etter det.

torsdag 18. juli 2013

Rockemusikere inspirert av onde åndsmakter


Mikkel Vigilius foto:www.logosmappen.net

Den danske forkynneren Mikkel Vigilius har i bladet Nyt Liv 2.2013 en analyse av tekster og liv til flere av de mest kjente popartistene i verden. Det er skremmende lesning.

Under følger noen klipp fra artikkelen. Helt nederst finner du en link til bladet og hele artikkelen som heter «Djævelens ånd og tidens ånd».

«Hvilke former for verdslig musik lytter vore børn og unge til? Hvilke budskaber prædikes der for dem? Hvilken ånd påvirkes de af? Det er ganske enkelt rystende at komme i nærkontakt med, hvad vor tids sangstjerner synger, siger og gør, og hvad de herigennem formidler til hjerterne hos vor tids børn og unge – langt ind i den kristne menighed.»

Så tar vi med hans analyse av to artister:

Eminem
har siden 1999 vundet 11 MTV-priser. Han har dermed markeret sig som sin generations største mandlige sangstjerne. Han har nået den absolutte top, men prisen har været forfærdende stor.

I sangen Demon Inside (Dæmonen indeni) taler han åbent ud om de dæmoner, som har besat ham, ødelagt ham, og nu fører ham mod Helvede: «Jeg er besat af onde ånder, som piner mig, når jeg sover. Jeg vedbliver at drømme om død, og jeg hører folk skrige. Djævelens ånd er fastlåst i mig, og jeg vil have den ud … Alle disse stemmer råber: «Følg os ned i Helvedes flammer!» … Jeg får at vide, at det kun lige er begyndt.»

I sangen My Darling taler Eminem til sin hoveddæmon, Shady. Han erkender, at han har solgt sin sjæl til djævelen for succes, og at han tilhører mørket og helvede, men alligevel trygler han Shady om at gå: Shady, jeg ved, at du er derinde et sted. Kom her, tal til mig! … Jeg har jo bedt dig om at forlade mig, vil du ikke nok? Men Shady svarer igen ved at håne Eminem for ikke at have forudset prisen for sin succes: Jeg har besat dig – din sjæl, din tanke, dit hjerte, din krop … Din sjæl er min, og jeg beholder den … Jeg er inde i dig, lad mig føre dig og nedgøre dig … Du kan ikke dræbe en ånd, selv ikke hvis du prøvede på det, ha, ha! Du solgte din sjæl til mig, behøver jeg at minde dig om det? Kan du huske den aften, hvor du bad? … Du ville gøre alt for en pladekontrakt… Det her er jo det, du ønskede dig hele dit liv, ikke sandt? … Se på det her hus, se på de her biler, jeg er jo god ved dig! Nåh, så du vidste ikke, at berømmelsen har en pris? Du er blevet overrasket over bagsiden? At du skulle miste din bedste ven, at du skulle miste din kone, at du ikke engang er sikker på, at dine børn kan lide dig, at du ikke kan sove uden sovemedicin, at du blev afhængig af Valium … Min elskede, vi to er bestemt til at være sammen. Hvis jeg ikke kan have dig, skal ingen have dig. For du er min elskede, og jeg har besat dig – din sjæl, din tanke, dit hjerte, din krop.

I sang efter sang synger Eminem om det mørke og den ondskab, som han oplever indeni, og som fylder ham med de mest bestialske og perverse tanker, ønsker og fantasier. Han synger om det med ord og billeder så grænseoverskridende onde og forfærdelige, at det er svært at forstå, at sangene lovligt er blevet solgt til børn og unge. Men de er blevet mere end det. De er blevet hyldet som udtryk for den højeste sangkunst i vor tid, og de er blevet overøst med musikpriser.

Eminem er blevet rost til skyerne, ophøjet som en enestående kunstner og løftet til ærens højeste top. Men midt i berømmelsens brus og i regnen af penge og priser skriver Eminem nogle hjerteskærende ærlige sange om, hvordan han svigter, forsømmer og ødelægger både sin kone og sine børn. Han ser dem gå i stykker, trække sig fra ham og lukke deres hjerter for ham, men han kan ikke ændre ved det. Han ser sin kone formørkes, forlade ham og forsøge at begå selvmord, men han fortsætter ad sit destruktive spor. Han drives indefra af Shady til at handle ondt, koldt og hensynsløst mod dem, som han elsker mest. Han drives til at ødelægge alt godt og smukt i sit liv. Han er inde i et spor, han ikke kan forlade, og han ved, hvor det ender. I en sang henvendt til sin datter siger han det lige ud: Jeg er på vej mod Helvede … Der er intet, du kan gøre eller sige, som kan ændre mig … Der er ingen på jorden, som kan frelse mig. Djævelens ånd og tidens ånd

De sangstjerner, vi her har set på, har gjort konkret erfaring af djævelens magt og djævelens væsen. De har erfaret, at han som denne verdens Jeg er på vej mod Helvede … Der er intet, du kan gøre eller sige, som kan ændre mig …Der er ingen på jorden, som kan frelse mig.

Beyoncé
er formentlig den største sangstjerne af alle netop nu. Hun optrådte i foråret 2013 ved den store finale i amerikansk fodbold, Superbowl. Det er årets største TV-begivenhed i USA, og den transmitteres verden over, også til Danmark. Beyoncés sceneshow var præget af den ekstremt seksuelt appellerende stil, som har kendetegnet hende, siden en ny og fremmed åndsmagt tog bolig i hende. Hun kalder selv den fremmede magt i hende for ”Sasha Fierce”.

Der er tale om en åndsmagt, som er kold, hård og ond, men som samtidig giver Beyoncé mulighed for at optræde med enestående gennemslagskraft på scenen. I en række forskellige interviews har Beyoncé fortalt, hvordan åndsmagten kom ind i hende, og hvordan hun oplever den. Den skelsættende begivenhed var et TV-show i 2003, hvor hun forud for sin optræden løftede hænderne og oplevede noget nyt: ”Det var første gang, at jeg oplevede, at noget andet kom ind i mig. Og jeg vidste, at det her ville blive min gennembrudsaften.” Og det blev det. Da hun gik på scenen den aften, var der en anden, der tog over: SashaFierce.

Det har været virkeligheden lige siden: ”Når jeg skal arbejde, og når jeg går på scenen, er der en anden, som tager over.” ”Min stemme bliver anderledes, og jeg er frygtløs. Jeg er bare en anden person33.” ”Jeg kan ikke engang huske, hvad jeg har gjort på scenen.” ”Jeg mister bevidsthed om mig selv, når Sasha tager over. Jeg har en ud-af-kroppen-oplevelse. Hvis jeg kommer til at skære mit ben, eller hvis jeg falder, så mærker jeg det ikke engang. Jeg er uden frygt. Jeg er ikke bevidst hverken om mit ansigt eller min krop.” Når folk møder mig og taler med mig, så forventer de at møde Sasha … Men jeg er slet ikke som Sasha3.” ”Jeg ville ikke bryde mig om Sasha, hvis jeg mødte hende uden for scenen. Hun er for aggressiv, for stærk, for fræk, for seksuelt appellerende.” ”Sasha er ikke mig.” ”Hun lever inde i mig.”

Forud for den skelsættende aften i 2003 havde Beyoncé mødt Jay-Z, og hun fortæller, at det var i forbindelse med et samarbejde med Jay-Z om en musikvideo, at Sasha Fierce kom ind i hende. I den pågældende musikvideo, Crazy in love, ser man Beyoncé gennemgå en indvielse i form af død og opstandelse. ”Den gamle Beyoncé” bliver samlet op i en bil af Jay-Z. Men Jay-Z forlader bilen, lader den eksplodere og lader ”den gamle Beyoncé” brænde op i den. Derefter træder ”den nye Beyoncé” frem med den nye kraft i sig. Siden da har Sasha Fierce været og virket i Beyoncé.

I 2008 udsendte Beyoncé et nyt album, der ganske enkelt bar titlen: I am Sasha Fierce. På forsiden af albummet står en afklædt Beyoncé, der kun er dækket af et emblem med et påmalet vædderhoved. Beyoncé er den kvindelige sanger, som har vundet næstflest MTV-priser i de sidste 15 år. Lady Gaga, som er nævnt ovenfor, har vundet flest. Den mest vindende mandlige sanger i de sidste 15 år er Eminem.

Djævelens ånd og tidens ånd
De sangstjerner, vi her har set på, har gjort konkret erfaring af djævelens magt og djævelens væsen. De har erfaret, at han som denne verdens gud har magt til at give dem succes, ære, rigdom og sanselig nydelse i denne verden. Men de har også erfaret, at han kun giver i det ydre for at tage i det indre, at hans væsen er et bundløst dyb af ondskab og had, og at hans endemål er at stjæle, slagte og ødelægge både timeligt og evigt.

I sangstjernernes liv ser vi, at djævelen er en konkret og kraftfuld virkelighed midt i vores afkristnede vestlige kultur, og at han er nået langt i at vinde vore hjerter. Hans mål er at få os til at leve for os selv – vore drømme, vores selvrealisering og vores ære i dette korte liv. Er noget mere kendetegnende for vores kultur end denne tankegang? Du har ét kort liv! Det gælder om at få det maksimale ud af det for dig selv. Sæt dig selv i centrum! Tænk på, hvad du selv har det godt med, hvad der giver dig selv tilfredsstillelse, glæde og nydelse. Realiser dig selv fuldt ud! Lad alt i dit liv handle om dig selv! Djævelens ånd og tidsånden er flydt sammen og har erobret vore hjerter.»

Han avslutter artikkelen slik:

«Dette nye liv kan kun vækkes i mig ved evangeliet om Jesus. Det er mit livsbehov nummer et, hvis jeg vil bevares mod djævelens ånd og forførelse i den sidste tid. Det stærkeste nej til djævelen er et stærkt ja til Jesus. Gud give, at vi alle må bevares i lydhørhed over for og i personlig tilegnelse af Guds ord og evangelium! Så vil Guds ord selv forny og bevare os i en frimodig og levende tro på Jesus. Da vil vi til enhver tid og uanset de ydre omstændigheder kunne synge med oprigtighed og glæde:

Om jeg havde rigdom, magt og ære,
og blandt mennesker et herligt navn,
men ej noget håb for evigheden,
for min sjæl ej nogen sikker havn,
om jeg havde alt, men ikke Jesus,
og hans kærlighed i liv og død,
o, hvorhen i hele vide verden
skulle jeg da fly i angst og nød?

Men nu har jeg alt, ja alt i Jesus,
lægedom for alle hjertesår.
Ingen synd, som ikke han forlader,
ingen nød, som ikke han forstår.
Om jeg ejer Jesus, ja kun Jesus,
og i hele verden intet mer,
o, så ejer jeg dog alt i Jesus,
han mit liv og al min glæde er. (Anna H. Ölander)

Ta deg god tid og les hele artikkelen: http://www.nytliv.dk/downloads/2_2013.pdf

søndag 14. juli 2013

Nåde nok for deg


Illustrasjon: melodiesofprayer.com
 
Paulus ropte til Gud om at «tornen i kjødet» som plaget ham, måtte tas bort. I stedet fikk han et herligere svar: «Min nåde er nok for deg!»

Paulus ba om noe godt, men fikk altså noe mye bedre. «Min nåde er deg nok; for min kraft fullendes i skrøpelighet.» 2 Kor 12, 9a Dette er vel noe av det vanskeligste å godta, og å bli bevart i for oss mennesker. At nåden fra Jesus er nok - i alle situasjoner.

Men så fantastisk at frelsen er ordnet slik. For over mitt liv er det skrevet det motsatte: Ikke nok! Ikke nok tro, ikke nok fromhet, ikke nok seier over synd, ikke nok bibellesning og bønn, ikke nok iver etter å vinne andre for Jesus. Lista kunne blitt uendelig lang. Når jeg ser dette, er det så stort å få lov til å hvile i det samme som Paulus fikk hvile i: Min nåde er nok for deg!

Jesu nåde er nok til frelse
I Rom 5 forklares likhet og forskjell mellom Adam og Kristus. «Men ikke er det med nådegaven således som med fallet; for er de mange død ved den enes fall, da er meget mere Guds nåde og gaven i det ene menneske Jesu Kristi nåde blitt overvettes rik for de mange.» Rom5,15

Adams fall førte alle mennesker inn under synden, mens Jesu verk er nok i rikt mål til frelse for alle. Der er nåde nok for alle som tar imot den i tro: «For av nåde er dere frelst, ved tro, og det ikke av dere selv, det er Guds gave, ikke av gjerninger, for at ikke nogen skal rose seg.» Ef 2,8-9. Det er Jesu verk alene som holder. Du skal få se bort fra din synd, dine vanskeligheter, din torn. Det kan ikke gjøre noe fra eller til. Jesu nåde er nok.

Dette er ikke billig nåde. Prisen var ufattelig høy. Det står så fint i en sang: «Naglet til korset blev skylbrevet mitt.. Kristus har kjøpt meg så dyrt med sitt blod, å for en nåde, nåde stor.» Vi leser om prisen bl.a. i Jes 53,5: «Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.»

Hør det! Tro det! Alt er ferdig, alt er fullkomment gjort, Når Gud reiste Jesus opp av grava, var det et godkjenningsstempel på at veien til himmelen igjen er åpen, og veien er Jesus selv.

Jesu nåde er nok til å bevare deg
Far hadde et bibelord som han trøstet seg til når tankene ble urolig om han skulle nå himmelen eller ikke: Fil 1,6: «Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag,» Den som er i Jesus, han er Gud mektig til å bevare.

Kan hende du er urolig for å nå fram. Du kjenner på at synda er så levende i deg. Hør: Om synda er, stor er nåden enda større. Jesu verk er uendelig mye større enn Adams fall. Om du hadde all verdens synd på din samvittighet, nåden er større. Om du gang på gang svikter i tjeneste, nåden er større, "Du får koma til Jesus når gale det gjekk, du får koma for tusende gang".(TB)

Nåde nok i tjenesten
En del av Guds nåde er at han setter oss i arbeid. «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulde vandre i dem.» Ef 2,10. Jesus setter sine i arbeid med ferdiglagde gjerninger, og utruster oss med de nådegaver vi trenger for å utføre tjenesten.

Ser du nåden hele veien. Gud er den som handler, vi er redskap. Gud kaller. Gud gir det vi trenger for oppgaven. Gud legger gjerningen ferdig. «Men er det av nåde, da er det ikke mere av gjerninger, ellers blir nåden ikke mere nåde.» Rom11,6

Har du fått del i den frelsende nåde?

søndag 7. juli 2013

Vi trenger flere kristne grunnskoler


Bjørkly kristne skole i Namsos
 
Det har de siste dagene pågått en debatt bl.a. i Dagen og på Facebook(FB) om det er bra eller ikke at det drives kristne grunnskoler. Debatten er viktig, men bør ikke splitte misjonsfolket.

Personlig er jeg glad for at NLM på siste generalforsamling vedtok å satse på å starte nye grunnskoler. Vi trenger dem mer enn noen gang. Det gjelder barnas oppdragelse og opplæring.

Den offentlige skolen har i dag et lovverk og en undervisningsplan som legger opp til en ikke kristen oppdragelse av barna. Alle religioner skal presenteres, uten veiledning om hva som er rett og galt. Gud som skaper er byttet ut med Darwins håpløse utviklingslære. Etikken er ikke bibelsk fundert.

Nå er det heldigvis mange kristne lærere i den offentlige skole som gjør en god jobb. Mange av disse opptrer nok på grensen av lojalt mot lovverket, gjerne med foreldres og rektors velsignelse. Selv om de ikke forkynner for elevene, er de et vitnesbyrd med sitt liv og sine holdninger. Men skulle en sak bli satt på spissen, er det lite slingringsmonn for kristen påvirkning i rammeverket i den offentlige skole.

I dag går over 98 % av alle barn i den offentlige skole i følge KFF. De aller fleste av har ikke noe reelt valg. Disse foreldrene må ikke få høre en argumentasjon i friskoledebatten som gir dem dårlig samvittighet. I stedet bør de oppmuntres til frimodighet der de er. Barn i den offentlige skole trenger en sterk kristendomsundervisning på fritiden. Her er heimen sentral, men bedehuset bør være en god medhjelper til systematisk bibelopplæring i barnelag og søndagsskole.

En del av denne undervisningen får de som går på en kristen skole i skoletiden. Hele undervisningen i alle fag skal være preget av at det er en kristen skole. Disse skolene har også et eget kristendomsfag, hvor det gis opplæring i kristent liv og lære.

Det overrasker meg stort at kristne ledere aktivt arbeider imot at barna skal få en kristen oppdragelse på skolen. Det burde vært en selvfølge for alle som har mulighet til det, å sende sine barn i slike skoler. Det står om ikke noe mindre enn deres sjel.

Det blir hevdet av friskolemotstandere at kristne grunnskoler blir som noen gettoer der barna ikke får kontakt med sine ikke kristne nabobarn. Faren for noe slikt er etter mitt syn minimal. Erfaringen fra flere kristne grunnskoler viser at mange ikke kristne foreldre velger å sende sine barn til disse skolene. Barna som går på kristne skoler bor i ett nabolag, og vil naturlig være venner med sine jevnaldrende enten de er klassevenner eller naboer.

Fra ungdomsskolen og oppover, betyr venner mye for hvilken kurs ungdommen velger i livet. Ofte betyr vennene minst like mye som foreldrene. Å hjelpe barna og de unge til å velge et kristent vennelag, vil derfor være viktig for kristne foreldre.

Det er foreldrene som har hovedansvaret for barnas oppdragelse. De fortjener respekt for de valg de gjør. Problemet for de aller fleste er at de ikke har noe valg når det gjelder skole. At noen foreldre i den situasjonen arbeider aktivt for å starte en kristen skole i sitt nærmiljø fortjener støtte og respekt. Det samme gjelder foreldre som selv velger å ta større ansvar for den kristne opplæringen, og i stedet sende barna i en offentlig avkristnet skole.


fredag 5. juli 2013

Finnmark i brann


Thoralf Jenssen i Torskefjord en gang
på 1990-tallet.
 
Da den andre verdenskrig gikk mot slutten, trakk tyskerne seg ut av Finnmark og Nord-Troms. De brukte da den brente jords taktikk for å hindre russerne å overta det nordlig Norge.

Den brente jords taktikk
Tyskerne var i ferd med å tape krigen. Styrkene i nord var under hardt press østfra, blant annet fra russiske styrker. De tyske soldatene trengtes også på andre fronter, og Hitler besluttet derfor å trekke mange av soldatene ut fra Nord Norge.

Fra september 1944 til februar 1945 brant de derfor systematisk ned nesten alle bygninger. Husdyr som ikke brant inne, ble skutt. En del av de norske beboerne klarte å komme unna tyskerne, ved bl.a. å rømme til fjells. Men de fleste ble tvangs evakuert sørover.

Thoralf Jenssen sin historie
Laksefjord ligger mellom Porsanger og Nordkapp i vest og Tana og Varangerhalvøya i øst. Vest i fjorden ligger Veidnes. I fjordbotn ligger Kunes og Ifjord. På østsiden ligger bl.a. Lebesby, Bekkarfjord, Torskefjord, Hopseidet og Kjøllefjord (Fra sør mot nord).

Thoralf Jenssen jr. vokste opp i Kjøllefjord, men sener flyttet familien inn til Strømmen i Torskefjord. Strømmen er et smalt sund som nesten deler Torskefjord i to. Her bodde familien i 1944.

I 1998 gav Thoralf ut et lite hefte hvor han forteller om hendelsene den siste krigsvinteren. I 1976 gav Gyldendal forlag ut boka «Drama i Torskefjorden» som forteller om brenningen av Torskefjord. Thoralf mente det er mye i denne boka som ikke stemmer med virkeligheten. Kanskje det var en av grunnene til at han ønsket å fortelle historien selv?

Thoralfs hefte heter «Vi minnes» og er på 33 sider. Det er skrevet i fortellings form, adressert til dattera Kirsten. Thoralf ble født i 1921 og død i 2011. For flere opplysninger om Thoralf, se minneord (http://blogg-ove.blogspot.no/2011/08/til-minne-om-en-venn.html). Under følger et lite resyme av heftet «Vi minnes».

Thoralf(t.h.) sammen med gode venner på bibelcamping
på Skoghus leirsted, Senja. F.v. Trond Kristoffersen,
Stein Ingvar og Bjørg Kalviknes.
 
«Vi minnes»
Da ryktene begynte å gå om evakuering og brenning av Finnmark høsten 1944, var Thoralf og familien bosatt i Strømmen i Torskefjord. Folket i Torskefjord visste lite hva som skjedde i Kjøllefjord. For å bli oppdatert tok derfor Thoralf og en kammerat far til Thoralf sin 18 fots båt «Pilen» ut fjorden til Brengam og gikk derfra til fots til Kjøllefjord. Her fikk de bekreftet ryktene. Folk i Kjøllefjord var i full gang med pakking for evakuering. Noen flyktet med båter, andre tok med seg det de klarte og flyktet til fjells. De fleste ble imidlertid tatt av tyskerne og tvangsflyttet sørover.

Thoralf og kompisen dro tilbake til Torskefjord og varslet de andre beboerne der. I Strømmen kommer ikke store båter gjennom på grunn av at det er for grunt. Den innerste delen av Torskefjord ligger delvis skjult for innsyn fra Laksefjord, så beboerne her trodde ikke tyskerne ville finne dem på deres herjingstokt vestover. Det samme trodde mange fra Kjøllefjord, og flyktet derfor til Torskefjord.

Folket i Torskefjord la nå planer for hvordan de skulle komme seg unna tyskerne, om de likevel skulle dukke opp. Familien til Thoralf bygde en gamme som lå på en bortgjemt plass. De sørget også for å lagre proviant.

Thoralf hadde lovet å ta vare på båten «Olav» for en kar fra Kjøllefjord, som hadde gjemt seg i ei hule utenfor Kjøllefjord. En dag ville Thoralf ut for å se etter båteieren, men de så ikke noe til han. På heimvei så de flere tyske båter og regnet med å bli tatt. De søkte skjul inn under ei øy og samtidig røk toppakningen på «Olav». De så ikke mer til tyskerne og klart å komme seg til Torskefjord på sakte fart.

Angrep i Kalak
Etter at Bekkarfjord var brent, fikk familiene i Torskefjord melding om at noen sauer hadde overlevd og gikk og beitet i Kalak. Thoralfs far hadde også fiskebåten «Nordlys», og med den gikk han og noen av de andre fra Torskefjord for å se etter sauene. De gikk tidlig om morgen for å prøve å unngå tyskerne. Mens folkene var i land i Kalak, kom en tysk «schnellbåt» fra Bekkarfjord. Den oppdaget båten på Kalak og la til ved siden av «Nordlys». Tyskerne gikk om bord og veltet et solarfat. De var også i maskinrommet og ødela oljerøret. Så forlot de båten og kastet ei branngranat om bord i «Nordlys». Denne traff ikke lasterommet som tenkt, men en lugar. Her tok den fyr i en gammel trål og flammen lyste opp.

Da tyskerne var reist klarte folket å få slukket brannen uten at den hadde gjort alvorlig skade. En i flokken rodde over fjorden og løp til Torskefjord for å varsle de som bodde der, mens Thoralfs far fikk start på motoren på «Nordlys» og gikk med båten til Bekkarfjord. Derfra gikk de til fots til Torskefjord.

I Torskefjord kom det så melding om at tyskerne brant i nabofjorden Lille Torskefjord. Thoralf løp dit i ly av mørket og så at husa sto i flammer. Før det hadde familiene blitt evakuert til gammene lenger inn i Torskefjorddalen.

Evakuering til Båtsfjord
Etter dette startet folka i Torskefjord planleggingen av evakuering østover til Båtsfjord. Flere av båtene i Torskefjord kjørt av garde. Mange av beboerne i Torskefjord ble med østover, men noen ble igjen. Dette gjaldt blant andre Thoralfs familie.

For ikke å bli oppdaget av tyskerne, gikk de om natta. Thoralf hadde ansvar for båten «Olaf». Med denne gikk han til Bekkarfjord for å evakuere en familie derfra og i sterk vind kom de til Mehamn før det lysnet av dag. Neste natt nådde de vel fram til Båtsfjord. Båtsfjord var ei av få bygder i Finnmark som ikke ble brent denne tragiske vinteren.

I Båtsfjord meldte Thoralf seg til tjeneste med å frakte allierte soldater vestover. Flere av disse var kommet til Kirkenes via Murmansk. Øst Finnmark var på dette tidspunkt forlatt av tyskerne og dermed frigjort område. Thoralf ble innrullert i det Norske forsvaret og båten «Olaf» ble registret på han.

Thoralf Jenssen fotografert i 2010
 
Krigstjeneste på «Olaf»
12. november ankom «Olaf» Smalfjord i Tana, hvor 26 soldater fra Berg kompani II under major Rongstads ledelse ble plukket opp. Ferden gikk så til Hopseidet. Varer og soldater ble satt på land, mens båten skulle gå rundt Nordkyn og inn til Hopseidet fra vestsiden, for så å frakte soldatene videre vestover.

Omlag ei uke etter at Thoralf hadde reist til Båtsfjord, kom tyskerne og brant i Torskefjord og Strømmen. Det lå da kun en båt igjen. Denne fikk ikke tyskerne ødelagt. Folket i fjorden hadde fått varsel og var rømmet til fjells. Thoralfs familie ble imidlertid overrumplet av tyskerne, men samtlige kom seg likevel unna.

To av Thoralfs brødre gikk så til Bekkarfjord for å hente og reparere «Nordlys». De kjørte «Nordlys» til Torskefjord og alle som ville fikk bli med til Hopseidet og videre til Båtsfjord med en annen båt. Thoralfs mor og de yngste søsknene ble med til Båtsfjord, mens Thoralfs far og broren Harder ble igjen på «Nordlys». I Båtsfjord ble Thoralfs familie innkvartert i ei rorbu.

Da Thoralf og «Olaf» kom til vestsiden av Hopseidet, var faren der med «Nordlys». Mora og søsknene var allerede på vei til Båtsfjord. Båtene ble fylt av soldater og gikk til Kunes, hvor det ble opprettet en base. Tyskerne holdt da på å leite opp folk som hadde rømmet til fjells på Veidnes. Mange ble tatt og ei kone ble skutt. «Nordlys» startet med å samle inn folk som hadde rømt og fraktet dem til Hopseidet, for videre frakt til Båtsfjord.

Laksefjord og Porsanger
Ved juletider dro båtene til Båtsfjord for julefeiring. Men en båt måtte bli igjen for å holde oppe forbindelsen mellom Kunes og Hopseidet. Det ble Thoralf med «Olaf» som fikk det oppdraget. Det ble mange turer ut og inn fjordene. Hele tiden måtte de være på vakt mot tyskerne, og flere ganger var de nære på å bli oppdaget. I siste del av januar 1945 fikk de avløsning. De gikk til Torskefjord og fylte båten med ting de hadde gjemt unna for brenningen, og reiste så videre til Båtsfjord.

De neste månedene var Thoralf og «Olaf» stasjonert i Holmefjord i ytre Porsanger. I hovedsak var oppdraget deres transport mellom Holmefjord og Hopseidet. Med mange tyske båter i området, ble turene mer spennende enn de kunne ønske. I slutten av april fikk Thoralf permisjon for å gå til Båtsfjord for overhaling av båten. Da de kom dit var den tyske kapitulasjonen et faktum. Thoralfs familie gikk derfor om bord i «Nordlys» og reiser heim til Strømmen i Torskefjord.

Tragedien på Hopseidet
Selv om tyskerne hadde kapitulert, var det enda flere soldater igjen i Finnmark. En tragedie skulle inntreffe to dager før den endelige freden kom. Gamvik kommune skriver om dette på si heimeside: «Den 6. mai 1945 gikk to tyske undervannsbåter inn mot Hopseidet angivelig for å angripe norske vaktstyrker. Under dette angrepet ble seks sivile våpenløse fiskere mishandlet og drept av tyskerne. De tre eldste på 47, 39 og 35 år var gift, mens de tre yngste på 18, 17 og 16 år var ugift. Den oppførte dødsårsak var "skutt av tyske vernemakt".»

Thoralf var involvert i denne hendelsen og skriver at han synes «det er det mest ansvarsløs av norsk krigshistorie jeg har hørt om. Enda i dag(1998) blir jeg oppbrakt over dette, når jeg vet at bare et under forhindret at flere liv gikk tapt.»

Det som skjedde var følgende. Ryktene gikk om at tyske soldater var på vei mot Hopseide over land. Disse var gått i land fra en ubåt. Nå skulle de ta de alliertes lille vaktpost på Hopseidet. Thoralf og hans mannskap får ordre om å gå til Hopseidet for å delta i vaktholdet. Thoralf svarer at noe slikt er selvmord, og at han nekter å følge ordre. Da sier en offiser i det han forlater Thoralf og mannskapet på «Olaf» at den som nekter ordre kan bli skutt.

Thoralf fikk så beskjed fra de alliertes hovedbase i Finnmark om at russiske fly skulle bli sendt ut for å se etter tyskerne. De norske på Hopseidet la en plan for hva de skulle gjøre når tyskerne kom. De hadde mye våpen, og ble enige om å trekke seg tilbake til et område med store steiner, for så å holde området under ild. Noen ble satt til vakt på båtene.

Like etter kom de russiske flyene, men disse fløy så høyt at de ikke kunne se noen tyskere. Siden flyene ikke så noe, fikk «Olaf» beskjed fra hovedkvarteret om å komme tilbake til Porsanger med båten. Resten av vaktmannskapet på Hopseidet ble like etterpå angrepet av tyskerne, som kom både over land og med ubåt inn fjorden. Det tragiske utfallet ble som nevnt over.

Fred
Thoralf og «Olaf» ble så satt inn i tjeneste i Alta, hvor ulike oppdrag ventet, før kursen ble satt mot Tromsø. Her skulle freden feires, og det var snakk om at Thoralf skulle settes til vakthold over tyske fanger. Det ble ikke noe vakttjeneste. I stede kom sønnen til han som eide «Olaf» og ville ha tilbake båten. Thoralf leverte den fra seg og fikk skyss nordover med en båt som hadde fått tillatelse til å reise til Finnmark.  Han gikk i land i Båtsfjord og kom seg videre derfra heim til Strømmen.


mandag 1. juli 2013

Sitater i lett blanding


Moses og den brennende tornebusk
 
Det er mye å lære av å lese i gode bøker, eller å høre hva folk i ulike livssituasjoner har å fortelle. Jeg har plukket meg noen sitat til oppbyggelse, lærdom og ettertanke.

Albert Lunde: Fra «På hellig jord»
Når vi leser i vår Bibel om de ringe redskaper som Gud har brukt til å utføre sin gjerning, finner vi at ingen var så ringe, at Gud ikke kunne bruke dem. Men flere var så dyktige og store i egen øyne, at de var udugelige for Herrens gjerning.
 
Da Moses flyktet ut i ørkenen hadde han ingen anelse om at han der ute skulle møte Gud ansikt til ansikt. Nei, han gikk nok der ute som en bøyd, knust og fortvilet mann. Han som hadde levd ved Faraos hoff hvor han tilkom en høy stilling og var opplært i egypternes visdom – var nå en fredløs, jaget mann – skilt fra sitt folk – ja fra alt som hadde verdi for ham. Kunne det vel være mørkere og verre enn det var? Men når Gud kommer i et slikt menneskes vei, kan Han gjøre mørke til lys og det bitreste til fred.

Johannes Daasvand: Fra «Den indre linje»                                                                   
En predikant klaget seg en gang for Moody over at det fulgte så lite vekkelse med ham i den senere tid. Før hadde han vært brukt til manges omvendelse. Moody som kjente mannen, svarte: Grunnen er den at profeten Natan er død i din forkynnelse. (Du er mannen!)
 
Johannes Brandtzæg                                                                                               
En hver preken bør være en kamp for å vinne sjeler.
 
Per Fugelid i NRK                                                                                        
Hva skjer etterpå(etter døden)? Det skal bli spennende å se.
 
Harald Stene Dehlin                                                                                  
Mangel på indre kraft skal erstattes med ytre iver. Mangel på åndskraft hos oss, skal erstattes av sjelekraft. Resultater må vi se. Vårt hovmodige hjerte krever det. Kan de så ikke frambringes ved DHÅ, så fristes en til å bruke effektive selvlagede metoder.
 
Biskop Laache                                                                                            
Verden i dag er som i går, Frister og trenger og sårer. Kulden den vil i sjelen inn, Giften i tidens vær og vind, Truer å røve oss livet.
 
Carl Olof Rosenius
Vår fulle frihet fra syndens skyld og dom overfor Gud og vår egen samvittighet hviler på en så enkel sannhet som denne at dersom noe blir tatt bort fra ett sted og lagt på et annet sted, så ligger det ikke lenger på det første stedet. Dersom dine synder er lagt på Guds Lam, så ligger de ikke på deg.