NLMs første 8 utsendinger. Johan Albert i midten bak.
Brita i midten til venstre
Det var to ungdommer fra Sokndal som var blant de åtte
første misjonærene til Misjonssambandet. Gjertine Årrestad fra Årrestad og
Johan Albert Skordal, som vokste opp i Rekefjord.
Johan Albert vokste opp i en kristen heim. Han ble
født 1. mars 1868. Faren het Julius Olsen og var skipsfører. Han fraktet fisk
til Vest-Europa. Mor hans het Anne Berthine. Det var mye bønn og bibellesning i
heimen, og Johan Albert deltok i andaktslivet.
To avgjørende
møter med Gud
Som 15 åring begynte han på middelskolen i Egersund.
En dag mens han gikk andre året på middelskolen, var han ute på byen. En eldre
mann kom bort til han, tok han i trøya og sa: «Du, Gud har bruk for deg». Like
snart som han kom, forsvant den gamle mannen igjen. Det var lekpredikant Daniel
Bore fra Jæren.
Denne hendelsen ble så alvorlig for Johan Albert at
han gikk rett heim og ba til Gud. Han kjente seg som en stor synder, men opplevde
å bli satt i frihet. Denne dagen kom Johan Albert gjennom til bevisst liv i
Gud.
Noen dager sener kom Madagaskar misjonær Lars Jakobsen
Røstvig til Egersund og hadde et møte for Det Norske Misjonsselsskap (NMS).
Johan Albert møtte opp, og på dette møtet fikk han misjonærkallet. Etter møte
gikk han heim til seg selv, bøyde kne og gav sitt liv i Guds hånd.
Da han var ferdig på middelskolen, søkte han i 1887 på
misjonsskolen i Stavanger med tanke på utreise som misjonær for NMS. Han kom
ikke inn på Misjonsskolen, noe som var et voldsomt slag for han. Han ba Gud om
å bli løst fra misjonskallet, men uroen var der fremdeles. Istedenfor
misjonsskole, gikk han gymnas og tok eksamen artium. På gymnaset lærte han
bl.a. engelsk og fransk. På fritiden var han søndagsskolelærer.
Til Kina via
Amerika
Mens han tok disse studiene, fikk han kontakt med
misjonsvenner som arbeidet for å få i gang misjonsarbeid i Kina. På
stiftelsesdagen til Kinamisjonsforbundet i mai 1891 var han en av dem som ble
antatt som misjonær. Han reiste først til Amerika og tok studier ved Red
Wing-seminaret i Minnesota. Her leste han mye om Kina, og fikk også nyheter om
misjonærer som led martyrdøden på grusomt vis. Likevel skrev han heim: «Jeg
lengter virkelig etter å komme ut». I feriene reiste Skordal som forkynner i
områder av Amerika med mange norske innvandrere.
Mens han gikk på seminaret i Minnesota, forlovet han
seg våren 1892 med diakonisse Brita Nilsdatter Vestervig fra Vestervik i Varaldsøy
kommune i Hardanger. Brita var også blant Kinamisjonens første utsendinger.
6. september 1892 gikk Johan Albert og resten av
følget om bord i båten «Gaelic» i San Fransisco. Båten tok dem over Stillehavet
til Japan og videre til Shanghai. Mens de var i Japan skrev Johan Albert i dagboka
si: «Jeg må og tenke på hvor stor gleden vil bli når vi engang skuer de
himmelske strender etter den lange og farefulle livets reis. Å, herlige dag!
Når vi etter endt vandring skuer toppene av Sion, da skal vi «hvile oss i
rosendale og uavlatelig med Jesus tale». 4. oktober var de framme og satte sine føtter
for første gang på Kinesisk jord. Etter et kort opphold i Shanghai, gikk ferden
videre til Hankow hvor Gjertine Årrestad Johnsen tok imot dem.
Tsin-shan-kiang misjonsstasjon
Like over nyttår i 1893 giftet Johan Albert og Brita
seg. De fikk to barn, Julius Ambrosius f.16.12.1893 og Birger Justin
f.24.09.1896. Det første året i Kina brukte Johan Albert til å lese kinesisk. Under språkstudiet ble Johan Albert og to andre
misjonærer angrepet av «klimafeber». Det ble en troskrise for dem. Johan Albert
sa til legen som behandlet ham: «Vi er ikke kommet herut for å være syke, men for
å arbeide for Kristus». Legen svarte rolig: «Dere er kommet hit ut for å gjøre
Guds vilje». Det ble til hjelp for de syke.
Da Johan Albert ankom Kina var det allerede bestemt at
Laohokow var byen som Kinamisjonen skulle etablere sitt hovedkvarter. Rundt 1.
april 1894 kom Johan Albert og kollega Nils Arnetvedt til Laohokow. Planen var
å reise videre til byen Kunchow, ni mil lenger oppover Hanelven fra Laohokow,
for å starte et nytt misjonsarbeid som Johan Albert skulle lede. De fikk imidlertid
ikke inngang i denne byen, og familien
Skordal slo seg derfor ned i byen Tsin-shan-kiang som ligger midt mellom
Laohokow og Kunchow. De ankom stasjonen 15. desember 1894.
Tsin-shan-kiang ble misjonsstasjonen hvor Johan Albert
fikk sitt virke den korte tiden han fikk i Kina. I byen fikk de kontakt med en
kristen mann, som ble deres medarbeider. Denne kinesiske medarbeider hadde tre
små barn som ikke var døpt. Johan Albert fikk æren av å forrette dåp på disse
tre barna i mai 1895. Dette var de tre første kinesere som ble døpt ved
Kinamisjonens arbeid. Og allerede i mars 1896 kunne han døpe den første voksne
kineser vunnet ved Kinamisjonens arbeide. Han fikk derfor oppleve rik velsignelse
over starten av sitt misjonsarbeid i Kina.
Sykdom og død
Men arbeidsøkten til Johan Albert skulle bli kun på
halvannet år. Han ble plaget av feber sommeren 1896. Feberen svingte opp og
ned. En periode ble han mye bedre og kunne reise til misjonens årskonferanse i
Laohokow. Der ble han imidlertid syk igjen og fikk også dysenteri. Han ble
sengeliggende ut over høsten 1896 og ble stadig svakere. En dag sa han til sin kristne misjonslege: «Jeg
da ikke kommet til Kina for å bli syk, men for å misjonere». Legen smilte til
han og sa: «Du er kommet til Kina for å gjøre Guds vilje, er det ikke så?» Etter
hvert fikk han forsone seg med at det var dette som var Guds vilje. Da han forsto at det
gikk mot slutten, sa han: «Hvilket sted skulle jeg heller ønske å dø på enn
misjonsmarken.» 3. november sovnet han inn, kun 28 år gammel.
Da han lå på det siste, ba han kona om å ta med barna
og reise heim, etter at han selv var død. Hun gjorde det, og kom heim til
Stavanger i februar 1897. Her bodde hun hos Johan Albert sine foreldre som på
det tidspunkt var i ferd med å flytte inn i et nytt hus i Øvre Strandgate i
Stavanger.
I august 1899 hadde hun kontakt med hovedledelsen i
Kinamisjonen med tanke på ny utreise til Kina, men hennes helsetilstand tilsa
at ny utreise var uaktuelt. I 1900 reiste hun derfor til Amerika, mens guttene
ble igjen hos besteforeldrene i Stavanger. Hun kom tilbake til Stavanger i 1905
og tok guttene med tilbake til Amerika i 1907. Hun giftet seg på ny i 1914 med
Lewis Nelson i Iowa. Begge guttene ble gift, og en av dem fikk barn. Brita døde
i 1953, 85 år gammel.
Brita Skordal i 1940-årene
Kilder:
Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland
Arne Tiltnes: Norsk Luthersk Misjonssamband 50 år Bind
II
Emil Birkeli: Liv i vekst. NMS Stavanger Krets
1842-1942
Nils Dybdal-Holte: Blogg: gudsfolket.blogspot.com
Steinar Skaraas m.fl.: Sokndal gard og ætt bind 6
Henrik Seyffart: Høsten er stor
Henrik Seyffart: Høsten er stor
Misjonæralbumet NLM, Gry forlag 1962
Lars Gaute Jøssang: Aks i vind
Nils Dybdal-Holte: Utan grenser
Laurits Nilsen: Skrifter i samling
Aftenbladet.no arkiv
nb.no
Digitalarkivet.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar