Gjertine Årrestad – NLMs første kvinnelige misjonær

Seks av Kinamisjonens første utsendinger.

Gjertine Årrestad foran til høyre.

En av de tre første misjonærene som reiste ut for Misjonssambandet het Gjertine Årrestad og var fra Årrestad i Sokndal. Hun ble gift med en av de andre i reisefølget, Ludvig Johnsen. Den tredje var han som skulle bli generalsekretær i organisasjonen i flere tiår, Johannes Brandtzæg.

Det var flere av misjonærene for Kinamisjonen, senere Misjonssambandet(NLM), som kom fra Sokndal. Jeg vil gi en presentasjon av de som reiste ut før 1920 her på bloggen min. Jeg starter med Gjertine Årrestad Johnsen.

Besteforeldre fra Årrestad og Myssa

Årrestad (også nevnt som Orrestad) er en gard mellom Hauge i Dalane og Moi, ikke langt fra Myssa. Like etter århundreskiftet 1700/1800 kom Lund-buene Brynild Svensen Skåland og kona Kristin Olsdatter Kjellesvik flyttende til Årrestad. Etter at de ble gift, bodde de først på Løining, før de flyttet til Årrestad. De fikk sju barn og nummer fem kalte de Ole.

Ole overtok garden etter foreldrene. Han ble gift med Anne Berte Olsdatter Mål. De fikk ti barn. Seks av barna døde som små. Tre flyttet til Stavanger. Eldste sønnen som vokste opp het Kristian. Samme år som Ole døde, i 1845, giftet sønnen Kristian seg med Grethe Malena Torkildsdatter Nedre Mysse. Grethe og Kristian fikk kjøpe et annet bruk på Årrestad, bruk nr. 3, og ble bønder der. De var foreldrene til Gjertine Årrestad.

Gjertine Årrestad. Bildet tatt i Bergen på 1880-tallet. (NLM-arkivet)

Kristian sin kone Grethe, var altså fra Nedre Mysse. Foreldrene var Torkild Torgiussen Nedre Mysse av gammel Myssa-slekt, og Ingeborg Marie Jensdatter Frøiland. De fikk fem barn, hvorav Grethe var nummer tre. Fem år etter at Grethe ble født, døde faren. Mora giftet seg på ny med Skule Jacobsen Litlehei fra Lund. Skule og Ingeborg Marie fikk åtte barn. Ingeborg Marie døde i 1842, to år etter at hun hadde født barn nummer 14. Skule giftet seg for andre gang seks år etter.

Kristendommen sto sterkt både på mors og farssiden til Gjertine. Både Gjertines farfar Ole Årrestad og ste-morfar Skule Mysse var med på å stifte den første misjonsforening for NMS i Sokndal i 1843. Ole Årrestad var også med i styret for foreningen. Foreningen hadde da eksistert siden 1838, men ble formalisert og innmeldt i NMS i 1843. I 1852 ble Bø kvinneforening startet. Her var Gjertines farmor Anne Berte fast medlem. Det fortelles at hun ofte tok rokken på ryggen og bar den til sentrum for å være med i foreningen, en strekning på ei mil hver vei.

Myssa bedehus 2015

Kristen heim

Grethe og Kristian på Årrestad bruk tre fikk åtte barn, hvorav tre døde som små. Gjertine var nest yngst i søskenflokken. Hun ble født 9. april 1859. Gjertine vokste opp i en kristen heim. Mora ble kalt for «hellige Grethe». Hun ble sterkt preget av foreldrenes kristentro, men delte ikke deres personlige og alvorlige tro. Flere ganger opplevde hun å bli kalt for «datter av hellige Grethe», noe som hun skammet seg over. I 1872 var det en stor vekkelse ved Lars Oftedal i «Blåfjell» gruvene like ved kommunesentret. Vekkelsen var muligens med å sette sine spor hos Gjertine. Hun kalte seg kristen i hele ungdommen, men ønsket som nevnt ikke å ta kristendommen så alvorlig som sin mor.

Aarrestad ca.1920. Fotograf: Lilli Johnsen, Gjertines datter.

Da Gjertine var 16 år, flyttet hun til Stavanger hvor to av søstrene hennes tidligere hadde flyttet til. I Stavanger var hun i 6 år. Etter fire år i Stavanger, kom hun gjennom til bevisst liv med Gud. Veien gikk videre til Oslo, hvor hun tok utdannelse som sykepleier ved Lovisenberg Diakonissehuset. Etter studiene hadde hun arbeid som sykepleier. På Lovisenberg ble misjonærkallet vakt, da en spurte henne om hun ikke ville bli misjonær. Tanken slapp ikke taket, og ble et kall fra Gud. Den første tiden tenkte hun mest på India som tjenesteland. Etter studiene hadde hun arbeid som sykepleier i Oslo. På grunn av misjonærkallet sluttet hun som sykepleier, for å studere engelsk i London. Hun kom dit i august 1890 og kom tilbake til Norge våren 1891. 

Seks av Kinamisjonsens første utsendinger

Til Kina

Vennene hennes fra Stavanger var blitt tent for Kina-misjon, og da de hørte at Gjertine gikk med kall til å reise ut som misjonær, ba de henne om reise til Kina som utsending for dem. Da det nystartede Kinamisjonsforbundet sendte ut sine første åtte misjonærer i 1891, var Gjertine en av dem. Fem av gruppa ble igjen i Amerika for noen måneders studier, mens Gjertine, Ludvig Johnsen og Johannes Brandtzæg reiste videre til Kina og ankom 13. november 1891.

Gjertine Årrestad Johnsen (NLM-arkivet)

Etter hvert ble Gjertine og Ludvig Johnsen enige om å inngå giftermål, og de ble viet sommeren 1892. Ludvig Johnsen var fra Mandal og var åtte år yngre enn Gjertine. 15 år gammel tok han middelskoleeksamen. Han vokste opp i en kristen heim, men kom først gjennom til bevisst tro som 17-åring. Etter det vokste misjonskallet fram. Ludvig hadde en venn som også hadde kall til å reise til Kina. Han het Henrik Seyffarth. Våren 1891reiste de to vennene på en talerferd østover i Agder for å forkynne Guds ord og vekke interesse og kall til Kinamisjon. Under folketellingen våren 1891 var Henrik og Ludvig hos Elisabeth og Hjalmar Torkildsen på Havstad i Landvik kommune i Nedenes fogd. Laudvig rakk også en tur til Oslo for å ta et kurs i sykepleie.

Mens han var i Oslo, skrev han brev til sin venn og veileder i Mandal, Laurits Nilsen. Han skrev bl.a.: Jeg er komet til at jeg vil tilby misjonsvennene min tjeneste. Skulle Gud ikke kunne bruke meg, elle rikke finne det tjenlig, har jeg bedt ham om å holde meg hjemme eller i alle fall borte fra misjonsmarken. Misjonsvennenes forbønn trenger jeg.» Vel hjemme i Mandal, meldt både Ludvig og Henrik seg til tjeneste i den nye Kinamisjonen. 

Gjertine og følget ankom Shanghai i Kina 13. november 1891. På kaien sto blant andre Sokndølen Sigvald Netland og tok imot dem, og forloveden hans som var i samme reisefølge. Netland var reist til Kina uten noe misjonsselskap i ryggen, men gikk etter hvert over i et Amerikansk misjonsselskap. Han hadde ankommet Kina i 1890. Seks dager etter at forloveden ankom Kina, ble han gift. Kona døde i 1893 og han giftet seg på ny året etter. 9. august 1896 døde Sigvald Netland av kolera og etterlot seg kone og to barn, ett barn fra hvert av ekteskapene.

Sigvald Netland

Til Hankow

Gjertine og hennes følge ble i Shanghai fram til 4. desember 1891. Ferden gikk videre med båt på Yangtse elva og ankom Hankow 8. desember etter en tur på 100 mil. Dagen etter flyttet de over elva til nabobyen Wuchang, hvor de ble boende fram til sommeren 1892 da de flyttet tilbake til Hankow. Her gikk de i gang med å lære språket. 12. juli var det bryllupsfest. Da ble Gjertine og Ludvig viet. Den følgende vinteren gikk med til språklesning og husbygging.

4. oktober 1892 kom den andre puljen med misjonærer fra Norge. Ludvig Johnsen reiste til Shanghai for å ta imot dem, og følge dem til Hankow. Dermed var misjonærflokken øket fra tre til åtte. Lederen deres, Johannes Brandtzæg, reiste heim sommeren 1892, og ble erstattet av Nils Arnetvet. Mens Ludvig var i Shanghai for å hente de nye misjonærene, opplevde Gjertine dramatikk heime i Hankow. Noen kineser satt fyr på huset, men brannen ble heldigvis oppdaget såpass tidlig at den ikke fikk gjøre særlig skade.

Brudebilde fra 1892: Gjertine og Ludvig Johnsen

5. april 1893 reiste Ludvig og vennen og kollegaen Henrik Seyffarth til byen Laohokow for å leie et hus til misjonen. Det var da bestemt at Laohokow skulle være hovedsete for Kinamisjonens arbeid. De lyktes med å få leie hus, og gleden var stor. De falt på kne og takket Gud for at Han hadde hjulpet dem, slik at de fikk leie et av de beste husene i byen. Det viste seg at kineserne trodde det spøkte i huset, og at det derfor var til pass for utlendingene å få bli plaget av «de onde åndene». Johnsen og Seyffarth returnerte til Hankow 31. mai. Ludvig var på dette tidspunkt blitt så god i kinesisk at det ble bestemt at han og Gjertine skulle flytte til Laohokow og starte med misjonsarbeidet der høsten 1893.

Ludvig Johnsen

17. juli ble en lykkens dag for Gjertine og Ludvig. Da ble datteren Lilli født. Men lykken skulle ikke vare lenge. Sommeren 1893 var veldig varm i Hankow. Mot slutten av juli begynte Ludvig å skrante med helsa. Han hadde fått dysenteri. 3. august tok sykdommen en alvorlig vending, og han døde om morgenen søndag 6. august. Det korte sykeleiet var tungt for Ludvig. Ikke minst var han svært plaget av tørst. Han innså at det gikk mot slutten, og sa til en av sine kollegaer: «Når jeg kommer til himmelen, vil jeg styrte meg på hode i livet elv og drikke.» Ludvig Johnsen ble begravet i Hankow samme dagen som han døde.

Avskjedsfest for misjonærene Caroline og Ole Mikkelsen Sama på

Liangiggai misjonsstasjon i 1909. (foto NLM-arkivet)

Fortsatt Kina

Gjertine valgte å fortsette som misjonær i Kina etter at mannen døde. Den kommende høsten ble hun og Lilli værende i Hankow, men rett før jul flyttet de til en ny misjonsstasjon i byen Liangigai. Her ble Gjertine og Lilli værende til hele misjonærflokken måtte evakuere og reise heim i år 1900, på grunn av det såkalte «bokseropprøret».Gjertine ble heime i Norge fram til 1903. Da reiste hun tilbake til Kina og Liangigai misjonsstasjon.

Lister og Mandals Amtstidende og Adresseavis 30.09.1902 

Gjertine og Lilli på Frøyland.

 I døråpnngen står nevøen Tønnes Frøyland

Datteren Lilli ble imidlertid igjen i Norge. Ifølge folketellingen i 1900 var hun i fosterheim hos Johanne og Rolf Amundius Mikalsen i Elvegaten 219 i Egersund. Johanne var fra Aarrestad i Sokndal og var ett år yngre enn Gjertine. De var derfor barndomsvenner. Rolf var skipper og de hadde to egne barn. I 1910 var Lilli blitt 17 år og hadde flyttet til Stavanger for å gå på Storms skole. Hun tok middelskoleeksamen i 1911. Lilli bodde i Asylgaten 14 og ble «forsørget av enke med pension» ifølge folketellingen i 1910. Bosted var oppgitt å være Mandal. Lilli flyttet senere til Oslo, hvor hun arbeidet som kontordame på et sakførerkontor. I 1929 utvandret hun til Montreal i Canada. Her var hun aktivt med i Sjømannskirken helt fram til hun døde i 1971.

Stavanger Aftenblad 19. mai 1911

Heim til Sokndal

Gjertine sto i misjonsarbeidet ved Liangigai misjonsstasjon fram til våren 1911. De to siste årene arbeidet hun tett med nevøen Tønnes Frøyland. Det var ofte hun som den første tiden skaffet legen Tønnes pasienter. Som diakonisse hadde hun selv behandlet mange pasienter, og delt ut medisin til trengende. Nå kunne hun sende de vanskeligste tilfellene videre til Tønnes.

I mai dette året var det en avskjedsfest for misjonærene Caroline og Ole Mikkelsen Sama. Ekteparet Sama hadde vært kollegaer av Gjertine på Liangigai misjonsstasjon. Avskjedsfesten var på Kinamisjonshuset i Stavanger og i møteannonsen sto det at Gjertine skulle delta og at hun nettopp var kommet tilbake fra Kina.

Stavanger Aftenblad 25. november 1946

Gjertine fikk til sammen 17 år som misjonær i Kina. Vel tilbake i Norge flyttet hun heim til Sokndal og bodde der til hun døde 23. november 1946. Her ble hun noe brukt som taler. Det heter om henne at «hun hadde usedvanlige talegaver og var en benådet forkynner.»

Gjertine Johnsens gravstein i Sokndal

Kilder:

Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland

Arne Tiltnes: Norsk Luthersk Misjonssamband 50 år Bind II

Emil Birkeli: Liv i vekst. NMS Stavanger Krets 1842-1942

Nils Dybdal-Holte: Blogg: gudsfolket.blogspot.com

Steinar Skaraas m.fl.: Sokndal gard og ætt bind 6

Misjonæralbumet NLM, Gry forlag 1962

Lars Gaute Jøssang: Aks i vind
Henrik Seyffarth: Høsten er stor
Erik Kjebekk: Han falt på slagmarken
Olav Uglem: O. M. Sama
Lilli Johnsen: Fra Sogndal i Dalane
Inger Katrine Barstad: Ærbødigst, Alb. L. Barstad
Laurits Nilsen: Skrifter i samling 15

Jakob Straume: I hvite klær

Reidar Brandsberg: Sokndal og Egersund i eldre og nyere tid

Aftenbladet.no arkiv

Digitalarkivet.no