Thorvald Ladstein var emissær for Kinamisjonen i Stavanger krets i 30 år. Han virket første halvdel av 1900-tallet og fikk oppleve utallige vekkelser.
I 1920 skulle han ha møter i Nedre Vats. Det ble stor åpenhet for Ordet og mange ble frelst. Nedre Vats var ei bygd der Kinamisjonen (NLM) hadde trange kår, så Ladstein sin forkynnelse og møteform møtte sterk motstand. Han kom likevel tilbake i 1921, men da ble bedehuset stengt for møtene hans. Det var Kristian Hetlesæter som hadde invitert Ladstein til Vats. Da han fikk nei til å ha møtene på bedehuset, tok han kontakt med losjen i bygda og fikk leie dette lokalet til samlingene om Guds ord.
Flere av de eldre kristne som var motstandere av Kinamisjonen fikk øst opp en del ungdommer i bygda til å skape uro omkring møtene. En kveld møtte disse opp og ville prøve å jage Ladstein ut av bygda. «Ladstein, djevel» ropte de. Samtidig bar de mange småsteiner inn i gangen i losjen og hev steiner på døra inn til møtesalen slik at flisene føk. Møtet fortsatte til det ble avsluttet på noenlunde normalt vis, men på vei heim fortsatte mobben å kaste steiner som landet like i nærheten av emissæren.
Da Ladstein var heime i huset der han bodde under møteaksjonen, kom 12 eldre lesere med et brev til Ladstein der de skrev at de ikke ville ha flere møter i bygda. Både kirken og bedehuset ville forbli stengt for han, sa de. Men de eldste presiserte at det ikke var Ladstein personlig de var imot, men Kinamisjonen. Ladstein fortsatte imidlertid med møtene både i Nedre Vats og i bygdene rundt.
En søndag formiddag la han møtet til Øvre Vats sammen med Finnemisjonens forkynner Erik Løype. De eldste var imot møtet, men sa at Løype skulle få tale og Ladstein kunne få avslutte møtet. Om kvelden var Ladstein taler og Guds Ånd virket sterkt. Ladstein ville fortsette med flere møter på Øvre Vats bedehus, men ledelsen sa nei. Men det viste seg at flere av de kristne var uenige i denne avgjørelsen. En av disse, Lars Knaphus, sa at «nå er det best at vi river huset, og så tar vi med hver vår stokk.» Møtene fortsatte derfor i Nedre Vats losje. Mange møtte opp, men de eldre sende brev rundt i bygda for å advare mot Kinamisjonens villfarelse. Det hele endte med at på grunn av sykdom i heimen der Ladstein bodde, måtte møtene avsluttes og Ladstein reiste heim.
Bondesønn fra Finnøy
Thorvald Nilsen Ladstein ble født på garden Ytre Ladstein bruk 1 på Finnøy den 18. august 1873. Foreldrene var Berta Østebø fra Talgje og Nils Nilsen Ladstein. Thorvald var nummer åtte av ni søsken og han ble døpt 14. september i 1873. Far Nils var aktivt med i kommunalt styre og stell ved siden av å være bonde. Han ble valgt inn i kommunestyret i 1853 og var ordfører i Finnøy i perioden 1860-61.
Foreldrene var kristne og mor hans var leder både for kvinneforeningen for NMS og for Kinamisjonens kvinneforening. Når NMS sin forening hadde basar, var det også et bord med gevinster fra Kinamisjonens forening. Det var også en mannsforening for Kinamisjonen på Ladstein. Denne ble ledet av Svein A. Kindingstad. Om Nils Ladstein var med i denne foreningen har jeg ikke opplysninger om, men det er mye sannsynlig.
Thorvald ble konfirmert i Hesby kirke 14. oktober 1888 med topp karakter, meget godt, i både kristendomskunnskap, flid og oppførsel. Det året han fylte 20 år bestemte han seg for å emigrere til Amerika. Her slo han seg ned i Colorado hvor han hadde arbeid i gruver. Han ble i Amerika i åtte år, i perioden 1893-1901.
Vekkelser på Finnøy
Jeg har ikke klart å finne ut om når Thorvald ble en kristen eller om han ble bevart i sin barnetro. Finnøy hadde opplevde mange vekkelser på 1800-tallet. Presten Gabriel Kielland bodde på Finnøy i perioden 1824-1837. Han var brødrevenn og samlet folk til samlinger om Guds ord også utenom gudstjenesten. Mange ble frelst i denne periode. Siste halvdel av 1800-tallet var det mindre vekkelser ved både Reinert Pedersen, Lars Oftedal, Thormod Rettedal og Morten Olsen.
Thorvald kom som nevnt tilbake fra Amerika i 1901. To år senere kom en annen ryfylkebu heim fra Amerika. Det var Sven Foldøen. Han hadde kall til å nå folket i Rogaland med Guds ord og ble et spesielt Guds redskap. Han ble kalt Ryfylkebispen og reiste som emissær for Kinamisjonen. Thorvald sin bror Kristoffer Ladstein og hans venn Kristian Berge var blitt frelst i Haugesund rund år 1900, mens de var på fiske på de trakter. En av disse ba Foldøen komme å tale på en basar på Finnøy i oktober 1905. Foldøen fikk tro for å svare ja til dette og fikk gjort om på den oppsatte reiseruta.
Foldøen hadde flere møter i forbindelse med basaren, men lite så ut til å skje. Den sjette kvelden ga Foldøen beskjed om at hvis ikke folk nå tok imot Jesus, ville han reise sin vei. Da var det tre som ba om forbønn. Det ble bønnemøte og vekkelsen brøt ut. Det ble en stor vekkelse som varte fram mot jul og Finnøy ble en bastion for Kinamisjonen i hundre år framover. Foldøen var ikke alene. Han tok som regel med seg nyfrelste fra andre steder hvor han hadde stått i vekkelser.
Ei kristen dame skrev et langt brev til sin søster og fortalte fra vekkelsen. Her skrev hun blant annet: «Tenk deg Finnøy kirke en søndagskveld stuende full av folk i alle aldre. Tenk deg alle disse menneskene sittende i dyp stillhet i fire og en halv time lyttende til Guds ords dyrebare sannheter… Tenk deg videre en festkveld i Betel hvor det var samlet 3-400 mennesker. Tenk deg en så stor del av landets blomstrende ungdom samlet på tverrgalleriet. Etter at mange hadde vitnet om Jesus som sin frelser, sto en av dem opp og fortalte at alle som var på galleriet hadde bestemt seg for å leve resten av sitt liv i samfunn med Jesus Kristus…»
Emissær i Kinamisjonen
Etter at Thorvald kom tilbake til Finnøy ble han den 7. juli 1902 gift med nabojenta Elen Secilia (Ella Sesile) Kristiansdatter Ladstein (f.1880). Om de hadde hatt kontakt mens Thorvald var i Amerika eller om de ble kjærester etter at han kom heim vites ikke. I 1904 gikk Thorvald på Stavanger Amts landbrugsskole og i 1909 overtok Ella og Thorvald heimegarden til Ella på Ytre Ladstein for kr.1600 og folge til Ellens mor. Her ble de boende så lenge Thorvald levde. De fikk ni barn i perioden 1903-1917, to jenter og resten gutter. Tre av sønnene emigrerte til Amerika.
Under den store vekkelsen med Sven Foldøen ble Thorvald godt kjent med Ryfylkebispen. Fire år etter vekkelsen møter vi Foldøen i den nordre delen av Strand kommune og helt sør i daværende Årdal kommune. Han hadde møter på Fiskå og også her brøt det ut vekkelse. Som så ofte før hadde han med seg både hjelpepredikanter og nyfrelste til møtene. Denne gang var Thorvald Ladstein med Foldøen, sammen med Thorvald sitt søskenbarn fra Talgje Olaus Østebø og også Elisabeth Hovda fra Finnøy. Disse var også med da møtene fortsatte på Sørskår og også her brøt vekkelsen ut.
De jevngamle søskenbarna Ladstein og Østebø skulle de kommende årene ha mange møteserier sammen. De første årene var de på møter på fritiden, men de ble fast ansatt som månedsarbeidere fra 1915. Men de var ofte på farten med Guds ord også de seks årene før de ble ansatt. Etter Fiskå og Sørskår var neste stopp med vekkelse på Hinna høsten 1909. I 1910 var Ladstein sammen med Foldøen i Årdal.
En av de som ble frelst i Sørskår, Knut Ur, hadde en bror som var lensmann i Årdal. Lensmann Ole Ur ville ikke ha noe med møtene å gjøre, men da vekkelsen brøt ut ble han syk og kom også i syndenød. Da han etter to uker frisknet til, gikk han derfor på møtene. Foldøen spurte han om ikke han ville overgi seg til Gud og Ole svart ja. Han bøyde kne og ba til Gud, men han fikk ikke se inn i evangeliet. Det skjedde først noen dager senere da Ladstein leste fra Jes 43,35: «Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu.» Lensmann Ur ble etter vekkelsen en av lederne på bedehuset i Årdal.
De to neste årene var Thorvald Ladstein igjen sammen med søskenbarnet Olaus Østebø og Elisabeth Hovda. Torkel Knudsen fra Hjelmeland var også med dem en periode. De opplevde da store vekkelser både på Lura og på Ullandhaug. På Ullandhaug ble de kjent med presten Jens Otterbech som støttet helhjertet opp om vekkelsen. Han mente at med Kinamisjonen var en ny livsstrøm kommet inn i Den norske kirken. Otterbech var sentral i Finnemisjonen og i vekkelsen fikk denne organisasjonen mange nye venner. Otterbech ba Østebø og Ladstein om å fortsette med møter på Tasta og Håland og vekkelsen fortsatte også der og også videre til Randaberg i 1912. Under vekkelsen på Randaberg ble det dannet et misjonslag for Kinamisjonen.
I 1918 var Thorvald sammen med fognabuen Olav Hovda på møter på Jelsa og Kjølvik, Også her ble det vekkelse og en av dem som ble frelst var den senere kretssekretæren Tore Botnen fra Røldal. I november 1919 var Ladstein igjen sammen med søskenbarnet fra Talgje. Denne gang var møtestedet Langeland bedehus på Jørpeland. Dette skulle bli en møteserie som varte ut januar i 1920 og var en av de mest gjennomgripende vekkelsene som har vært på Jørpeland.
De flest møtene var på Jørpeland, men det var også samlinger på Idse, Tau, Kvalvåg og Jøssang. Svært mange ble frelst i vekkelsen, men mange var også skeptisk. Både lensmann og lege møtte opp på bedehuset for å sjekke hvor mange som hadde gått fra vettet. Det var mye uro på galleriet og rundt bedehuset fra ungdom som ikke var frelst. Til tider kunne det være uhyggelig.
Noen i kristenflokken som ikke var Kinavenner hevet røsten mot det som foregikk og mente forkynnelsen var for lett. En gang klaget en av disse på det som foregikk på bedehuset, til en mann han traff i Jørpelandsvågen og som ikke var en kristen. Da ble denne helst sint, og sa at det ikke var sanne de beskyldningene han kom med. Kom heim til meg så skal du få se to bevis på det, sa han. Både kona og datteren var nettopp blitt frelst i denne vekkelsen. Etter denne vekkelsen fikk tilslutningen til Kinamisjonen et sterkt oppsving på Jørpeland. Det ble nesten en folkebevegelse.
Også de kommende årene fikk Ladstein være et Guds redskap til vekkelser rundt om i Rogaland. Jeg har ikke oversikt over alle steder, men kan nevne flere bygder i Erfjord, Idse, Moi og Hovsherad. I 1935 hadde han møter i Salem i Stavanger, og her ble blant andre den kjent pinsvennleder Thoralf Gilbrandt frelst. I årsmeldinger for Stavanger krets av Kinamisjonen ble det oppgitt hvor mange reisedøgn de ulike emissærer hadde per år. Ladstein hadde i 1916 til sammen 135 reisedøgn, mens han i 1939 reiste i 200 døgn. Det siste møtet jeg har funnet som Ladstein talte på var i Lysebotn i januar 1942.
Forfremmet til herligheten
Thorvald Ladstein hadde stor tillit blant misjonsfolket også som leder. Han ble innvalgt i kretsstyret for Stavanger krets av Kinamisjonen i 1914 og var medlem av styret fram til 1932. Han hadde også noen kommunale verv, blant annet fattigstyret og fiskermanntallsnemnda.
Kort tid etter at Thorvald hadde vært i Lysebotn ble han syk og han døde 3. februar 1942 og ble 68 år gammel. Hans læremester og gode venn Sven Foldøen talte i begravelsen. Teksten hans var fra Ap.gj. 14,22: «De styrket disiplenes sjeler, formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.» Han nevnte at «avdøde hadde hatt mange trengsler, men med Guds hjelp var han kommet gjennom dem alle.» Det var også hilsen kretsformann Håvardstein i NLM Stavanger krets. I et minneord i misjonsbladet Utsyn het det at «forkynnelsen til Ladstein var Kristus både til rettferdighet, forløsning og helliggjørelse».
Ellen fortsatte å drive
garden fram til 1953. Da overlot hun garden til sønnene Kristian og Bjarne for
kr.42.000,- Hun døde i 1958.
Kilder
Arnvid Lillehammer:
Ryfylke. Folk og natur (1978)
Dorthea Vestvik m.fl.:
Randaberg forsamlingshus 100 år (2004)
Halvard Bjørkvik: Finnøy
(1993)
Jakob Straume: Kristenliv
i Rogaland (1957)
Johannes Kleppa m.fl.:
Reise i bedehusland (2003)
Josef Tungland: Sven
Foldøen (1978)
Lars Gaute Jøssang: Aks i
vind (2001)
Lisa T. Knutsen: Kvalvåg
Kinamisjonslag gjennom 90 år (2003)
Njål Tjeltveit:
Bedehuskulturen (1987)
Oscar Handeland: Det
Norske lutherske kinamisjonsforbund gjennom 50 år (1941)
Digitalarkivet.no
Nasjonalbiblioteket
(nb.no)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar