Sven Foldøen var Rogalands mest kjente og mest omtalte
predikant de første tiår av 1900-tallet. Han var radikal både i forkynnelse og
i arbeidsmåter.
Det er nå mer enn 60 år siden han døde, men vi ser
enda frukter av virksomheten hans i mange bygder og familier. I de største
vekkelsene han fikk stå i, opplevde han at hele bygdesamfunn ble endret. Han
fikk mange venner, men også mange motstandere.
I denne artikkelen vil jeg først gi en kort oversikt
over livet hans. Deretter vil jeg stanse litt for noe av det han stod for som
forkynner og åndelig veileder.
Foldøens heimegard på Foldøy
Hvem var Sven
Foldøen?
Sven ble født 7. november i 1878. Foreldrene het Inger
Johanna Ormsdatter Alveskjær fra Ombo og Faltin Faltinsen Foldøen fra Foldøy.
Familien bodde på et gardsbruk på øya Foldøy ytterst i Sandsfjorden i Ryfylke.
Inger Johanna og Faltin hadde ti barn, og Sven var nummer fire i rekken.
I oppveksten var fiske og jakt de store interessene
til Sven. Disse hobbyene fulgte han hele livet igjennom. Å få komme på sjøen
for å fiske eller jakte sjøfugl var hans store lidenskap og avkobling. Etter
fullført folkeskole var han yrkesfisker en periode. Senere var han dreng på et
par garder på Jæren og han var også fabrikkarbeider i Stavanger. Men da han ble
21 år, valgte han å emigrere til Amerika.
I Amerika var han dreng på to ulike garder i Dakota.
Våren 1902 kjøpte han 640 mål jord, og tenkte å slå seg opp som farmer. Han
hadde like før dette, blitt radikalt omvendt. Kallet til å fortelle andre om
Frelseren og frelsens vei kom med det samme, og ble spesielt sterkt overfor
hans nærmest. Han solgte derfor farmen i Dakota og valgte å reise tilbake til
Norge og Rogaland. Båten la til kai i Stavanger 9. februar 1903.
På jakt i Amerika. Sven Foldøen nr. 2 fra venstre
Etter et par dager i Stavanger, reiste han heim til
Foldøy og begynte straks å vitne for sine nærmeste. Han opplevde fra første
stund at folk ble frelst. Ikke lenge etter hjemkomst, ble han kalt til forkynner
i Stavanger krets av Kinamisjonen (NLM) og her ble han værende resten av sitt
liv. Fra høsten 1903 og framover til 1912 opplevde Sven å stå i utallige
vekkelser og hele bygdesamfunn ble omsnudd. Han fikk venner over alt, men også
hard motstand. Han ble utsatt for ryktespredning, men fikk også svi for sine egne
uvørne uttalelser. Men først og fremst var han Guds spesielle redskap for å nå
Ryfylke med evangeliet. Han ble på folkemunne kalt for «Ryfylkebispen».
Sven Foldøen fortsatte som forkynner resten av sitt
liv, og fikk stadig oppleve at folk ble frelst gjennom forkynnervirksomheten
han sto i. Men det var ei tyngre åndelig tid etter 1912. Sven ble tidlig plaget
med sykdom. Han ble rammet av spanskesyken, men overlevde den. Senere hadde han
store problem med magen og slet også med tungsinn.
Vinteren 1904-1905 gikk Foldøen på Framnes
ungdomsskole i Hardanger. Her traff han Brynhild Dalen fra Bjoa i
Sunn-Hordaland som han ble gift med. De bodde i korte perioder på Randøy,
Stavanger og Fogn, før de slo seg ned for godt på Finnøy. De fikk åtte barn.
11. mai 1953 var Sven en tur på sjøen for å fiske. Han ble funnet død i båten.
En særpreget forkynner var blitt forfremmet til herligheten.
Kretsstyret og forkynnere i 1909. Foldøen nr. 3 bak fra høyre
Glimt fra
forkynnelse og veiledning
Josef Tungland gir i boka si om Sven Foldøen, flere
eksempler på Foldøens forkynnelse og åndelige tenkning. Tungland har også gitt
ut et hefte med noen av Foldøens taler. Sven var ingen lærer. Han var typisk
evangelist, men han hadde også klare standpunkt om aktuelle kristne spørsmål.
Forkynnelsen og
forkynneren
«Ingen har fått noen større oppgave eller herligere
gjerning i denne verden, enn den som får forkynne sannheten fra Gud om oss selv
og om Ham.» Slik kunne han uttrykke storheten ved det å være forkynner.
Men han hadde også formaninger å komme med til sine
predikende brødre: «Jeg har undret meg mange ganger over at her er forkynnere
som ikke sier et ord til de uomvendte som sitter under deres talerstol.»
Han var opptatt av at det ikke var nok å ta et
standpunkt for Jesus. Det er ikke nok å bøye kne. «En død forstandstro fører
ingen over fra døden til livet. Den hellige ånd må få åpenbare for åndens øyne
at vi er frelst.»
Svend Foldøen
En annen plass sier han: «Vi kan holde gode taler både
hva form og innhold angår, men er det ikke åndskraft og åndssalvelse over oss,
blir talen av liten betydning for de som hører oss.» Til predikanter og
misjonsfolket kunne han si: «Jeg frykter for at erobringslysten har minket
nokså meget hos folket vårt. Vi har fått inn alt for meget av toleranseånden og
likegyldigheten i våre rekker. Mange mener vi må trekke oss tilbake, ikke
stifte nye foreninger, men heller legge ned gamle, slutte med basarer og
stevner slik at andre organisasjoner kan få plass.. Skal vi fremme vårt
misjonsarbeid, må vi drive indremisjonsarbeid.»
Et glimt til: «Slik mange kretser nå driver det med å
innskrenke emissærvirksomheten, er å gi arbeidet vårt ulivssår (dødsstøt). Ja,
det er en sikker undergang. Vi har ikke verden med oss, heller ikke massene. Vi
må i stor utstrekning stole på og regne med de få eller mange troende som deler
vårt syn. Dør disse bort i ei bygd, er også vårt arbeid slutt der.»
Til den uomvendte
«Uomvendte mann og kvinne, du bør la deg overtale til
å søke frelse nå. Det er din sjel det gjelder. Det er din sjel som står på
spill. Ve deg om du taper din sjel. Jesus ynkes inderlig over deg. Din Frelser
ser deg i kveld, du fredløse sjel. Han kjenner din smerte. Han ser din åndelige
søvn, han ynkes over deg. Han ser din motstand mot din egen lykke. Han ser at
du tror og lever på en løgn fra Djevelen, -han, din fiende, som sier at det har
ingen hast med å vende om, at det er ingen fare ved å lev uten Gud.
Din Frelser ynkes over deg. Der er ingen som han. La
hans varme kjærlighet til deg og hans omsorg for deg få beseire deg nettopp nå.
Gi opp all motstand og la deg frelse. Det gjelder din sjel. Hvor skal du
tilbringe evigheten?»
Brynhild og Sven Foldøen
Basun med klar lyd
«Medarbeidere. Det kom for meg å minne om dette: La
oss gi basunen en klar og tydelig lyd om nåde og fred. Det nytter å forkynne evangeliet.
Gud være lovet for det. Vår tro er den seier, som har overvunnet verden., og
seire skal vi i kraft av Lammets blod og vårt vitnesbyrd.
Syndere skal frelse – flere og flere, hvis vi selv
lever i evangeliet og ledes av Guds Ånd. Det sier seg selv at der hvor
vekkelsene har vært eller i vekkelsestider, er der interesse for misjonen.
Motstand er der også, -Gud være lovet for det! Var det ikke så, var nok ikke
vekkelsene av den rette art.»
Forholdet til Den
norske kirke
Allerede som konfirmant kom Sven i konflikt med Den
norske kirke (DnK) og prester. Han var ingen kristen da han ble konfirmert, og
Sven valgte derfor ikke å gå til nattverd etter konfirmasjonen, slik skikken
var. Dette ble ikke godt mottatt av presten, som tok saken opp med faren til
Sven og presten nærmest tvang Sven til å motta nattverden. Dette overgrepet
preget Foldøen for livet.
I sine prekener tok Sven ofte oppgjør med det han
mente var vanekristendom i DnK. Det førte til et anspent forhold til
presteskapet. Dette fikk han også merke under bryllupet. Presten som vidde han
og Brynhild var veldig kritisk til Sven. I talen sa presten bl.a.: «Jeg reiste
nylig forbi en gård hvor sønnen nettopp hadde overtatt gården etter sine
aktverdige og strevsomme foreldre, men folk sier det bare er et tidsspørsmål
når han må gå fra garden, for han ligger til kl.10.00.» Dette var tydelig
myntet på forkynneren Sven. Presten fortsatte med å lovprise bruden, før han
fortsatte: «Går noe galt i dette ekteskapet, er det ikke piken fra Sunnhordaland
sin skyld, men mannen fra Ryfylke.»
Sven hevdet at det blant presteskapet og deler av
kirkefolket var mange åndelige treller og mye egenrettferdighet. En gang var
Sven på fisketur sammen med en mann på utsiden av Finnøy. Mannen så et stort
bygg på land og spurte hva det er for slags bygning. Jo, sa Sven, det er en
fabrikk. Hva produserer de der? Dårlige jomfruer, svarte Sven. Det var kirka i bygda
han snakket om.
Foldøen var også en av forkjemperne for såkalt fri
nattverd, der bedehusfolket selv forvalter nattverden. Han og de mest radikale
kinamisjonsfolket gikk heller ikke i kirken for å få døpt barna sine. De
foretok heimedåp og meldte barna inn i DnK i ettertid. Alt dette var med å
forsterke motsetningene mellom kirke og bedehus.
Dødsannonse i Stavanger Aftenblad 12. mai 1953
Stubber
Det gikk utallige stubber etter Sven Foldøen. Noen var
nok sanne, men mange var også oppdiktet. Jeg tar med tre stubber, som er
fortalt i boka «Aks i vind».
«Den kjende emissæren Sven Foldøen kom med en kollega
til Bjerkreim, og de ble svært godt mottatt på en gård der. Det ble dekket til
middag, og den bestod av «smala-hove» - noe som Sven kunne styre sin
begeistring for. Da de skulle til bords, hvisket kollegaen til Sven: «E det kje
beste at du helde ein liden andakt nå?» «Hm – eg trur kje me ska blanda Vår
Herre borti dette!» svarte Sven»
«En misjonskandidat fikk si svenneprøve hos Sven
Foldøen. Dei var saman på eit møte i Ryfylke. Foldøen presenterte
misjonskandidaten før han skulle
preike, og sa – «nå ska me høyra koss an e». Kvelden etter skulle han igjen
preike. Nå fekk han denne presentasjonen av Ryfylke-bispen: «Nå skal de høyre
misjonskandidaten. Men preiker han ikkje betre i kveld enn i går, er det ikkje
mykje å sende ut som misjonær!»
«Det gjekk tregt på vitnemøtet. Ingen sa noko. Men så
var det ein som reiste seg opp langt nedi salen. Foldøen såg han ikkje så godt,
men kjente igjen målet og kom med følgjande komentar: «Å, e de du Syvert. Ja,
ja, det e vel betre enn ingenting, men du må vera snare».
Fra Stavanger Aftenblad 18. mai 1953
Kilder:
Josef Tungland: Sven Foldøen – Ryfylkebispen
Josef Tungland: Sven Foldøen Du er fri. Preiker av
Sven Foldøen
Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland
Lars Gaute Jøssang: Aks i vindaftenbladet.no historisk arkiv
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar