fredag 18. mai 2018

Tjenestedeling og HS-valg



Det er tid for ny generalforsamling for NLM. I juli samles misjonsfolket til oppbyggelige møter, drøfting av arbeidet og valg av ulike styrer og nemnder.

Valgnemnda for GF har nå lagt fram sitt forslag til kandidater til hovedstyret (HS) og til varmedlemmer. «Utsyn» har presentert disse via noen spørsmål. Et av spørsmålene både undrer og uroer meg. «Bør hovedstyret starte en prosess for at det på sikt blir mulig å velge kvinner inn i hovedstyret?» 

To kandidater svarer ja til dette uten forbehold, seks er åpne for å starte en slik prosess under forutsetning av at tjenestedelingsprinsippet bli ivaretatt, tre svarer nei og en vet ikke.

Det både undrer og skuffer meg at vårt hovedorgan fremmer en slik sak, ved å la dette være et av presentasjonsspørsmålene til HS-kandidatene. På slutten av 1980-tallet og fram til GF i 1997 var tjenestedelingsspørsmålet en sak som nesten delt organisasjonen. Mange fikk sitt forhold til organisasjonen skadet og noen forlot organisasjonen. Noen fordi de syntes vi var blitt for liberale, andre fordi vi «ikke slapp kvinnene til».

I 1997 ble saker av læremessig karakter overført fra GF til Rådsmøtet sammen med HS. Etter den tid har det nesten ikke vært debatt om saken hos oss, men HS har gjennom revisjon av vedtatte dokument, flyttet grensene ytterligere i «liberal» retning. Nå fremmer altså Utsyn et spørsmål som vil strekke strikken enda lengre. Ja, så langt at jeg frykter det vil føre til ytterligere avskalling, hvis det blir vedtatt.


I vår organisasjon har alltid HS vært et hyrde- og læreorgan. Slik må det etter min mening også være i framtiden. Guds ord taler klart om at kvinner skal slippe dette ansvaret. Da må vi bøye oss for Guds tale. Noen kandidater mener at det kan opprettes et hyrdeorgan ved siden av HS. Det tror jeg vil bli uryddig og være med å utvanne hyrde- og eldstefunksjonen. Mange saker som HS behandler kan virke som rent praktiske saker, men involverer i mange tilfeller sider som også berører hyrde- og eldstefunksjonen. Vi har Rådsmøtet som det øverste organ i slike saker. Å få enda et nytt organ, vil gjøre styringsstrukturen problematisk.

Personlig kan jeg ikke gi noen av de kandidatene som uten forbehold åpner for kvinner i HS min stemme. Dette spørsmålet er langt viktigere enn hvor kandidatene kommer fra, utdannelse osv. Her står det om vårt syn på Guds ord. Gjelder Guds tale om tjenestedeling i 2018, eller gjør det ikke? Kampen om Guds ords autoritet står ikke bare i Den norske kirke. Vi går ikke fri på våre bedehus heller. Det er tid for å våkne!






mandag 14. mai 2018

Gratulerer med dagen, Israel!


David Ben-Gurion leser selvstendighetserklæringen 14. mai 1948

I dag, 14. mai 2018, er det 70 år siden staten Israel ble gjenopprettet. Etter omtrent to tusen år med ulike herskere, fikk jødene landet tilbake i 1948.

Kort historisk oversikt
Siste gang jødene regjerte over landet sitt var i år 67 før Kristus. Da overtok Romerriket makten og hersket fram til midten av 300-tallet e.kr. Den første tiden under Romerriket hadde jødene imidlertid delvis selvstyre. I år 70 ble Jerusalem ødelagt etter et jødisk opprør mot romermakten.

Fram til et nytt opprør i år 132, bodde det fortsatt mange jøder i Israel. Men etter dette opprøret, ble de fleste jøder spredt over hele verden. Likevel ble noen få jøder boende i landet sitt, selv om det var okkupert av fremmede makter.

Palestina mandatet før opprettelsen av Israel

Etter romernes herredømme, overtok det bysantinske riket som okkupasjonsmakt. Deretter fulgte islamske herskere, korsfarere, mamelukker, ottomaner og briter som herskere. Israel var aldri noen selvstendig stat i denne perioden fra 67 f.kr til 1948 e.kr. De siste årene før landet på nytt ble selvstendig, bodde det noen jøder og arabere i Israel, men det meste av landet var øde ørken og sumpområder.

I hele perioden jødene levde i utlendighet var det en sterk lengt tilbake til det lovede land blant de fleste av jødene. Selv om de var spredd i mange land i nesten 2000 år, bevarte folket sin jødiske identitet. Ofte opplevde jødene forfølgelse i landene de bodde i, ikke minst i Øst-Europa. Mot slutten av 1800-tallet begynte derfor flere jøder å flytte heim til Israel. I 1917 lovet den britiske utenriksministeren at jødene skulle få landet sitt igjen. Dette førte til sterke protester fra arabere, og løftet ble lagt på is.

Slik ville FN at Israel skulle se ut. (oransje områder)

Araberne selv fikk imidlertid sin selvstendighet. De enorme landområdene i Midt-Østen og Nord-Afrika ble oppdelt i mange ulike arabiske land. Etter 2. verdenskrig, der 6 millioner jøder ble myrdet, fikk endelig jødene landet sitt tilbake.

Israel og arabisk/muslimske områder

14. mai 1948
FN vedtok 14. mai 1948 at det såkalte «Palestina mandatet» skulle bli delt mellom et stort Jordan og et bitte lite Israel i 1948. Samme dag var jødiske ledere samlet, med David Ben-Gurion i spissen. Ben-Gurion leste da opp Den israelske selvstendighetserklæringen, som proklamerte at den jødiske staten var gjenopprettet. Araberne gikk straks til krig mot den nye staten, men tapte.

Siden har det vært flere kriger. Under seksdagerskrigen i 1967, ble hele Jerusalem lagt inn under Israelsk herredømme. Inntil da hadde byen vært delt.

David Ben-Gurion foran det israelske flagget

Guds plan
At jødene er bevart som folk gjennom alle disse århundrer er et Guds under. Selv om jødefolket forlot Israels Gud, forkastet ikke Han dem. Han lovet at de skulle få sitt land igjen, og det er nå skjedd. Mot all fornuft har de også klart å forsvare sitt land mot en enorm overmakt. Samtidig har Guds sagt i sitt ord at i de siste tider før Jesus kommer igjen skal hele verden vende seg imot Israel. Det skjer åpenbart i vår tid og vi ser Gud hånd i alt dette.

Tiden etter Jesu frelsverk ble fullført kalles hedningenes tid. En tid hvor hovedmengden av jødene har forherdet seg overfor Gud, mens hedninger til jordens ender tar imot frelsen. Men det slutter ikke med det. Gud har fortsatt en plan med sitt folk. Ut fra Guds ord ser det ut til at «hele Israel» skal bli frelst før Jesus kommer igjen for å hente sine til seg. (Rom 9-11)

Gratulerer med 70-års dagen for gjenopprettelsen, Israel!!