Neste år i Jerusalem!

Jerusalem sett fra Oljeberget. (foto Ove Sandvik)

Det jødiske folket har en eldgammel tradisjon med å hilse hverandre «Neste år i Jerusalem». Det var vanlig å si fram denne hilsen ved avslutningen av påskemåltidet.

Påsken i GT var en feiring av utgangen av Egypt, der de førstefødte av jødene ble berget da dødsengelen straffet egypterne fordi de ikke ville slippe jødene fri. Blodet av et feilfritt lam (forbilde på Jesus), ble strøket på dørkarmene. Når dødsengelen så blodet, gikk han forbi. I år 70 ble Jerusalem lagt øde og jødefolket spredd rundt hele verden. I dette lange tidsrommet var det mange jøder som hilste hverandre med denne hilsenen «Neste år i Jerusalem». Lengselen etter sitt eget land med Jerusalem som hovedstad, ligge dypt i jødene og den jødiske tro.

I Bibelen blir himmelen sammenlignet med Jerusalem. Det er dit vi som kristen lengter til. Dit har de frelste som har gått foran, nådd fram. Dit venter vi som er frelst, med lengsel og glede. Bibelen forklarer ikke i detalj hvordan livet i himmelen vil bli, men det som det forkynner oss, viser at de som er frelst har det beste i vente. Derfor kan også vi si med jødene, «neste år i Jerusalem» - det himmelske Jerusalem.

I Romerbrevet kapittel 9-11 får vi undervisning om at Gud ikke har forkastet sitt folk. Bibelen bruker bildet med et oljetre. Jesus er oljetreet og greinene er Guds folk, jødene. På grunn av vantro har de fleste jøde-greiner blitt brutt av oljetreet. Alle ikke-jødiske folk kalles i Bibelen for hedninger, og i bildet med oljetreet, blir vi kalt for «ville oljekvister». Disse ville oljekvister blir podet på det sanne oljetreet, når vi tar imot frelsen i Jesus. Men det betyr ikke at Gud har forkastet sitt folk, at løftene til jødene ikke lenger gjelder.

Nei, den slags lære blir avvist. «Ros deg ikke mot greinene!» (Rom 11,18), blir vi hedninger advart. «Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn. Og slik skal hele Israel bli frelst… For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall.» (Rom 11,25b-29) Derfor kan vi stemme i med jødene som lengte heim til sitt jordiske Jerusalem: «Neste år i Jerusalem». Nå er vi kommet så langt imot Jesu gjenkomst, at vi ser løftene oppfylles foran øynene våre. Jødene har fått sitt land igjen, og kan nå fritt reise heim.

Så kan vi hedninge-kristne, sammen med de jøder som har tatt imot Jesus som sin frelser, hilse hverandre med et «neste år i det himmelske Jerusalem». Apostelen Johannes fikk se et syn av Den store hvite flokk, og han fikk forklaring på hvem disse er og hvordan de har det:

«Og en av de eldste tok til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de lange hvite kjortler – hvem er de? Og hvor er de kommet fra? Jeg sa til ham: Herre, du vet det! Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem. De skal ikke hungre mer, heller ikke tørste mer. Solen skal ikke falle på dem, eller noen hete. For Lammet, som er midt for tronen, skal vokte dem og føre dem til livets vannkilder. Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.» (Åp 7:13-17)

Neste år i Jerusalem! - eller kanskje i dag?

Rådsmøtet og bibelsyn

 

NLMs rådsmøte 2017 (foto NLM fb)

15. oktober 2020 ble jeg intervjuet om NLMs hovedstyre sitt forslag til menighetstenkning og organisasjonsstruktur. Her kan du lese intervjuet.

Antikristelig teologi

«Maria-fortellingen er ennå ikke sett som en potensiell fortelling om seksuell vold mot tenåringsjenta». Slik forkynner en kvinnelig «prest» i et leserinnlegg i Vårt Land.

Jeg abonnerer ikke på avisen Vårt Land, men i forbindelse med NLMs rådsmøte, har jeg tegnet et 10 ukers nett-abonnement. I avisen 13.10.2020 har teologen Gyrid Gunnes en helsides kommentar, der hun ser Maria bebudelse ut fra et Mee-too perspektiv. Det er rystende lesning.

Jesus ble unnfanget ved Den Hellige Ånd i jomfru Marias morsliv. Det innebærer at Jesus både er sann Gud og sant menneske. Gud er Jesu far og Maria er Jesu mor. Da dette kallet og underet ble forkynt for Maria, svarte hun «Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord.» (Luk 1,38).

Jomfrufødselen har blitt benektet av liberale teologer i mange år. Men vranglæren blir ikke mer sann for det. Jesus er Gud fra evighet. Han var Gud mens han var på jord. Han er Gud også etter oppstandelsen. For å kunne frelse oss syndige mennesker, måtte han bli menneske som oss. Det underet skjedde da han ble unnfanget ved jomfru Maria. Fra det øyeblikk er han både Gud og menneske.

Det er derfor rystende at en teolog og tidligere prest i Dnk, kan forkynne slik hun gjør. Å koble Jesu komme til jord, ved unnfangelsen av jomfru Maria, til seksuelle overgrep, er ikke annet enn antikristelig teologi. I samme artikkel omtaler hun Guds prøving av Abraham, da Gud ba han om å ofre Isak, som etisk uakseptabelt, og hun setter Gud i hermetegn. Så langt på siden av sannheten, kan en komme når en først begynner å fornekte Guds ord.

Apostelen Johannes skriver i sitt første brev om en slik forkynnelse: «Mine barn, det er den siste time. Og likesom dere har hørt at Antikrist kommer, så er det alt nå stått fram mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time…. Jeg har ikke skrevet til dere fordi dere ikke kjenner sannheten, men fordi dere kjenner den, og vet at ingen løgn er av sannheten. Hvem er løgneren om ikke den som nekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen. Hver den som fornekter Sønnen, har heller ikke Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også Faderen. (1Joh 2:18ff)

Det vi leser i denne artikkelen, er et ekstremt utslag av feministteologi. Hele denne «teologi» er en teologi på avveie. Guds ord derimot, er sannhet. «Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet,» (2Tim 3:16).

Forslag om radikal endring av NLM

Fra rådsmøtet 2017 (foto nlm.no FB)

Hovedstyret til NLM fremmer i disse dager et radikalt forslag til endring av organisasjonens struktur. Både rådsmøtet og hovedstyret foreslås nedlagt og erstattet av nye organ. Forslaget skal behandles av rådsmøtet i november.

Dokumentet «Menighetstenkning og organisasjonsstruktur i NLM» er utarbeidet av ei gruppe nedsatt av generalsekretæren. Etter gruppens framlegg, har hovedstyret (HS) gjort en del justeringer. Nå legges dokumentet fram for rådsmøtet, som eneste sak til behandling. Dokumentet er offentlig og tilgjengelig på NLMs heimeside (nlm.no).

Jeg vil i denne artikkelen ta frem punkt jeg støtter, og ting jeg ikke kan gi min tilslutning til. Det blir nok mest av siste kategori. Det gjør også at jeg ikke kan anbefale dette forslaget, uten betydelige endringer. Det følgende er en første reaksjon etter gjennomlesning. Jeg skal selv være med å behandle dokumentet på NLMs rådsmøte.

Tjenestedeling
I 1991 gjorde NLMs generalforsamling (GF) et tydelig vedtak om at Bibelen taler klart om en tjenestedeling mellom menn og kvinner. Dokumentet holder fast ved tjenestedelingsprinsippet, noe jeg er glad for. Samtidig svekkes argumentasjonen. Om noen bibeltekster sies det at det «gir seg ikke selv» at konklusjonen blir tjenestedeling. Om andre bibeltekster sies det at tekstene har «ført til konklusjonen om at bare menn ha et særskilt hyrde- og læreansvar».

I dokumentet foreslås et klart skille mellom åndelig tilsynsansvar og lederoppgaver inne strategi, administrasjon og ledelse. Derfor foreslås det at kvinner får tilgang til alle styrer, råd og stillinger, bortsett fra noen omorganiserte og nye «eldsteråd», og noen ytterst får stillinger.

Fra 900 til 25. Inntil 1997 besto i prinsippet GF av valgte lokale eldste. Det var nesten 900 utsendinger, slik at forsamlingen etter manges syn var lite egnet til en forsvarlig behandling av hyrde- og læresaker. Det har gjennom hele NLMs historie vært uenighet om kvinners stemmerett i GF, men inntil 1997 har det ikke vært stort nok flertall for å kunne endre dette. I 1997 toppet striden seg med et kompromiss. Da ble det vedtatt at øverste myndighet i hyrde- og læresaker flyttes fra GF til rådsmøtet, hvor også hovedstyret er representert. Rådsmøtet består av 60-70 valgte medlemmer fra regionene, samt HS. Dette var en mer håndterlig forsamlingsstørrelse. Etter 1997 ble denne nye rådsmøtefunksjonen så godt som satt til side og ble lite brukt til det som det var tenkt. Nå foreslås det at også rådsmøtet skal legges ned og erstattes av et nytt «eldstråd» bestående av 25 personer.

Videre foreslår dokumentet at antall stillinger med «hyrde og læreansvar» reduseres ytterligere. Etter 1991 har HS med jevne mellomrom redusert antall stillinger med hyrde- og læreansvar betydelig. Nå skjæres det enda mer i disse stillingene. På misjonsfeltene er det ikke lenger noen ledere som har hyrdefunksjon. Jeg mener at det er behov for å øke antallet hyrdestillinger ved hovedkontoret og på misjonsmarkene, ikke å redusere dem ytterligere.

Det kan også nevnes at i den nasjonale tilsynssynoden, er det ikke tatt hensyn til regionenes størrelse. Region sørvest som er nesten 40 % av organisasjonen, er likt representert som f.eks Region nord, som har få misjonsvenner og foreninger. Det oppleves udemokratisk.

Bak alt dette merkes et svært sterkt press om å få endret tjenestedelingsprinsippet. Istedenfor å endre prinsippet, tynnes det nå ut så mye, at jeg oppfatter at vi sitter igjen med et prinsipp, nesten uten konsekvenser. Jeg tror heller ikke dette vil stanse presset om likestilling. Etter få år vil vi nok møte press om å få kvinner også i tilsynsrådene. Jeg vil advare mot denne utviklingen.

Eldstefunksjon

Bak dette dokumentet ligger et ønske om å styrke det åndelige lederskapet. Det er et ønske jeg deler. Mye av det som sies om dette er bra, selv om jeg nok synes noen av konklusjonene peker i en retning der en svekker vekkelseslinja og lekmannslinja som NLM har representert, og mer i retning av frikirketenkning.

De praktiske konsekvenser på landsplan, og delvis på regionalplan, blir at eldstefunksjonen svekkes. På landsplan er det nå HS og rådsmøtet som har denne funksjonen. I det nye forslaget legges begge disse organ ned. HS erstattes av et sentralstyre hvor kvinner er valgbare (med unntak av formann) og et nasjonalt tilsynsråd på fem personer, inkludert generalsekretær. Rådsmøtet erstattes av en tilsynssynode bestående av det nasjonale tilsynsråd og regionenes tilsynsråd.  Dermed er organisasjonstenkningen snudd opp ned i hyrde- og læresaker. Inntil nå er det ei større lokal ledergruppe (rådsmøtet) og HS som har et samlet øverst ansvar. Nå blir det ei lita gruppe som får svært stor myndighet. Tilsynssynoden får nå myndigheten rådsmøtet til nå har hatt. Det vil si at hvis det fremmes et forsalg om at tjenestedelingsprinsippet skal oppheves, eller at NLM skal åpne for homofilt praktiserende, er det ei lita gruppe på 25 personer som skal avgjøre dette.

På regionalt plan foreslås det å åpne for kvinner i alle funksjoner i regionstyret. I tillegg skal det være et regionalt tilsynsråd bestående av tre menn, inkludert regionleder. Dette organet skal ha det overordnede tilsynsansvar overfor de lokale foreninger og forsamlinger. Når dette tilsynsrådet blir et organ utenom regionsstyret, frykter jeg for at det lett blir et lite brukt organ. Det sies like ut at dette organet (kun) skal ha minst ett møte i året. Dermed har en oppnådd å få åpne regionstyrefomannsvervet for kvinner, og at en i stedet får et lite brukt «eldsteråd» for å demonstrere at tjenestedelingsprinsippet ivaretas.

Personlig ønsker jeg ikke et slikt markert skille mellom hyrde og læresaker og administrasjon og personalsaker, slik det legges opp til i forslaget. Også administrasjonssaker innebærer lære og tilsyn. Mitt forslag er derfor å beholde HS som både administrativt og åndelig øverste styre mellom GF. Tilsynsfunksjonen regionalt bør ligge på regionstyrets formann, nestformann og regionleder. Rådsmøtet bør også beholdes slik det nå er sammensatt, og dets funksjoner og ansvar styrkes.

Det som sies om det lokale arbeidet, støtter jeg i hovedsak, men jeg ønsker mindre fokus på pastorer. Der det likevel er pastor, må han ikke være alene som eldste. Da må det være et eget tilsynsråd i tillegg. Jeg ønsker også mindre fokus på liturgi. HS sitt vedtatte dokument med anbefalte liturgier, går etter mitt syn alt for langt i «kirkelig» retning. Vi bør ta vare på vår nådegaveprofil, med «minst mulig faste former».

Forkynnelsens plass

Den omreisende forkynners plass og synet på vekkelsesforkynnelsen, svekkes etter mitt syn i dokumentet. Det understrekes av forkynnelsen er avgjørende i menighetens liv, og det er bra. Den omreisende forkynners samlende funksjon og åndelige veilederansvar gjennom forkynnelse og sjelesorg svekkes. Selv om det i ett par setninger sies at det fortsatt vil være behov for omreisende forkynnere, møteserier og bibeluker. Men disse knyttes først og fremst opp mot steder uten egen organisert forsamling/menighet.

Nå er hovedfokuset på pastorer, og det understrekes til og med at «de fleste ansatte i forkynnertjeneste og områdearbeid bør ha en del av stillingen knyttet til et fellesskap eller menighet.» NLM har til nå definert seg som en forkynnerbevegelse, med sikte på vekkelse. Nå er dette i ferd med å legges om. Jeg er langt fra sikkert at en slik omlegging vil tjene vårt kall.

Sentralisering

NLM er en svært sentralstyrt misjonsorganisasjon. Dette forslaget forsterker dette ytterligere. Det legges mer «makt» på færre hender. GF sin hyrdefunksjon, der hele landet var representert i stort antall, ble avviklet i 1997. Nå har rådsmøtet en brei og representativ sammensetning, som det øverste organ i hyrde- og læresaker. Nå legges også det ned. Dermed sitter vi igjen med noen få personer med for mye makt.

GF har tidligere avvist en organisering der regionleder har leder NLM Norge som sin nærmeste overordnede. Nå er det regionstyrets formann som innehar denne funksjonen. Nå fremmer HS dette forslaget på nytt. Et forslag som etter mitt syn er problematisk rent administrativt, og i tillegg et markert steg i sentraliserende retning. Jeg har selv som kretssekretær opplevd at kretsen var uenig med HS i et organisatorisk spørsmål. Det ville vært håpløst for meg da å være HS sin mann i kretsen, og ikke kretsstyrets mann overfor HS, slik det vil bli hvis leder NLM Norge har personalansvaret. Dette forslaget må etter mitt syn avvises.

Videre behandling

Det framlagte dokumentet legges fram til høring for rådsmøtet. Det presiseres at det er opp til HS hvordan den videre behandling vil bli. Men ved gjeldende struktur, må et endelig vedtak ligge i rådsmøtet og ikke i HS eller GF. Det er rådsmøtet sammen med HS, som er øverste myndighet i læresaker. Dette dokumentet er i høyeste grad en slik sak.