Bedehus eller kapell på Langeland?

Befolkningen på Jørpeland økte betydelig etter at Stålverket startet i 1912. Det var derfor behov for egen kirke i bygda. Spørsmålet var om bedehuset skulle omgjøres til kapell eller om bedehuset fortsatt skulle være bedehus og at det heller ble bygget ny kirke.

- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 7 -

Som nevnt i en tidligere artikkel, ble det første bedehuset på Jørpeland innviet i 1899. Det var et gammelt skolehus som ble tatt i bruk først og fremst som bedehus, men fungerte også delvis som bygdehus. Dette ble snart for lite, og et nytt stort bedehus ble bygget på Langeland og et mindre på Barkved. Bedehuset på Barkved ble lite brukt. Det ble bedehuset på Langeland som ble hovedhuset.

Det gamle bedehuset på Fjelde ble flyttet til Heia i 1905. Her fungerte 

det som bedehus fram til 1975, da det nye bedehuset sto ferdig.

I statuttene for det nye huset sto det at det kunne brukes til kirkelige handlinger. Detter var ukontroversielt da huset ble bygget, men etter vekkelsen ved Folden vinteren 1910/1911, ble det stadig større avstand mellom Kinamisjonsfolket og kirkefolket. Kinamisjonsfolket begynte med fri nattverd, og deres forkynnere var radikale i forkynnelsen. Josef Tungland skriver: «Den eigentlige grunnen for skilje var kanskje forskjellen i møte med lov og evangelium. Opplevinga kunne vera forskjellig, løysingsord var det så ymse med. Men dei vart knuste under loven, og dei hadde sett inn i eit ufortent evangelium. Og dette hadde sett dei i fridom, løyst dei ut. Dei var komne igjennom. Det kunne dei alle vitna.»

Denne forkynnelsen reagerte de fleste prester på, også på Jørpeland. De hevdet at det var nok at folk var døpt, konfirmert og gikk til nattverd. Dermed ble det et skille i kristenflokken.

Langeland kapell 1960

Presten ville ha kapell

Den første tiden etter at bedehuset ble bygd, var det en del gjeld på huset. Presten sa derfor rett ut at det ikke var aktuelt å gjøre om bedehuset til kapell på det tidspunkt. Spørsmålet kom opp igjen i 1914, men ble da avvist av kommunestyret, på grunn av kommunens dårlige økonomi.

Folketallet på Jørpeland økte betydelig etter at Stålverket startet. Dette i tillegg til avstanden til Strand, gjorde at presten og bygdefolket så behov for et kirkebygg også på Jørpeland. I kristenflokken delte synet seg i to. Kinamisjonsfolket ville at bedehuset skulle fortsette som bedehus og heller at kommunen skulle bygge ny kirke. Presten og hans støttespillere ville gjøre om bedehuset til kapell. Og presten hadde statuttene på sin side.

Alterringen i Langeland kapell

Årsmøte 1921

Saken om bedehusets framtid kom opp igjen til avgjørelse på bedehusets årsmøte i 1921. Både presten og Kinafolket hadde mobilisert kraftig. Rasmus Larsen Tungland var på den tid formann både i Kinaforeningen og i styret for bedehuset. Han hadde bedehusstyret med seg, og kjempet sterkt mot at bedehuset skulle bli kapell. Det viste seg imidlertid at bedehusfolket var i mindretall.

Da saken skulle tas opp til avstemming, reiste Rasmus seg og gikk fra møtet. Store deler av bedehusfolket fulgte etter. Dermed ble det gjort vedtak om å gjøre om bedehuset til kapell, mot kun tre stemmer. Dette betydde at bedehusfolket trakk seg fra styre og stell av kapellet, og de kom ikke tilbake før mot slutten av 1930-tallet.

Dette var med på å sette enda sterkere skille mellom det radikale bedehusfolket og presten og hans folk. Mange var fortvilet over at presten fikk «verden med seg og tok huset!» Bedehuset ble fremdeles brukt til møtevirksomhet, også for Kinamisjonen, men de ville ikke ha noe med styre og stell av huset før neste 20 år var gått etter årsmøtet i 1921. De som gikk ut den gang, ble aldri mer med i styret for Langeland kapell.

Avisen "1.Mai" 15.12.1921

Tunge tider

I 1932 søkte Kinamisjonen om å få ha nattverdmøtene sine på bedehuset. Styret svarte at det kunne de, så sant de foregikk etter gjeldende kirkerett. Det ville si at biskopen måtte oppnevne en lekmann til å forvalte nattverden. Dette var i praksis et avslag.

Det var ikke bare mellom Kinavennene og presten det var strid. Perioden mellom 1920 og 1940 var også ei tung tid innad i Kinamisjonsflokken. Det kom strid og splittelse også innad blant Kinamisjonens venner. Kvinneforeningen ble delt på grunn av uenighet. Husmøtesamlingene tok slutt, ja, til og med nattverdmøtene hadde opphold en periode. Det er blitt hevdet at det gikk et skille ved Tunglandselva. Folket på Tungland var mer kirkelig radikale og pietistiske, enn kinafolket på Jørpelandssiden av elva. Kristi venner led!

Til tross for dette, sto likevel arbeidet for Kinamisjonen sterkt på Jørpeland. I 1935 ble det gitt kr.22.467,- til Kinamisjonen fra Strand kommune. Det hadde samme året vært 1036 møter for Kinamisjonen i Strand. Misjonsfolket levde spartansk, og gav mye til misjonen.

Langeland kapell rives på slutten av 1970-tallet

Spredte vekkelser

I perioden 1920-1945 var det noen mindre vekkelser ved Kinamisjonens forkynnere, men ingen gjennomgripende, lik den i 1919/20. Olaus Østebø var nok den som var oftest på Jørpeland. I 1920-30 var han innom hvert år, noen ganger bare to-tre møter, andre ganger opp mot tre uker. I 1924 og 1929 ble noen frelst, blant annet ble Martha og Tore Tungland frelst i vekkelsen i 1929. I 1928 var det imidlertid en stor vekkelse ved emissær Ulland fra Det Norske Misjonsselskap. Mange ble frelst, og NMS sitt arbeid på Jørpeland fikk et stort løft.

På Jøssang var det en stor vekkelse i 1932. Det var Reinert Ege som var forkynner og han sto i denne vekkelsen i tre måneder. Det var ikke eget bedehus på Jøssang på den tiden, men møtene ble holdt på skolehuset. Folk kom både fra Jøssang, Botne og Tungland, og mange ble frelst. Blant andre ble brødrene Lars og Torkel Jøssang og ekteparet Inga og Tomas Fjelde frelst i denne vekkelsen.

I perioden 1930-45 var det en mindre vekkelse ved Sven Foldøen, men det var forkynnere fra andre arbeidslag som opplevde de tre største vekkelsene. Mathias Vassvik fra Santalmisjonen sto i en stor vekkelse. Tor Ånestad og en Schreuder var Guds redskap til en stor vekkelse i 1938. Da ble mange ungdommer frelst, blant andre Tore Fjelde og Leif Sandvik, som skulle bli sentrale ledere i NLM etter krigen. Vinteren 1942/1943 var Mindor Dragsund fra Indremisjonsselskapet taler i en stor vekkelse. Kanskje er dette den største vekkelse som har vært på Jørpeland sammen med vekkelsen i 1919? I 1942/43 ble omtrent 100 frelst, blant andre Per Tungland og Alf Sandvik.

Kanskje var det disse vekkelsene, hvor Kinafolket sto med, som mildnet spenningene mellom organisasjonene. Like før krigen brøt ut, gjenopptok Kinamisjonens folk arbeidet i bedehusstyret. Da var også kirkefolket mindre engasjert. Kinamisjonen søkte igjen om å få begynne med nattverdmøter på bedehuset i 1941. Da hadde styret ingen innvendinger. Styret besto da bare av bedehusfolk, selv om Kinamisjonsfolket var i klart mindretall.

Kilder:

Verdens Gangs`s haandbog for avislæsere

Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland

Jan Alsvik: Strand bygdebok

Jan Alsvik: Folk i Strand

Njål Tjeltveit red.: Bedehusarven. Artikkel av Josef Tungland: Møte mellom gamalt og nytt på bedehusa kring 1900.

Emil Birkeli: Liv i vekst

John Nome: Demring i Norge

Holger Barkved: Soga um Strand

Johan Veka: Glytt frå kristenlivet i Rogaland.

Josef Tungland: Upublisert materiale om kristenliv i Strand

Kristoffer Fjelde: Det fyrste bedehuset i Noreg
Strand historielag

Strand historielag: Artikkel av Odd Tungland

Aftenbladet.no
nb.no
Erling Jensen: Lokalhistorie Rogaland FB
dagen.no