tirsdag 1. november 2016

Carl Olof Rosenius 200 år –11


Det er i år 200 år siden den svenske forkynner og bibellærer Carl Olof Rosenius ble født. I den forbindelse tar jeg fram noen smakebiter fra hans forkynnelse.

Artikkelen for november inneholder noen sitat fra Rosenius sin store produksjon. Han skrev ikke bøker, men publiserte sin forkynnelse gjennom bladet «Pietisten». Senere ble stoffet fra bladet samlet til mange ulike bøker.

Her kommer noe sitat til ettertanke:

Loven har betydning for helliggjørelsen på to måter. For det første gjør den oss en uunnværlig tjeneste idet at den er en rettesnor og et lys. Og for det andre er denne rettesnor alltid en tukt for oss, en gagnlig og nødvendig tuktelse. For vårt bedragerske hjerte ville ellers falle i hovmod, sikkerhet, lettsindighet og annet stygt. Dette gjør loven for de troende. Men selve beveggrunnen og hjertegrunnen i en kristens helliggjørelse må være den store nåden.

En forkynner kan brenne av hellig iver. Han kan preke og formane. Ja, han kan piske sine tilhørere fram med trusler om Sinais og helvetes fortærende ild. Men har han ikke gjort Kristus og forsoningens nåde til hovedsak i sin forkynnelse, så er det hele forgjeves.

Hensikten med vår syndenød er ikke at Gud skal påvirkes til å gi nåde, men at vi skal påvirkes til å ta imot den.

Er våre synder godtgjort med Jesu blod, da skal de ikke kreves av oss, så lenge Gud er rettferdig og ikke forkaster den løsepenge han selv har bestemt for våre synder.

Syndenes forlatelse gjelder alle synder, ikke bare tenkte og oppdiktede, men virkelige. Ikke bare små, men også store, ikke bare håndens og tungens synder, men også hjertets og tankenes. Ikke bare forbigagne, men også de nåværende, og som Luther så dristig sier: ”Ikke bare de overvunne og avlagte synder, men også  de som ennå er sterke og mektige i meg.”

Paulus nøyde seg ikke med å høre at de var disipler. Han spurte etter om de virkelig var gjenfødt. (Ap.gj. 19)

Fortell denne sørgelige sak til de troendes forsamling (ved kirketukt). Dette kan meget greit gjøres, og har ofte vært gjort i vårt land på mange steder, selv om de små forsamlinger ikke har vært så fullstendig organisert. For organisering er noe tilfeldig, men forsamling finnes alltid der hvor noen troende holder sammen. I alminnelighet har de også en mer eller mindre bevisst valgt forstander, som fører ordet ved en slik anledning som den Kristus her sikter til.

Kristus har ikke tatt synden bort fra verden, men ved å ta synden på seg har han gjort det slik at synden ikke skal kunne fordømme oss mer.

Så sant Gud ikke lyver i sitt evangelium om Sønnens offerdød for oss, så skal han ikke tilregne en troende en eneste synd!






Ingen kommentarer: