Det er i dag (25.8) to uker til et veldig viktig valg til nytt Storting. Jeg er av dem som ser et stort behov for skifte av kurs på mange områder av politikken i landet vårt.
De siste gangene det har vært Stortingsvalg har jeg vært veldig usikker hvordan jeg skulle stemme. Jeg har alltid stemt KrF, men partiet har lenge vært skuffende utydelig i partiets kjernesaker. Vi har sett partiledere og andre sentrale folk i partiet som har gått i Pride-tog. Vi så ledere av partiet som ikke ville svare på om de ville endre fosterdrapsloven for barna mellom 0-12 uker. Mere kunne vært nevnt.
Forrige uke bestemte jeg meg for å forhåndsstemme. Denne gang gjorde jeg det med glede. Vi har sett en oppvåkning i KrF i sentrale kjerneverdier som Pride og Israel. Det er nesten for godt til å være sant. Har partiet virkelig funnet tilbake til seg selv? Det kan virke slik, og jeg velger å tro at det ikke bare er valgkamputspill som forlates etter valget.
Partiet har parallelt med dette hatt en markert økning i oppslutningen på ulike meningsmålinger. Jeg tror både kjernevelgere og andre setter pris på et parti som våger å stå for sine synspunkt, også når det går imot flertallets.
Min stemmeseddel ble altså KrF også i år, denne gang uten at jeg slapp «å holde meg for nesen» når jeg stemte. Gjør gjerne som meg og stem KrF! Godt valg!
PS! Siden dette notatet
offentliggjøres på min «teologiske» blogg, vil jeg for sikkerhets skyld presisere
at partivalg ikke tilhører det åndelige regiment, men det verdslige –
fornuftens.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar