søndag 27. september 2015

Jesus døde for deg


Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. (Rom 5:8)

Det er mange herlige ord i Bibelen som forteller oss om Guds kjærlighet til oss mennesker. I Ordspråkene 8 tales det om at Jesus var kunstner når jorden ble skapt. Når vi ser den fantastiske naturen, må vi si det er en stor kunstner som står bak. Bibelordet fra Ordspråkene sier noe enestående: «Jeg frydet meg på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn. (Ord 8:31) Det var ikke alle flotte fjell eller blomster, fugler eller dyr som Jesus elsket. Nei, det var oss mennesker.

Er denne Jesu kjærlighet noe flyktig, som en forelskelse som kan komme brått og forsvinne like snart? Nei! Hør hva Ordet sier: «Ja, med evig kjærlighet har jeg elsket deg. Derfor har jeg latt min miskunn mot deg vare ved.» (Jer 31:3) Vi mennesker er elsket av Gud med en evig kjærlighet. Det er oss han ønsker å tilbringe evigheten sammen med!

Guds smerte
Men Gud har en stor smerte. Denne Guds kjærlighet blir ikke gjengjeldt av oss mennesker. Tvert imot viser historien at menneskene er troløse. Vi vendte oss hver til sin vei, men alle disse veiene var bort fra Gud.

Etter syndefallet var vi i opprør mot Gud. Guds kjærlighet er så fullkommen og rein, at ikke noe urent passer i lag med han. Gud kan ikke tåle synd. Hva skjer da når situasjonen er så håpløs?



Kjærligheten gir seg selv
Jo, da skjer det som vi leste så herlig i verset til å begynne med. Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi enda var en syndere. Det er så ufattelig stort. Han som hater synd. Han som er fullkommen ren. Han er villig til å dø for meg og dø for deg. Det står slik om den gode hyrde, at den gode hyrde setter sitt liv til for sauene.

Det kom så herlig fram på langfredag for 2000 år siden. Jesus hadde gått gjennom den grusomste tortur. Nå var han hengt på korset. Ikke fordi han selv hadde gjort noe som fortjente dødsdom, men han hang der for at du og jeg skulle slippe å møte Guds vrede og straff over synda. Og han fullførte frelsesverket.

På Jesu sider hang det to som fortjente å dø etter datidens straffelov. To røvere som hadde syndet på det groveste gjennom sitt lange eller korte liv. Det står ikke noe om alderen. Til å begynne med spottet begge Jesus. Men så skjedde det noe i hjerte til den ene. Han sa først til den andre røveren og så til Jesus: «Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom? Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt. Og han sa: Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike. Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis! «Luk 23:40-43»

Tenk, like i døden blir denne røveren flytta fra fortapelsens vei og inn på evighetens vei. Det går faktisk an også i vår tid. Jeg driver en del med slektsgransking. Det er spennende. De fleste som driver med slikt kommer over både gode historier og triste historier. Den siste jeg har sett litt på var heller trist. Det var en fjern slektning av far, som også stammet fra Moi. Denne Moi-buen vokste opp på Haukland, men flyttet til Karmøy for 150 år siden. Et barnebarn av ham ble nazistisk politisjef i Stavanger under krigen. Etter krigen ble han dømt til døden og skutt. En tragedie. Men så sier kildene noe som jeg synes var stort. Mens denne mannen satt i fengsel og ventet på sin dødsdom, fikk han et frelsende møte med Jesus, og døde i troen på han som elsker alle mennesker med en evig kjærlighet!



Også for deg
Bibelen vår sier at det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Ytre sett er det stor forskjell på mennesker, men overfor Gud står vi alle med et skyldbrev som er ubetalelig.

Derfor er jeg så glad for at Jesus døde også for meg! Mine synder var også med på korset. Også jeg er elsket med en evig kjærlighet. Også jeg har fått tatt imot denne frelse ufortjent og uforskyldt. Det er nåde over nåde. Og det er for deg også! Jesu han sønns blod renser fra all synd!

Har du fått sett dette og tatt imot det? Jesus sier: Kom til meg! Du kan få komme i dag, om du ikke har kommet før. Røveren ble frelst i dødstimen. Ennå er det nådetid.




(Andakt på formiddagstreff på Moi 2. september 2015)




mandag 21. september 2015

Noen ord om forkynnelsen

Illustrasjonsfoto. Bjarne Mork på talerstolen

Forkynnelsen av evangeliet er det nådemiddel Gud har gitt oss til sjelers frelse. «Troen kommer av forkynnelsen som en hører» (Rom 10,17)

Jeg har samlet noen sitat som omhandler ulike sider ved forkynnelsen og forkynnelsens innhold:

*Hvor Ordet om Jesus forkynnes, legger det seg selv inn på hjertet hos dem som hører det, og så sant Ordet da ikke blir avvist i vantro, kommer det til å frelse dem som hører. (Øivind Andersen)

*Enhver preken bør være en kamp for å vinne sjeler. (Johannes Brandtzæg)

*Er grunnen til at det satses på så mange virkemidler og tiltak, at vi har mistet troen på at ordet kan virke av seg selv, og derfor må erstattes av vår innsats og våre påfunn? (Jan Bygstad)

* En predikant klaget seg engang for Moody over at det fulgte så lite vekkelse med ham i den senere tid. Før hadde han vært brukt til så manges omvendelse. Moody som kjente mannen, svarte: Grunnen er den at profeten Natan er død i din forkynnelse. (Johannes Daasvand)

*Det er nemlig Guds mening fra begynnelsen av at vi skal preke. Han påla ikke sine venner å stå å lese opp kapittel etter kapittel fra Bibelen. Det kunne vi nesten ha tenkt. Han har villet at du som skulle tale Guds ord, du skulle suge inn alt, alt som kunne rommes av Guds ord i ditt lille hjerte. Og så skal du gi det ut, med små, jevne, dagligdagse menneskelige ord. Og så har Han lovet at Han vil ta dette og velsigne det og legge all sin guddommelige kraft inn i noe så skrøpelig som det vi sier. (Ole Hallesby)

*Verken du eller jeg kunne vite noe som helst om Kristus, heller ikke tro på Ham eller få Han til herre, hvis ikke DHÅ tilbød og gav oss det ved evangeliets preken. (Martin Luther)

*Forkynnelsen er det viktigste i gudstjenesten. Det er bedre å utelate alt annet enn å utelate Guds Ord. (Martin Luther)

Illustrasjonsfotot. Vegard Svensen


*Den første var forkynner, denne var taler. Den første talte evangeliet, denne talte om evangeliet. Det han sa om evangeliet, var så riktig og godt som noe kunne være. Det var dogmatisk helt uangripelig. Men det var lite mat i det. - Den gamle gav oss et eple å smake på en gang imellom. Men Stene tar eple opp av lomma og beskriver hvor rødt det er, hvor friskt det er, og hvor saftig det er, fasongen på det, stilken og kjernehuset. Når han var vel ferdig med beskrivelsen, putter han det i lomma igjen. Det er ingen som får smake om det er sant. (J.F.Løvgren)

*Folk dør av sult under all vår aktivitet. Fra høyre og venstre lyder det fra ledere innen det kristelige arbeidet: «Vi må gjøre noe nytt! Vi må forsøke noe annet! La oss prøve det, la oss sette i gang!» Og imens dør folkene av åndelig hunger. De kan nemlig ikke leve av det vi kan finne på å gi dem. De kan kun leve av det brød som kommer ned fra himmelen. (Poul Madsen)

*Forkynner vi sannheten for verden, blir vi fordømt av verden. Men hvis vi ikke forkynner sannheten for verden blir vi fordømt av Kristus. (Erik Pontoppidan)

*Kan djevelen føre sjelen bort fra Ordet, så kan han siden føre en hvor han vil og gi en å mene hva som helst. - Hvordan preke til helliggjørelse? Jeg vet ikke noen bedre vei til å preke til helliggjørelse, eller rettere virke til helliggjørelse, enn troens forkynnelse. (C. O. Rosenius)


*Uten forkynnelsen av Guds Ord, er der intet Hellig samfunn. (Egil Sjaastad)

*Å vera forkynner er å gi. Men ingen kan gi noko utan at han har fått det frå Herren. (Tore Tungland)

*Kristi kors er ikke noe spørsmål eller tema som forkynnelsen skal ta opp blant mange andre tema. Derimot er det slik at Jesu korsdød er den grunnsannheten i åpenbaringen som alltid skal prekes. Det vil si at sannheten om Jesu Kristi soningsdød for våre synder og hans oppstandelse for vår skyld, alltid skal anvendes (direkte eller indirekte) til å belyse alle de tema vi tar opp i vår forkynnelse. Gjøres ikke det, blir forkynnelsen falsk. (Aksel Valen-Sendstad)

*Gud har helliget budskapet, evangeliet om Jesus, til å være et hellig Ord med iboende kraft til å utskille oss fra vantro og fordømmelse, og innvie oss til syndenes forlatelse ved troen. (Olav Valen-Sendstad)

*Så lenge forkynninga er nummer ein i vårt arbeid, har vi ein arbeidsdag. Så lenge vi forkynnarar eig ein bodskap frå Gud og får verka til vekking, så lenge eig Kinamisjonen ein framgong. Stansar denne friske livsens straum, set vi att med ein mekanisme som ikkje kan smørjast og haldast gåande med menneskelege midlar. (Tormod Vågen)

* Det er en forferdelig misforståelse ute og går. Den finnes blant prester og kristne lekmenn. Misforståelsen er den at man tenker: Hva kristendom er, det vet vi godt, men det moderne menneskes tankegang, ja det er en vanskelig sak å bli klar over. –Derfor bruker man ikke mye tid på å granske Guds ord og grunne på evangeliet, det er mer om å gjøre – tror man – å følge godt med i bøker og tidsskrifter for å lære det moderne menneskets tankegang å kjenne.
Her har man satt tingene fullstendig på hodet. Hvordan det moderne mennesket tenker, er egentlig ikke særlig vanskelig å få tak i. For vi er jo moderne mennesker alle sammen, og vi snør jo omtrent ned av inntrykk fra avviser, radio og TV. Vi er alle mye mer påvirket av vår tids tankegang enn de fleste er klar over, og «tidens tankegang» passer dessverre bare så altfor godt med våre hjerters medfødte innstilling.  Men hva evangeliet er, det er i grunnen en fremmed og ukjent sak for vårt hjerte, slik det er av naturen. Å, det er ikke snart gjort å bli grundig kjent med evangeliet. (Carl Fr. Wisløff)


*Det er ikke rett at predikenens tid er forbi. Skulle det være tilfelle, ville også den kristne kirkes tid være forbi. Kirken kan ikke leve uten forkynnelsen. Den er Guds rikes liv og åndedrag. (Fredrik Wisløff)





lørdag 19. september 2015

NLM og Guds ord


Dette leserinnlegget stod i Avisen Agder onsdag 16. september. Det ble skrevet som en respons på tre leserinnlegg med kraftige og usaklige angrep på NLM og Tobias Salmelid.

I flere leserinnlegg har Eva Hennie Emsøy fremmet usannheter og harde beskyldninger mot Norsk Luthersk Misjonssamband(NLM) og Tobias Salmelid. Sist i Agder 09.09.2015. Hennes innlegg er så grove at jeg ser ingen hensikt i å ta opp noen debatt. Jeg vil bare helt kort kommentere følgende.

Salmelid er en flott, trofast misjonsvenn. Han har tidligere vært ansatt i NLM både i Norge og som misjonær i Afrika. Han har også hatt ulike tillitsverv i NLM lokalt, men er ikke lenger leder i NLM i Flekkefjord.

Salmelid er flink med pennen, og det han har skrevet i Agder, og som Emsøy forvrenger til det ugjenkjennelige, er helt i tråd med NLMs syn. Jeg vil takke han for at han frimodig bruker pennen til å gi veiledning ut fra Guds ord.

NLM ønsker å være tro mot Guds ord. Vi tror at Bibelens lære er det beste for oss mennesker. Dette også i saker som ut fra tidens tanke er vanskelig å godta for mange, som f.eks. synet på ekteskapet og kvinnelige prester/pastorer.

Vi vil gjerne forkynne budskapet Jesus selv forkynte til kvinnen som ble grepet i hor: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!» (Joh 8:11) Jesus kom ikke til jord for å fordømme syndere, men han gav sitt liv til soning for alle. Derfor kaller Jesus syndere til omvendelse og tro.


«Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.» (1Joh 1:6-7) Dette vil vi forkynne på våre bedehus og i våre skoler.