torsdag 8. november 2018

Ole Thorsen Barkved – kristenleder og ordfører

Fra Jørpeland

Ole Thorsen Barkved var den ubestridte leder i kristenflokken i Strand fra ca. år 1834. Han hadde også stor tillit i bygda generelt, og ble kommunenes første ordfører.

- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 2 -

Svines er en gard helt sør i Strand kommune, like over fjorden fra Jørpeland. Ole sin farsfamilie hadde bodd på Svines i noen generasjoner, mens mor hans kom fra Gøysa i Forsand. Svines-garden var på den tid en forholdsvis stor gard, og den lå under bispestolen fram til 1841. Da fikk Oles foreldre Inga og Thore Svines, overta garden.

Foreldrene ble gift i 1803 og bryllupet ble feiret tre dager på Forsand og tre dager på Svines. Under feiringen på Svines, lød det en av dagene ett kraftig smell. Det var en stor bjørn som ble skutt like i nærheten av garden. Det fortelles ellers at mor Inga hadde stor rikdom med seg, da hun flyttet til Svines. Hun kom fra en søskenflokk på åtte, hvorav kun Inga og ei søster vokst opp. Begge ble gift til andre garder og Gøysa ble solgt og pengene delt mellom de to søstrene.

Oppvekst på Svines
Inga og Thore fikk fem gutter, hvorav en av dem døde som liten. Ole var nummer tre i søskenflokken og ble født på 22. september 1814 på Svines. Han ble konfirmert i Strand kirke 18. oktober 1829, antakelig av vikarierende prest Gabriel Kielland. Kielland var prest på Finnøy, men vikarierte flere ganger på slutten av 1820-tallet for presten i Strand, Schavland, som møtte på Stortinget. Ole fikk bare gode merknader i prestens protokoll.

Gabriel K. Kielland

Året etter at han var ferdig med grunnskole og konfirmasjon, ble han plukket ut av presten til å være omgangsskolelærer i de sørlige bygdene i Strand. Det vil si Idse, Idsal, Kvalvåg, Erlandsdalen, Svines, Odnanes og Botne. Mye tyder på at presten hadde lagt merke til evner og oppførsel til ungdommen fra Svines. I tillegg var Oles eldste bror Thore lærer før Ole. Det var ikke vei mellom de fleste av bygdene han var lærer, så framkomstmidlet var for det meste båt. Han var lærer fram til 1837, muligens til 1839, og slapp derfor unna militærtjeneste. I 1835 var det 110 barn som Ole underviste.

Det var i denne perioden Ole ble frelst. I ei huspostille skrev han at ble frelst i 1835. Året før, i 1834, var Ole sentral i forbindelse med stiftelsen av Strands første og Norges tredje misjonsforening. Hvordan dette henger sammen, vet vi ikke. Kanskje var han en aktiv haugianer i 1834, men ble åndelig frigjort i 1835 ved påvirkning fra Kielland og brødrevennene? Kanskje har han skrevet feil årstall for sin omvendelse i huspostillen? Det blir bare spekulasjoner.


Vi vet i alle fall at Ole var en av pådriverne da misjonsforeningen ble stiftet. Mye tyder på at det var etter tett kontakt med foreningen i Stavanger, at det ble knoppskyting i Strand. Den først skriftlige meldingen fra foreningen i Strand, er fra 1837. Da skrev Ole Svines at foreningen hadde møter fire ganger i året. Han nevnte også at de på møtene hadde bønnestund, leste informasjon om misjonsarbeid og at de gav sitt offer til misjonen i misjonsbøssa. I 1837 sendte foreningen, som for det meste besto av «tjenestefolk og simple barn», hele 15 spesidaler til misjonsprosjekt drevet av brødrevenner. Det tilsvarte godt og vel verdien av ei ku.

Ole var også pådriver for å få reist Norges første bedehus like ved kirka på Strand. Huset sto ferdig bygd i 1837. Misjonsforeningen hadde sine samlinger først og fremst i heimer, men etter at bedehuset var ferdig var det også samlinger der i forlengelsen av gudstjenestene. Det var da Ole som var leder, ikke presten.

Norges første bedehus. Det lille huset mellom løa og kirken.

Flytting til Barkved
Mor Inga på Svines var aktiv pådriver for at sønnene hennes skulle bli godt gift. Om hun medvirket da Ole fant kona si, vet vi ikke. Han ble i alle fall forelsket i ei jente fra en forholdsvis stor gard på Barkved, like nord for Jørpeland sentrum. Denne jenta het Kari Ivarsen Barkved og var enebarn. De ble viet i Strand kirke 3. april 1839. Bruden var seks år yngre enn brudgommen. Kari mistet far sin da hun var seks år og fikk skøyte på garden året etter. Mor hennes drev garden fram til Kari og Ole ble gift. Da fikk mora en god folgekontrakt.

Ole var på den tid blitt en avholdt mann i bygda. Han ble snart engasjert, på godt haugiansk vis, i kommunalt styre og stell. I 1840 ble han valgt inn i kommunestyret og var medlem der i 24 år. Høle, Forsand og Strand var på den tid en felles kommune, og Ole ble valgt til varaordfører. Allerede året etter foreslo han at kommunen skulle deles, og Strand bli egen kommune. Dette forslaget ble vedtatt, og Strand ble egen kommune fra 1842 med Ole som første ordfører. Han var ordfører i til sammen 18 år fordelt på tre perioder: 1842-43, 1850-57 og 1862-69. Ole var med i nesten det som fantes av styrer og råd i kommunen. I tillegg var han medlem av amtstinget (fylkestinget). Han var også formann i byggekomiteen for ny kirke i Strand.

Fra Barkved. Bedehuset framme i midten

Midt i alt arbeid i misjonsforening, kirke, kommune og fylket, drev Ole også garden på Barkved. De hadde 9 kyr, 60 sauer og en hest på garden, i tillegg til noen få griser og geiter. Korn og poteter hørte også med, og i alle fall i de første årene, var han med på sildefiske. Fra han ble gift i 1839, skrev han seg for Ole Thorsen Barkved.

Kari og Ole fikk barna Anna (f.1840), Inger (f.1843), Ivar (f.1846), Ane Serina (f.1850), Tore (f.1853), Olaus (f.1856), Peder (f.1860) og Adolf Kristian (f.1864). Oles yngste sønn Adolf Kristian var sjømann. Han hadde to turer til Sør-Afrika med misjonsskipet Paulus. Senere var han på andre skip i utenriksfart. Han opplevde et forlis i 1889, men ble berget. I 1894 ble han fra et annet skip, spylt over bord av en bråttsjø og omkom.


Misjonsskipet Paulus ved kai i Stavanger (foto NMS)

Selv om han hadde vært aktivt med i kommunalt og fylkeskommunalt arbeid, var alltid Guds rike det viktigste for Ole. Han var med i forening og møter helt fram til sin død. I et ettermæle etter Ole står det om han at han var «ein stø, traust mann. Ein mann med stor vyrnad hjå bygdefolket – og ein god leiar for kristenfolket. Han tala på «samlingane»». Kari døde av tuberkulose og vatersott (opphoping av vann i kroppen) i 1873, 61 år gammel. Ole levde som enkemann i 18 år og døde i 1891, 77 år gammel.



Kilder:
Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland
Jan Alsvik: Strand bygdebok
Jan Alsvik: Folk i Strand
Njål Tjeltveit red.: Bedehusarven. Artikkel av Josef Tungland: Møte mellom gamalt og nytt på bedehusa kring 1900.
Emil Birkeli: Liv i vekst
John Nome: Demring i Norge
Holger Barkved: Soga um Strand
Johan Veka: Glytt frå kristenlivet i Rogaland.
Josef Tungland: Upublisert materiale om kristenliv i Strand
Kristoffer Fjelde: Det fyrste bedehuset i Noreg
Strand historielag: Artikkel av Odd Tungland
Erling Jensen: Lokalhistorie fra Rogaland
Aftenbladet.no
nb.no










Ingen kommentarer: