Tåler det så gjerne?

Paulus var bekymret for menigheten i byen Korint. Det var flere som forkynte i strid med Guds ord, og apostelens fortvilelse var at menigheten tålte vranglæren så gjerne.

«Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt – da tåler dere det så gjerne.» (2 Kor 11:3-4)

Paulus var forskrekket over at de kristne så lett tålte denne vranglære. Det han var så redd for, var at «deres tanker (skulle) bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus.» (2 Kor 11:3)

Var det en fare på Paulus sin tid, er det i minst like stor grad en fare også i våre dager. I godhetens og den misforståtte kjærlighets grunn, blir mye akseptert som strider mot Guds lære og troskapen mot hans Ord.

Det kommer en predikant som støtter at kristne politikere skal akseptere at barn i mors liv, som er 0-12 uker gamle, skal kunne tas livet av – og vi tåler det så gjerne. En annen taler varmt for at kvinner skal kunne være hyrder og prester, stikk i strid med Skriften. Ja, vi går til og med og hører når en kvinnelig prest leder gudstjenesten – og vi tåler det så gjerne.

Neste mann ut er usikker på om de som ikke tror på Jesus går fortapt, eller om de kanskje heller blir utslettet. I toleransens navn, tåler vi det så gjerne. Det blir som en dominoeffekt. Til slutt tåler vi så gjerne selv de groveste læreavvik.

Apostelen Johannes taler ofte om at de kristne skal elske hverandre, i de bibelske skrifter han på Guds vegne fikk forfatte. Ja, denne innbyrdes kjærlighet er et kjennetegn på et rett forhold til Gud. Samtidig er det kanskje Johannes som advarer sterkest mot å tåle vranglæren:

«Hver den som slår inn på avveier og ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen. Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen! For den som hilser ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger.» (2 Joh 9-11)

Paulus formante menighetslederne i Efesus: «Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden. Ja, blant dere selv skal det fremstå menn som fører falsk tale for å lokke disiplene etter seg. Våk derfor! Kom i hu at jeg i tre år, natt og dag, ikke holdt opp med å formane hver eneste en med tårer.» (Apg 20:29-31)

Brorson synger i en av sine salmer: «Jeg går i fare hvor jeg går». Derfor trenger et hvert Guds barn og hver eneste forsamling, å be om å bli bevart i den enkle og rene troskap mot Kristus. Vi regner oss som bibeltro på bedehusene, og det er godt og avgjørende viktig. Men det er ingen garanti for ikke å bli ført vill. Vi trenger hver eneste dag og ha blikket vårt vendt mot Jesus. Vi skal få klynge oss til han som ber for oss, at vår tro ikke må svikte og at kjærligheten ikke må bli kald.

«Dere skal elske hverandre»

Dette er et bud og en formaning til Guds folk. Likesom Jesus har elsket oss, skal vi elske hverandre. Får det konsekvenser i ditt liv?

To av søndagene i starten av september 2022, har hatt tekster med fokus på Guds kjærlighet og de kristnes innbyrdes kjærlighet. De kristnes kjærlighet til hverandre, har både sitt grunnlag og sitt store forbilde i Jesu kjærlighet til deg og meg. «Ingen har større kjærlighet enn denne, at han setter sitt liv til for vennene sine». (Joh 15,13) Jesus demonstrerte dette på en fantastisk fin måte noen timer etter at han sa disse ordene:

Judas hadde forlatt Jesus og disiplene, for å forråde Jesus. Jesus og disiplene var i Getsemane og der møtte Judas dem med en stor flokk soldater og tjenere til ypperstepresten og fariseerne. Da sa Jesus til de som ville pågripe han, mens han pekte på disiplene sine: «Er det meg dere leter etter, så la disse gå». Slik er Jesu kjærlighet. Slik er han synderes stedfortreder. Det var derfor han måtte dø på korset på langfredag, for at du skulle gå fri. Sangeren sier det slik: «Du gikk for meg en blodig sti, og jeg som skyldig var slapp fri».

Som Jesus elsket sine, sier han at vi skal elske hverandre. Det er ei troens frukt. Vi skal ta med noen av disse formaningene fra Guds ord:

«Rens da deres sjeler i lydighet mot sannheten til oppriktig broderkjærlighet. Elsk hverandre inderlig av hjertet!» (1Pet 1:22)

«Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.» (1Joh 4:11)

«Dette er hans bud, at vi skal tro på hans Sønns, Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik han bød oss.» (1Joh 3:23)

«Men om broderkjærligheten er det ikke nødvendig å skrive til dere. Dere er jo selv lært av Gud til å elske hverandre.» (1Tess 4:9)

«Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre! For den som elsker sin neste, har oppfylt loven.» (Rom 13:8)

«Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. (Joh 13:34)

«Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene. Den som ikke elsker, blir i døden.» (1 Joh 3:14)

Guds ord advarer også mot ikke å elske din neste:

«Den som sier at han er i lyset, og som hater sin bror, han er ennå i mørket.» (1Joh 2:9)

«Men en Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle, i stand til å lære andre, villig til å tåle ondt. (2 Tim 2:24)

Samtidig sier Ordet at det finnes en god og nødvendig strid. Troens gode strid og striden mot forfalskning av evangeliet og Guds ord. Paulus skrev på Guds vegne til Korintermenigheten og var bekymret: «For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt – da tåler dere det så gjerne. (2Kor 11:4) 

Johannes hadde den samme uro, og formidlet fra Gud: «Hver den som slår inn på avveier og ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen. Om noen kommer til dere og ikke fører denne læren, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen! For den som hilser ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger.» (2 Joh 9-11) Men også i den sunne strid, formanes vi sterkt til å være «sannheten tro i kjærlighet». (Ef 4:15)

I Jesu tale om de siste tider i Mat 24-25, sier han noe om hvordan det skal gå med denne kjærligheten i tiden rett før Jesus kommer igjen: «Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste.» (Matt 24:12) I dag blir det med tyngde hevdet at bare vi blir kvitt Guds bud, så vil kjærligheten blomstre. Sannheten er motsatt. Når lovløsheten blomstrer, blir kjærligheten kald.

Her er mye å prøve seg på!