torsdag 10. august 2017

Våre muslimske naboer

(Foto: cnn.com)

Det er en stor nåde og velsignelse å ha fått bli født og vokst opp i Norge. Her er fred og frihet, og størst av alt, her er Jesu navn kjent.

Mange andre er født inn i samfunn med krig og undertrykkelse, uten å ha hatt mulighet for å høre om Jesus som er den eneste veien til frelse. Vi opplever i vår tid en stor tilstrømning av flyktninger til Europa. Mange av disse kommer fra muslimske land.

Det er til tider nedslående å lese på sosiale medier når flyktningesaken og terror står på agendaen. Vi kan der lese mange uttalelser som omtaler annerledes troende og folk fra andre kulturer, på en måte som vitner om lite omsorg og kristen nestekjærlighet.

Den som er muslim tror på en avgud. Det er ingen frelse i å tro på og tilbe Allah eller Muhammed. Dette er muslimens stor nød, som han ikke er klar over. Denne nøden er også vår nød, vi som har møtt Jesus. Får de ikke høre om Jesus, går de evig fortapt. Vårt kall er å bringe alle evangeliet. Også muslimene.

Det er nesten umulig å reise til mange av de muslimske land for å forkynne evangeliet. I mange av disse landene er det strengt forbudt å forkynne Guds ord. Nå kommer imidlertid flere fra disse områdene til oss. Det er en stor mulighet som vi bør være takknemlig for.

Så opplever vi at noen av disse flyktningene kommer med onde hensikter. Terroren har skapt frykt og mye nød i Europa. Dette må selvsagt myndighetene motarbeide med alle lovlige midler. Samtidig ser vi at mange helt uskyldige muslimer blir rammet av hat og mistro på grunn av noen få medtroendes grusomme handlinger.

Moske i Afrika

Jesus talte en gang om hvordan vi kristne skal forholde oss til andre mennesker: «Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere,» Matt 5:44 Jesus elsker alle mennesker med en evig kjærlighet. Han gav sitt liv for å frelse oss. Det gjelder folk fra alle nasjoner og fra alle religioner.

Så er det helt naturlig og rett at også vi som er kristne ser ulikt på hvordan vi skal takle en flyktningkrise. Alle er enige om at det må være en grense for hvor mange flyktninger vi kan ta imot i Norge. Noen vil ta imot mange, andre få og heller hjelpe mer i nærområdet. Dette er en politisk sak som også vi som kristne kan se ulikt på.

Men Guds kall til oss kristne er ikke til å misforstå. «Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud!» 2 Kor 5:20. Misjonsbefalingen peker til hele jorden, enten det er norske «hedninger», muslimer, buddhister eller andre troende og ikke-troende. Det er bare en vei til frelse, og den er vi satt til å forkynne for hele verden.

Og Guds bud gjelder fremdeles: «Du skal elske din neste som deg selv.»






tirsdag 1. august 2017

Ansatte i hovedstyret?

Fra et tidligere rådsmøte

I Utsyn 7. juli 2017 presenteres et forslag om at ansatte skal velge en representant til NLMs hovedstyre, og at ansatte ikke kan velges av generalforsamlingen.

Helt siden Medarbeiderforeningen i NLM ble stiftet, har dette vært et krav fra foreningen. Forslaget kom opp på rådsmøtet i 2008 og ble klart avvist. Foreningen har ikke gitt opp saken, og fremmet den på nytt for hovedstyret (HS) noen år senere.

I 2016 nedsatte HS sin administrasjon en komite for å utrede saken på ny, og det er denne komiteen som nå er ferdig med sitt arbeid. Konklusjonen deres er at ansatte bør velge en representant til HS og regionenes styrer (RS). Det betyr videre at ansatte ikke kan velges som ordinære styremedlemmer valgt av generalforsamlingen (GF).

Komiteen foreslår også at kvinnelige ansatte kan velges som ansattes representant i HS, men hvis en kvinne velges skal hun ikke ha stemmerett i læresaker i HS og i rådsmøtet. HS vil definere hva som er læresaker. Det foreslås også at ansattes representant i HS ikke kan være formann eller nestformann.

Administrasjonen skal nå vurdere forslaget fra komiteen og avgjøre om saken skal videre til HS og eventuelt til GF.

Jeg har noen innspill til denne debatten:

1. Komiteens sammensetning.
Alle fire komitemedlemmer ar ansatt i NLM, to fra hovedkontoret og to fra regioner. Når først en slik sak som gjelder forholdet mellom ansatte og ikke ansatte er til utredning, er det merkelig at ikke noen ikke-ansatte også er representert i komiteen. De to region-representantene er fra Region Øst og Sør. Ingen representanter fra Vestlandet, Trøndelag eller Nord Norge er med. Tilfeldig?

2. Hvem er ansatt?
I artikkelen i Utsyn kommer det ikke fram om komiteen definerer hvem som regnes som ansatt. Gjelder det alle ansatte i NLM, eller er ansatte ved institusjoner og bedrifter unntatt? Ved høytidelige anledninger har vi vært litt for flinke til å ta fram hvor mange ansatte det er i NLM. Da regner vi selvsagt med ansatte ved skoler, barnehager, leirsteder o.l. Jeg mener det vil være både uheldig og kunstig å skille mellom ansatte i organisasjonen vår. En NLM ansatt er en NLM ansatt enten han/hun er forkynner, lærer, misjonær, leirstedsarbeider, barnehageansatt el.l.



3. Åndelig ledere
HS er misjonens øverste organ mellom generalforsamlingene, mens i hyrde og læresaker er Rådsmøtet inklusiv HS øverste organ. Når kandidater til HS skal velges, ser valgnemnda etter åndelige ledere både blant frivillige og ansatte misjonsvenner. Det har aldri vært noe skille i misjonsfolket mellom ansatte og ikke ansatte. Vi ønsker tydelige åndelige ledere til vår HS, og da har GF valgt både ansatte og ikke ansatte.

NLM er en åndelig organisasjon. Vi skal følge gjeldende regler som vi er bundet av i norske arbeidsmiljølover, men vårt HS er mer enn et konsernstyre. Det er først og fremst et åndelig styre. Da må vi velge våre ledere ut fra det og ikke ut fra verdslig tankegang. Gjennom alle år NLM har eksistert, har det vært ansatte med i HS. Blant de åtte siste formenn i HS, har fem vært ansatte: Tore Tungland (kretssekretær), Josef Tungland (Tryggheim), Gisle Espeland (Drottningborg), Vegard Svensen (forkynner), Lars Gaute Jøssang (NLA). 

Vi vil gjøre organisasjonen en stor bjørnetjeneste ved å sette åndelige ledernådegaver til side, bare fordi de har et ansettelsesforhold.

4. Tjenestedeling nesten uten praktisk betydning
Komiteen foreslår at også kvinner kan velges som ansattes representant til HS, uten å ha stemmerett i læresaker. Dette blir i tilfelle et nytt tilbakeskritt i tjenestedelingssaken. Guds ords tale om en tjenestedeling mellom menn og kvinner er nå så uthulet i vår organisasjon, at det snart kun er et tomt skall tilbake - fine ord uten konsekvenser. 

Vi ser dette i regionene, hvor flere regioner har valgt kvinnelig formann eller nestformann, vi ser det ved hovedkontoret og på misjonsmarken, hvor det nesten ikke er hyrdestillinger igjen. Jeg vil advar på det sterkeste mot å åpne for kvinner i HS.

Jeg vil råde administrasjonen og HS til å legge bort dette forslaget.