Be om vekkelse!

Vekkelse er et Åndens verk. At en synder blir vakt opp av sin åndelige søvn, og får seg fri i Jesu verk, er et under som kun Gud kan virke, ved sitt Ord og sin Ånd.

Jeg fikk i min ungdom oppleve den siste stor gjennomgripende vekkelsen på Jørpeland (1981). Det var ufattelig stort å oppleve kveld etter kveld at nye ble vakt og fikk ta imot Jesus som sin frelser. Det var ikke et verk av forkynnere eller et bedende misjonsfolk, men ene og alene av Gud, som skal ha all ære.

Men i arbeidet for å berge sjeler for himmelen, har Gud gjort seg avhengig av frelste syndere. Skal et menneske bli frelst, må det få høre evangeliet forkynt. Til den tjenesten har han kalt sine barn, gjennom forkynnelse, vitnesbyrd og åndelig samtale. Han har også gitt sine et annet kall og oppgave, nemlig bønnens tjeneste.

Peder Torsen var en skattet forkynner i Stavanger krets av NLM. Han ble frelst som 19 åring, og begynte som forkynner året etter. Det var i 1939. Han fortsatte å forkynne Guds ord, helt til han døde i 2002. Da hadde han talt Ordet i nesten 63 år, og fått stå i mange vekkelser, ikke minst i Ryfylke. I et intervju ble han spurt om hva som skaper vekkelser og hva Guds folk kan gjøre i den forbindelse.

Han understreket sterkt at vekkelse ikke kan lages av noe menneske. Skal det bli vekkelse, må Herren selv stige ned å røre ved hjertene. Men kan ikke vi kristne gjøre noe, ble han spurt. Jo, var svaret – vi kan be. Be i heimen. Be på bønnemøter på bedehusene. Den kristne som lever i et åpent bønneforhold til Gud, har alltid en forventning om vekkelse.

Han fortalte videre om en av de første turene sine til Ryfylke. Han tok rutebåten til den aktuelle bygda, og ble hentet av ei av de trofaste kvinnene på bedehuset. På turen fra kaien, påla denne kvinnen Peder om å be for folket i bygda, at det måtte bli vekkelse. Det skjedde ikke noe spesielt under de møtene. Neste år kom han tilbake til samme bygda. Da brøt vekkelsen ut, og Peder ble stående i mange uker på i den bygda. Han hadde til å begynne med glemt samtalen med bønnekvinnen året før, men underveis ble han minnet på det. Han konkluderte med at det nok var hennes bønner som hadde vært med og beredt vekkelsen.

(foto ntb.no)

Vi skal snart inn i et nytt år. Menneskelig sett ser det veldig mørkt ut i Norge, med tanke på vekkelse og fornyelse i vårt folk. Verken velstand eller pandemi ser ut til å vekke opp folket vårt, slik at de søker Gud. Søvnen brer seg i kristenflokkene. Men «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.» (Heb 13,8) Profeten Jeremia levde i ei tid som var lik vår. Han hadde nød for seg selv og sitt folk: «Sommeren er forbi, høsten er til ende, men vi er ikke frelst.» (Jer 8:20) Apostelen Paulus var i stor nød for sitt folk, jødene: «Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst.» (Rom 10:1)

Du som ber; Unn deg ingen ro. Vær med i bønn både for Guds folk og for de som går på fortapelsens vei. Løftene knyttet til bønn gjelder fortsatt: «Og dette er den frimodige tillit vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss, og dersom vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi at vi har fått våre bønneemner oppfylt hos ham.» (1Joh 5:14-15). Den åndelige nød er stor i landet vårt. Vær med å be om vekkelse og nytt liv. Vær også med og be for oss som er satt til å forkynne Guds ord. Også vi står i fare for å sovne. Vi er helt avhengig av å få et budskap å gå med. Et budskap om Han «som var villig å dø i mitt sted, for at jeg skulle leve ved Ham.»