mandag 22. januar 2018

Møteturné i Namdal

Fra Nyårsmøtet på Val. Vegard Svensen framme til høyre

I perioden 2004-2010 var jeg kretssekretær i Namdal og Sør-Helgeland krets NLM. Det var seks rike og spennende år. 12.-21. januar 2018 hadde jeg en besøkstur til flere av misjonsforeningene i Namdal.

Jeg har skrevet et lite reisereferat fra en veldig oppmuntrende møteturné.

Fredag 12. januar
Denne dagen var reisedag. Jeg startet fra Moi kl.08.30 og kjørte til Sola flyplass. Flyet hadde avgang kl.11.25 og gikk via Bergen til Værnes. Her ankom vi 10 minutt før oppgitt ankomst kl.13.25. Dermed nådde jeg første tog fra Værnes kl.13.43 og ankom Steinkjer i rett tid, slik at jeg nådde bussen til Namsos. Bussen ankom Lauvhammaren, Namsos kl.16.50.

Jeg skulle overnatte hos en god vennefamilie i Namsos, Brit Lise og Øyvind Rott. Guttene deres, Olaf, Daniel og Andreas, møtte meg på veien. Det ble en trivelig avslutning på reisedagen i godt selskap og med god mat!

Nytt maskinhus snart klart til bruk

Lørdag 13.1 – søndag 14.1
Det var «Nyårsmøte» på Val helga 13.-14. januar. Min gode venn fra nord, Vegard Svensen, var hovedtaler på helga, og jeg fikk også delta med en bibeltime på lørdag og en andakt på nattverdmøtet på søndagen. Øyvind og jeg reiste fra Namsos kl.07.45 i fint vintervær og ankom Val kl.09.40. Øyvind skulle på et styremøte før Nyårsmøtet, så jeg fikk god tid til å installere meg og til å se over teksten for bibeltimen. Jeg fikk et fint rom i internatet som kalles «Bedehuset», siden bygget i sin tid var et bedehus.

Her kommer det ny stor idrettshall

Det var 45 påmeldt til helga, og i tillegg kom mange fra Val og bygdene rundt til de enkelte møtene. Lørdag var det kanskje omkring 70 frammøtte, noen færre på søndagen. Det var veldig kjekt å treffe igjen venner og kjente, til og med noen fra Drammen. Godt å høre på Vegards forkynnelse, og så er det alltid spenning med selv å skulle dele Guds ord.

Bidet er tatt 12. januar 2008. Rektor Johannes Sandstad (t.h) takket av
og nyrektor Kjartan Åsebø ble ønsket velkommen. 
Han hadde første arbeidsdag 14.1.2008.

Val v.g.s. er i stadig utvikling. Nye bygg dukker opp støtt og stadig. Nå holder de på å fullføre et nytt stort maskinhus/redskapshus, og har begynt arbeidet med ny stor gymsal. Elevtallet har vist en stadig økning, nå er det omlag 140 elever. Søndag 14.1 var det på dagen 10 år siden Kjartan Åsebø startet som rektor. Jeg styreformann for Val da han ble ansatt. Det var derfor ekstra kjekt å avslutte ei flott helg med kveldsmat hos Heidi og Kjartan.

Mandag 15.1
Dagen startet med frokost på Val klokken kl-07.30. Deretter var det tid til litt kontorarbeid og lesing, før lunch på skolen kl.11.30. Like etter lunch satte jeg kursen mot Murumoen, på svenskegrensa i Lierne kommune. Det var planlagt møter der mandag og tirsdag, men møtet mandag måtte av ulike grunner gå ut. Jeg ankom Britt Ellen og Knut Eirik Himle til middag kl.15.30. Kjøreturen tok 3,5 timer på vinterføre. Det var noen kuldegrader og sterk vind, men ingen problemer å komme fram langs veiene. Etter middag ble det tid til både middagshvil og noe kontorarbeid, før dagen ble avsluttet med kveldsmat og god drøs.

Møtelyden i Nordli

Tirsdag 16.1
En ny dag med mye nysnø og frisk vind. Fint med skikkelig vinter. Formiddagen ble brukt til forberedelser, noen lesing og kontorarbeid. Møtet denne dagen var på menighetshuset i Nordli, en halv times kjøring fra Murumoen. Det var litt spenning om værforholdene skulle sette en stopper for møtet, men det gikk bra. Flokken som samles om bedehusmøter er ikke stor, men veldig trofast. Møtet startet klokken 18.00, og utenom taleren var det fire møtedeltakere. Et ektepar fra Sørli, ei dame som bo ei lita mil vest for Nordli og Knut-Eirik. Vi fikk ei god stund sammen, om Guds ord. På vei heim etter møtet var vi nære på å kollidere med en elg som plutselig kom ut i veien, men det gikk bra.

Fra møtet i Røyrvik

Onsdag 17.1
Også denne dagen var det snøvær og noe vind. Det ble tid til litt forberedelse og kontorarbeid før lunch og avgang mot Namsvatn. Kjøreturen gikk over grensen til Sverige og Gäddede, videre nordover til Blåsjø og tilbake til Norge og Namsvatn. En tur som på sommerføre kjøres på en time og femten minutt. Kjøreforholdene var utmerket, med unntak av en halv kilometer med tett snøføyk.

I Namsvatn tok Johannes Østvand imot meg. Kona Ingfrid var på jobb, men kom heim like etter. Møte var i Røyrvik kirkestue og startet klokken 19.00. Utenom taleren var det 12 som kom på samlingen. Magnar Namsvatn var møteleder og flere deltok med vitnesbyrd etter talen. Møtet ble avsluttet med mye god kaffemat. En god kveldsdrøs heime hos Østvands rundet av kvelden.

Foreningsmøte på Sjøåsen i Namdalseid

Torsdag 18.1
Tidlig frokost kl.07.00 denne dagen. Det ble litt tid til lesing og forberedelse, før avreise fra Namsvatn kl.09.50 med ankomst Namsos kl.12.15. Bilen ble levert hos Rott. Øyvind og regionleder Tarjei Løvik skulle til Inderøy, så jeg fikk haike med dem til Elda på Namdalseid hvor neste natt skulle tilbringes. Solveig og Oddvar Opdahl var vertskap.

Kveldens foreningsmøte var hos Margrethe og Helge Tore Høyland på Sjøåsen kl.19.00. Tolv møtte fram til møtet. Etter tale og sang, var det tid for årsmøte med planlegging av møtevirksomheten kommende halvår. Valget var enkelt, alle ble gjenvalgt. Kvelden ble avsluttet med kaffe og ulik «bakels».

Fra Solberg bedehus på Tøtdal

Fredag 19.1
Frokosten hos Opdahls ble servert kl.08.45. Dagen ble brukt til forberedelse, kontorarbeid, spasertur, god mat og drøs. Solveig og Oddvar kjørte meg til Tøtdal og møtet som skulle være på Solberg bedehus klokken 19.00. Det var stabilt og nydelig vintervær, og underveis målte vi 22 minusgrader.

Frammøtet på Solberg var gledelig bra. Kristenflokken har minket også her, men det kom folk både fra Lauvsnes og Namdalseid. Til sammen var det 12 utenom predikanten. Bjarne Mork er formann i foreningen på Tøtdal, og han ledet møtet. Etter talen var det flere som deltok med vitnesbyrd. God kveldsmat ble servert etter møtet og folket hadde god tid til å prate. Jeg fikk husrom hos Judith og Bjarne Mork.

Lørdag 20.1
Jeg er velsignet med godt sovehjerte, og sov godt hele natta også på Tøtdal. Etter en lang og god frokost, var det forberedelse til de to siste møtene på møteturen som var neste post på programmet. Møtet denne dagen var også på Solberg og startet kl.19.00. Vi var 11 med predikanten, og møtet ble avsluttet med et godt vitnemøte der de fleste hadde ordet.

Utsnitt av forsamlingen i Namsos

Søndag 21.1
Siste dag i høytiden. Etter en god frokost hos Judith og Bjarne, kjørte Bjarne meg til Namsos hvor jeg talte på møtet kl.11.00. En flott kjøretur i stille og klart vær, med mellom 10-20 minusgrader. Mange møtte opp på møtet. Det var veldig kjekt å treffe igjen gamle kjente. Etter talen var det nattverd, der mange deltok med vitnesbyrd og bønn.

Marthe og Georg Gjøra forbarmet seg over predikanten fram til flyavgang fra Namsos kl.17.50. Vel framme på Sola ti minutter før skjemaet og framme på Jørpeland kl.22.15.

Jeg er veldig takknemlig for gode dager i Namdal. Gjestfriheten og omsorgen for en omreisende var enestående. Jeg er takknemlig for mange god samtaler om både gledelige og vanskelige spørsmål. Stort at det enda er samlinger om Guds ord til kall og oppbyggelse!








torsdag 11. januar 2018

Kristne ordførere og likekjønnet vigsel

Illustrasjonsfoto adressa.no

Avisen Dagen har intervjuet ulike kristne ordførere om hvorvidt de vil vie to av samme kjønn. De fleste svarer ja. Kan det forsvares ut fra Guds ord?

Det er nå innført en ny ordning i samfunnet. Ansvaret for såkalt borgerlig vigsel er overført til kommunen, og det er ordføreren og noen av hans nære medarbeidere som får denne oppgaven. Det innebærer også vigsel av to av samme kjønn, som nå er en rett samfunnet har gitt homofile og lesbiske.

Mange i slike toppstillinger i kommunene er kristne. Hvordan bør disse tenke om å vie noen i strid med Guds ord? Mange av dem Dagen intervjuer, sier at dette er uproblematisk. Flere sier de er imot at kirken skal vie homofile, men at de ikke har problemer med å være kommunens vigselsperson. Vielsen i kommunen er i det såkalte «verdslige regimentet», så det blir noe helt annet enn om den foregår i kirken og det «åndelige regimentet».

Er det så enkelt? Kan en kristen glemme Guds bud, bare han holder seg i det verdslige regiment? Vi har den samme problemstillingen også i andre situasjoner. Leger og annet helsepersonell jobber på offentlige sykehus. Staten har sagt at det er lovlig å ta livet av ufødte barn på norske sykehus. De som må utføre selve handlingen, er leger. Er det da greit for en kristen lege å utføre fosterdrapet, fordi han handler på statens vegne? Selvsagt er det ikke det, fordi vi skal lyde Gud mer enn mennesker. Livet er ukrenkelig, selv om staten sier noe annet.



Det samme gjelder ordningen staten har vedtatt om at to av samme kjønn kan gifte seg. Dette er åpenbart i strid med Guds bud. Fosterdrap er brudd på det 5.budet, mens homofilt samliv er brudd på det 6.budet. På samme måte som kristne leger ikke kan gjennomføre et fosterdrap, kan heller ikke kristne ordførere vie homofile. 

En av dem som ble intervjuet sier at han som prest ikke vil vie likekjønnede, men han vil gjøre det som ordfører. Han vil altså på lørdagen vie to av samme kjønn på kommunehuset, mens han i talen sin i gudstjenesten dagen etter sier at to av samme kjønn som vier seg, ikke vil arve Guds rike (hvis han taler som Guds ord).

Gud har gitt oss kristne stor frihet til å bruke fornuften i samfunnsmessige forhold. (Det verdslige regimentet). Derfor kan kristne mene ulikt om oljeboring i Lofoten og forvaltningen av ulvestammen. Derfor kan vi stemme ulike politiske parti. Men som Guds barn kan vi ikke åpent bryte Guds bud, selv om vi befinner oss på det samfunnsmessige plan. Vi skal lyde Gud mer enn mennesker.






søndag 7. januar 2018

Første kineser døpt


22. juni 1896 sto det en liten notis i Romsdal Amtstidende. Om notisen var lite, var saken den omtalte stor. Den første kineser vunnet gjennom Kinamisjonenes arbeid var blitt døpt.

Mot slutten av 1880-tallet gikk det en Kina-vekkelse over Norge. Noen ungdommer var blitt frelst, og møtte kallet om å nå kineserne med evangeliet. Kinamisjonen (NLM) ble stiftet i 1891 og samme år ankom tre misjonærer fra organisasjonen Kina. Året etter ankom noen flere.

En av dem som kom i 1892 var Johan Albert Skordal fra Sokndal. Allerede i 1895 fikk han døpe de første kinesere i NLMs sammenheng. Det var tre små barn av en kristen kinesisk medarbeider. I mars 1896 fikk så Johan Albert Skordal døpe den første kineser vunnet gjennom NLMs arbeid.

Johan Albert Skordal

Det var dette avisa fra Romsdal meldte om tre måneder senere. Vi ser at misjonæren gikk grundig fram i opplæringen av nye kristne. I notisen står følgende, lett revidert:

«Den norsk-lutherske Kinamisjon har nylig døpt den første kineser. Den døpte er en mann på 74 år ved navn Uen. Han har i et år vært forberedt til dåpen, og misjonær Skordal som har undervist og døpt ham, opplyser at den gamle har lært «Luthers katekisme og Lukas evangeliet utenat. Han har også lært Det gamle testamentets bibelhistorie innenat. På dåpsdagen overhørtes han i en time og femten minutter, så mannen var ordentlig trett til slutt.»

Vel fire måneder etter at notisen sto i avisen i Romsdal, kom det dødsbud fra Kina. Johan Albert Skordal hadde fått dysenteri og døde 3. november 1896. Han ble bare 28 år gammel og hadde vært i Kina i kun fire år. Han etterlot seg kone og to små gutter, en på tre år og en på en måned. I løpet av de første 25 årene av NLMs virke i Kina var det mange av utsendingene og deres barn som døde. Var det forgjeves at de reiste ut med evangeliet?

(foto: dagen.no)

Det var mange misjonsorganisasjoner som virket i Kina. Landet ble stengt for misjonærer i 1948 og det var usikkert hvor mange kristne det var i landet på den tid. Etter at Mao døde, og landet igjen ble noe åpnere, viser det seg at evangeliet har båret rik frukt i landet. I 2010 var det anslått at ca.60 millioner kinesere var protestantiske kristne og i 2016 ca.80 millioner. Tallene er veldig usikre, men taler sitt tydelige språk. Området hvor blant annet NLM hadde sitt virke, er nå et av de områdene i Kina med flest kristne.

Det har skjedd et stort Guds under i Kina!