Per Arne Dahl, Egil Svartdahl og biskop Gylver

Egil Svartdahl (foto dagen.no)

23. februar 2025 ble Sunniva Gylver vigslet til biskop i Den norske kirke. Hendelsen fikk mye oppmerksomhet, ikke minst i den kristne dagspressen.

Gylver har lenge vært en svært profilert prest, som ofte figurerer i offentligheten med sine meninger og sine aktiviteter. Teologisk er hun som de fleste andre biskoper, veldig liberal. Som prest og biskop er hun selvsagt for kvinnelige prester. Hun omtaler Gud både som han, hen og hun. Gylver har også gitt sin aktive støtte til Pride-bevegelsen. Hun har også uttalt at hun tror at Gud har en plan B for evigheten, for dem som ikke tror på Jesus. Hun henter kraften for sin gjerning fra korset, uttaler hun. Samtidig fornekter hun synden som førte Jesus til korset. Da blir det «et annet kors», som hun henter kraft fra.

Samtidig sier hun at hun vil være en biskop som er lidenskapelig opptatt av å forkynne evangeliet, tro og teologi i møte med vanlige menneskers liv. Hun har også vært engasjert av pinsevennen Egil Svartdal i hans «Pluss-ord». Dette har vært med på å gi henne en viss inngang også i frikirkelige kretser og også blant bedehusgjengere.

Avisen Dagen har en helt annen teologisk profil enn Gylver. Men i forbindelse med at hun ble biskop, kom artikkel på artikkel om dette på dere nettside. Her er noen overskrifter: «Stort intervju med Gylver», «Sunniva Gylvers første preken som biskop i Oslo», «Sunniva har ei nådegåve til å gjere trua tydeleg», «Jeg henter kraften til min gjerning i korset», «Oslo trenger en slik biskop». Denne voldsomme profileringen kom på toppen av et stort intervju med en hyperliberal kvinnelig prest, Gyrid Gunnes.

Når Dagen konfronteres med at de slipper til for mye stoff om liberale prester, er svaret at de må dekke et bredt spekter innen kristenheten, og at Dagens profil kommer fram i lederartiklene. Et stykke på vei kan jeg være enig, men det kommer an på måten. Og så kommer det an på hva som prioriteres. Når en tilsvarende lederstilling i bedehusland ansettes, får det ikke i nærheten av så omfattende dekning.  

Da det ble kjent at Gylver var blitt valgt til biskop, uttalte Egil Svartdahl at «Oslo trenger en slik biskop» (Dagen.no 22.02.2025). Videre sa han at «jeg har alltid tenkt på henne som en god evangelieformidler… Det er naturligvis mye jeg og Sunniva er uenige om, men at hun blir biskop, er en mulighet for økumenikk som er veldig lovende for Oslo.»

Jeg frykter for at Egil Svartdahls holdning til vranglæreren er i ferd med å spre seg ikke bare i pinsevennmiljø, men også på våre bedehus. Mens Guds ord sier at vi ikke skal ta imot vanglærere i våre hus, bruker altså Svartdahl dem i sin forkynnerkanal og gleder seg over at de får sentrale lederstillinger i kirken. God kommunikasjon er visst viktigere enn godt innhold. Det er ikke mulig å forkynne evangeliet klart og sant, hvis en samtidig sier at det ikke er farlig med synden. (Jfr. artikkelen til Mikkel Vigilius – Verdifull og fortapt)

Den farligste forkynnelse er kanskje likevel den forkynnelsen som likner på sann forkynnelse, men hvor det vesentlige mangler. Synden blir ikke syndig og dermed får tilhøreren ikke bruk for nåde og syndenes tilgivelse. Mange liberale forkynnere kan være flinke formidlere, men det de formidler er ikke Bibelens tale om Veien til himmelen. Det er ikke tale til omvendelse fra synden og syndelivet, til Jesu frelsende soning for mine synder. Derfor er Svartdals og hans liketenkende sin vei en farlig vei. Gode ord frelser ikke, det gjør kun det bibelske Ordet om korset.

Per Arne Dahl (foto BOK365.no)

Den pensjonerte biskopen Per Arne Dahl reiser landet rundt med taler og foredrag både i kirker og bedehus. I slutten av mars skal han ha en turne sammen med artister, med tema «Stille dager» i samarbeid med NMS. Her skal han tale om påskens budskap. Biskopen skiftet syn på homofile «ekteskap» mens han var biskop. Likevel slippes han til også på mange bedehus.

I 1920 var nesten 1000 kristenledere samlet til et stormøte i Calmeyergatens misjonshus. Her la de føringer for hvordan menigheter og organisasjoner bør forholde seg til vrang lære. «Det viktigste de ble enige om, var å avstå fra frivillig samarbeid med liberale prester og teologer. Dette er blitt kalt calmeyergatelinjen og har vært styrende for teologisk konservative misjonsorganisasjonen siden.» (Dagen.no 16.01.2020) I festtaler vil nok de fleste av bedehusfolkets ledere si ja og amen til dette prinsippet også i dag, men hva blir praktisert? Erfaringen viser dessverre at opprør mot Guds ord tolereres langt inn i bedehus-Norge.

Vi trenger å be med Jesus fra hjertet: «Hellige dem i sannheten! Ditt ord er sannhet.» (Joh 17:17) Hellige meg i sannheten! Guds ord er sannhet.