Søndag 1. juni 2025 hadde jeg mitt siste møte som ansatt og går dermed over i pensjonistenes rekker. Det er stor grunn til takksigelser.
Jeg kan se tilbake på til sammen 39 år som ansatt i Norsk Luthersk Misjonssamband. Selv om jeg ble født inn i organisasjonen og har hatt den og bedehuset som min åndelige heim hele livet, var det langt fra opplagt at organisasjonen også skulle bli min arbeidsgiver. Men slik ble det altså og jeg står i stor takknemlighetsgjeld til misjonsfolket landet rundt.
Her og nå er det først og fremst maktpåliggende for meg å uttrykke min store takknemlighet for tillit, forbønn, omsorg, gjestfrihet (overnatting i mellom 150-200 ulike heimer), vennskap og åndelig fellesskap i misjonens tjeneste. Først og fremst går takken til min Herre og Frelser. Det er nåde å få tjene.
Ved en slik milepel er
det naturlig å se litt tilbake og minnes. Jeg tar med en liten oversikt over de
steder jeg har fått ha min tjeneste:
Orient AS 1981-82
Min første arbeidsgiver var misjonens bedrift Orient AS. Jeg hadde vært i militære i 1980-81 og dimitterte i september. Planen var å begynne på lærerskolen høsten 1982, og jeg trengte derfor noe å gjøre den kommende vinter. Jeg oppsøkte Øvre Holmegate hvor Orient sitt kontor og lager var lokalisert, sammen med en butikk og misjonens kretskontor. Sjefene ved Orient Leif Hjelleset og Torbjørn Bø var straks velvillige, og jeg fikk arbeid umiddelbart.
Orient importerte varer fra fjerne himmelstrøk, ikke minst fra Hong Kong. Varene ble solgt videre både til egne butikker og julemesser, men også til «vanlige» butikker. Min arbeidsplass ble på lageret, under ledelse av Gerd Jøssang. Vi var 3-4 ungdommer som pakket og kjørte ut varene.
Siden Orient var samlokalisert med kretskontoret, hadde vi lunsj sammen med dem og også felles personalsamlinger. Det var Arthur Kråkenes som var kretssekretær og Geir Sandvik ungdomssekretær. Denne vinteren ble også misjonens radio, Nytt Liv Media, startet og store deler av staben både på Orient og kretskontoret sto utfor studio da Geir Sandvik ledet den første sendingen. Det var en flott start på yrkeslivet og jeg er takknemlig for disse måneden der jeg fikk komme litt på innsiden av arbeidet i Stavanger krets.
Barne- og ungdomssekretær
Stavanger krets NLM 1986-91
I 1982 ble jeg valgt inn i barne- og ungdomsnemnda (BUN) i kretsen, og jeg var medlem der fram til 1986. Dermed var på sett og vis livskursen satt. Det skulle bli ulike leder- og forkynnerstillinger i misjonen resten av livet. I BUN var blant andre Lars Gaute Jøssang og Andres Sørbø ledere. Da jeg var ferdig med lærerskolen, og så vidt hadde begynt i en lærerstilling på Tau fikk jeg kall fra NLM til å bli barnearbeider, det vil si forkynner for barn. Jeg fikk etter lang betenkningstid ro og mot til å svare ja. Da svaret nådde kretsstyrets bord, lå det også en oppsigelse fra Geir Sandvik i deres sakspapir. Dermed gjorde kretsstyret om kallet mitt og ba meg bli kretsungdomssekretær.
Jeg svarte ja og begynte 1. mai 1986. Det ble fem veldig rike år i barne- og ungdomsarbeidet i kretsen. Stillingen innebar personalansvar for de som reiste som barne- og ungdomsarbeidere, jeg skulle legge reiserute for disse, skaffe talere og ledere til utallige foreningsbesøk, leirer og helgearrangement, selv ha andakt i lag og foreninger m.m. Det ble mest kontorarbeid og leder på leir og mindre med forkynnelse. Sjefen min i disse årene var Kåre Eidsvåg. Vi dro veldig godt sammen og jeg er svært takknemlig for tiden med Kåre som leder. De siste årene møtte jeg også fast i kretsstyret og da var Reidar Bjørkvik og Håkon Helgøy styreformenn. Dette var fem veldig rike år.
Kretssekretær Drammen
krets 1991-96
Sommeren 1990 fikk jeg kall fra Drammen krets til å bli kretssekretær. Dette kom veldig overraskende på meg og jeg var ikke klar til å svare ja. Men kallet skapte en uro og da spørsmålet kom på nytt, svarte jeg ja. Det ble oppstart 1. august 1991. Drammen krets var en liten krets målt i antall ansatte og foreninger. Geografisk dekket den hele Buskerud fylke og de to nordligste kommunene i Vestfold.
Det ble en bratt læringskurve for den nye kretssekretæren. Selv om jeg hadde vært involvert i mye de fem årene i Stavanger, var det like vel noe annet å ha det øverste administrative ansvaret for arbeidet i kretsen. Jeg var heldig og hadde dyktige medarbeidere på kontoret, som var til stor hjelp. I tiden i Drammen var Laurits Sveaas Braathen, Øivind Andersen og Johannes Mjølsnes formenn i kretsstyret i tiden jeg var kretssekretær.
I tillegg til arbeidet på kretskontoret, hadde kretsen to leirsteder og var medeier i Hurdal Verk Folkehøgskole og Kvitsund Gymnas. Dermed fikk jeg også et lite innblikk i arbeidet ved disse institusjonene. Som fersk kretssekretær fikk jeg mye og god støtte og råd fra kollegaen min i Vestfold, jørpelendingen Stein Ingvar Kalviknes. Jeg opplevde de vel fem årene i Drammen krets som gode år. Noen spenninger var det nok, men jeg er takknemlig for de mange gode venner jeg fikk rundt om i kretsen.
Kretssekretær Troms- og
Finnmark krets 1997-2003
Etter noen år i Drammen, tok kretsstyret i Troms- og Finnmark uformell kontakt med spørsmål om jeg kunne tenke meg å overta som kretssekretær i deres krets. Siden jeg hadde et varmt hjerte for Nord Norge (ei søster med familie bosatt i Finnmark), var det ikke en fremmed tanke for meg. Ledelsen ved hovedkontoret støttet ikke dette skiftet, men kretsstyret sto på sitt og slik ble det.
I snøstorm kjørte jeg nordover i januar 1997 og fikk 6-7 gode år som leder i vår nordligste krets. Geografisk var kretsen enorm, men det var ikke mange foreninger og preikeplasser. Jeg trivdes veldig godt og reiste mye rundt både i Troms og Finnmark. I tillegg var det to skoler, Nordborg og Fjellheim, to leirsteder og en soldatheim som lå i kretsen og som jeg ble mye involvert i. Ikke minst gjaldt det Fjellheim bibelskole hvor jeg ble valgt til formann i skolestyret høsten 1997, var styreleder til 2002 og gikk ut av styret i 2003. Gunnar Bråthen var rektor i de fleste årene jeg var styreleder, etter han overtok Thor Fremmegård.
Det var Jan Ole Berntsen som var formann i kretsstyret da jeg ble kalt til denne kretsen. Senere overtok Alf Traasdahl, Thor Fremmegård og Per-Inge Søreng. Etter perioden som kretssekretær, fortsatte jeg ett år som forsamlingsarbeider ved Fjellheim misjonsforsamling. Det var et veldig inspirerende år, der jeg blant annet fikk samarbeide med mange positive ungdommer. Tanken var å være ved Fjellheim i to år, men etter ett år ble jeg sterkt oppfordret til å gå inn i en stilling lengre sør. Denne gang var det ledelsen ved hovedkontoret som presset på. Det var ikke med lett hjerte jeg svarte ja til å forlate landsdelen og de gode medarbeiderne i kretsen.
Kretssekretær i Namdal og
Sør-Helgeland krets 2004-2010
Namdal og Sør-Helgeland krets trengte sårt en ny kretssekretær og selv om jeg trivdes veldig godt i nord, fikk jeg altså ro for å svare ja til dette kallet. For første gang i mitt liv kunne jeg flytte inn i min egen bolig. Den lå på Spillum i Namsos. Også denne kretsen var geografisk stor, men oversiktlig i antall møteplasser. Kretsen var teologisk konservativ, så slik sett følte jeg meg også hjemme. Formenn i kretsstyret i min periode var Knut-Eirik Himle og Georg Gjøra.
En av mine første arbeidsoppgaver var å selge kretsens eneste leirsted. Vedtaket var fattet før min tid, men det ble mitt ansvar å gjennomføre salget. Kretsens andre institusjon var Val videregående skole. Også her ble jeg tidlig med i skolestyret, og ble styreleder etter et par år. Det var både utfordrende, spennende og veldig givende å være tett på skolen og utviklingen der. Ikke minst var det oppmuntrende at det nesten hvert år var elever som ble frelst. Rektorer i denne perioden var Johannes Sandstad og Kjartan Åsebø.
En utfordrende sak som tok veldig mye tid de siste årene var arbeidet med å slå sammen kretser til store regioner. Hovedstyrets forslag var å slå sammen Namdal og Sør-Helgeland krets og Trøndelag krets. Namdølene var ikke glade for dette forslaget og et nesten samstemmig kretsstyre ville heller nordover. Resultatet ble som hovedledelsen ville. Jeg hadde arbeidet aktivt for mitt kretsstyrets syn, og ble nok litt upopulær i Oslo av den grunn. Sammenslåingen skjedde formelt fra 1. januar 2011, så jeg fant det naturlig å avslutte i Namsos sommeren 2010.
Områdeler Flekkefjord Felleslag
2011-2018
Misjonen hadde ikke noen stilling til meg sommeren 2010. Så da jeg ble tilbudt stilling som lærer ved Dalane kristne skole (DELK) i Egersund, takket jeg ja til det. Det ble et veldig krevende år, så jeg bestemte meg for ikke å fortsette som lærer. Før jul 2010 fikk jeg spørsmål fra Flekkefjord Felleslag om å overta som områdeleder etter Kjell Trodahl som ble pensjonist i april 2012. Jeg takket ja til dette kallet og reiste som forkynner Region Sørvest fram til jeg formelt overtok i april 2012. Fra 1. januar 2012 fikk jeg også ansvaret for å legge forkynnernes reiserute for hele regionen.
Det ble noen veldig gode år i Flekkefjord-området, med bopel på Moi. Jeg fikk være med å starte gjenbruksbutikk i Kvinesdal i 2012 og ble butikkens første styreleder. Det er to leirsteder som ligger i dette området. Tonstadli ligger direkte under regionen, så der var jeg lite involvert. Ersdaltun er et ubemannet leirsted som jeg var mye involvert i, både i styret og ved arrangement. Styreledere i Felleslaget i denne perioden var Arild Løvås, Per-Øistein Rogstad og Sigmund Stenberg.
Helt uventet ble jeg fremmet som kandidat til valget av medlemmer av regionstyret ved et benkeforslag på årsmøtet i juni 2011. Og enda mer overraskende ble valgresultat, jeg ble valgt til 1.varamann og ville dermed møte fast i styret. Året etter ble jeg valgt til fast styremedlem og var med i styret til jeg selv valgte å ikke stille opp igjen i 2016. De to siste årene var jeg også medlem av regionstyrets arbeidsutvalg.
Veldig mye av regionstyrets tid i min periode gikk med til å finne nye regionledere. Birger Helland sluttet i 2012 og Hans Bergane overtok. Hans var i stillingen i to år, og etter han ble Birger Helland konstituert i ett år. Ernst Jan Halsne ble så ansatt i 2015, men måtte gi seg etter ett år, Neste mann ut, Kolbjørn Bø, ble heldigvis værende i en lengre periode. Styreformenn i min periode var Raymond Bjuland og Egil Svela.
Forkynner Region Sørvest
2018-2025
Jeg begynte å kjenne på en uro høsten 2017 om at det var tid for å overlate områdeledervervet til andre. Samtidig var det også behov for hjelp og støtte til min gamle mor på Jørpeland. Jeg ba derfor om avløsning, og ble bedt om å fortsette som forkynner og reiserutelegger i Regionen. Huset på Moi ble solgt og jeg flyttet inn i egen leilighet på Jørpeland.
I 2023 var det omlegging av strukturen i regionen, og jeg ble bedt om å vikariere i ett år som områdeleder for området Midt i påvente av fast ansettelse av leder. Dette innebar også personalansvar for forkynnerne og Ungarbeiderne i dette området. De siste halvannet år før jeg ble pensjonist var jeg forkynner på heltid.
Pensjonist to år før
tiden – hvorfor?
Når jeg tenker tilbake på alle disse gode årene i Herrens tjeneste gjennom NLM sitt misjonsarbeid, er det to ord som står for meg. Ordene nåde og takk. Det er nåde å få være med i tjenesten i Guds rike. Jeg kjenner derfor på stor grunn til takk når det lønna arbeidslivet nå er avsluttet. Først og fremst en takk til Gud som gav kallet. Men også en stor og varm takk til misjonsfolket og de mange ansatte medarbeidere jeg har fått tjene sammen med.
Det har vært et stort og ufortjent privilegium å få stå i en så rik og variert tjeneste, selv om jeg mange ganger har følt jeg har gått i for store sko. Jeg er ikke minst takknemlig for all forbønn, åndelig og menneskelig omsorg og stor tillit. Jeg har fått venner over hele landet som jeg tenker på med glede og varme.
Likevel velger jeg altså å pensjonere meg to år før tiden. Den konkrete grunnen til det er det som skjedde på GF 2022. På 1990-tallet sto en sterk strid i NLM om det såkalte tjenestedelingsprinsippet. I 1997 ble GF åpnet for kvinner ved et kompromissvedtak. Etter den tid var det lenge dørgende stille om saken på overflaten, men i det stille ble dette prinsippet stadig uthulet ved at nye stillinger og tillitsverv som før var tillagt eldstefunksjon ble åpnet for kvinner. Jeg opplever at etter vedtaket i 2022 som åpner for kvinner i hovedstyret (sentralstyret), er dette prinsippet kun et nesten tomt skall.
Under GF bestemte jeg meg derfor for at dette var min siste GF og å undersøke muligheten for å gå av med pensjon før GF 2025. Jeg fikk råd fra en pensjonsveileder om at jeg burde vente til jeg var 65 år. Det blir jeg nå i juni, så da passer det fint å gjøre det i forkant av årets GF. Jeg kjente og kjenner meg utmattet av å kjempe mot strømmen i egen organisasjon og samtidig skulle være noenlunde lojal mot arbeidsgiver. Når regionårsmøtet 2024 i Sørvest vedtok å følge GF sin linje mot regionstyrets innstilling, opplevde jeg det som en bekreftelse på at det er rett å gi meg nå.
GF 2022 var den direkte årsaken til at jeg pensjonerer meg før tiden. Men det er også flere andre utviklingstrekk i misjonen som uroer. Det vil jeg ikke si mye om her, men vil bare peke på et forhold som uroer ikke så lite. Da jeg startet som ansatt i NLM, var det en stor flokk med forkynnere. Nå er det kun noen få igjen. Og selv om det er få forkynnere, sliter regionen med å fylle opp reiserutene. NLM var en forkynner- og vekkelsesbevegelse. Er vi det lenger?
Jeg kommer ikke til å forlate NLM. Jeg vil ikke lenger engasjere meg sentralt eller regionalt, men vil være med lokalt på bedehuset, på gjenbruk m.m. Jeg vil også ta ett og annet møte rundt om, om det er noen spør. Dette er en høyst personlig beslutning, og det ligger ingen oppfordring til andre om å handle på samme måte. Etter GF 2022 skrev jeg at det kjentes som om NLM-skuta la fra kai og jeg ble stående igjen på kaien. Det er ingen god følelse, men jeg må følge min overbevisning.
Jeg har nettopp på nytt
lest gjennom J. F. Løvgren sine vekkende romaner. I boka Ferjestedet skildrer
han en eldre tilsynsmann i frikirken. Denne gir Løvgren følgende omtale: «De
kalte tilsynsmannen for bremseklossen. Det var nok mest den yngre generasjon
som syntes han bremset for fremgangen i kirken. Denne generasjonen mente at
samfunnet var på veg oppover, og at tilsynsmannen hang igjen. Han selv syntes
kirken var på veg nedover, og at han forhalte undergangen ved å trekke i
bremsen. Det var ellers merkelig at det kunne være meningsforskjell om hva som
var ned og hva som var opp. Men her var synet virkelig nokså delt.» Det er ikke
fritt for at jeg kjenner meg litt igjen i denne bremseklossen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar