Guds forsamling på jord

Det var en flokk med blandet bakgrunn Jesu hadde med seg på sin forkynnerferd. Blant disiplene var det fiskere, en toller, en selot – som tilhørte et anti romersk parti, for bare å nevne noen. Blant damene var det flere som var blitt helbredet fra onde ånder og ulike sykdommer.

«Og det skjedde i tiden som fulgte, at han dro omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike. Og de tolv var med ham, og likeså noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria, med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder var fart ut av, Johanna, som var gift med Kusa, embetsmann hos Herodes, Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide.» Luk 8:1-3

Denne teksten gir oss et lite glimt av Jesu virksomhet mens han var her på jord. Det var et følge som reiste fra by til by og fra landsby til landsby. I tillegg til Jesu selv var det de 12 disiplene, tre navngitte damer og «mange andre» som fulgte Jesus. Kanskje var det som en omreisende bibelskole for det store følge som Jesus hadde med seg. Det er ikke usannsynlig at Jesus i tillegg til å forkynne evangeliet i de ulike bygdene, også underviste og veiledet sine nærmeste.

Det var en flokk med blandet bakgrunn Jesu hadde med seg på si forkynnerferd. Blant disiplene var det fiskere, en toller, en seleot – som tilhørte et anti romersk parti, for bare å nevne noen. Blant damene var det flere som var blitt helbredet fra onde ånder og ulike sykdommer. Til tross for stor ulikhet, var det noe de hadde felles, de hadde møtt Jesus, og det møtet hadde forandret deres liv.

Guds forsamling på jord

Denne flokken på vandring sammen med Jesus, minner oss om Guds forsamling til alle tider. Vi er så forskjellige på så mange vis. Forskjell på interesser og evner, forskjell på naturgaver og intellektuell kapasitet, noen er patentlige til fingerspissene, andre trives best med litt rot, noen konsentrerer seg mest om seg og sitt, mens andre nesten glemmer seg selv i sin iver etter å tjene andre. Slik kunne vi fortsette.

En forkynner talte en gang om skatten i leirkaret. Han sa nesten litt ironisk at hvis du er på jakt etter en fullkommen forsamling og skulle være så uheldig å finne den, så må du for all del ikke gå inn i den forsamlingen, for da er den ikke fullkommen lenger.

  

Selv om vi ytre sett er veldig forskjellig, er det noe vi har felles. En viktig ting er at vi alle er

syndere. Her er det ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud.(Rom 3,22-23) Guds forsamling er en samling med skrøpelige kar.

«Brødre, legg merke til det kall dere fikk: Ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt. Men det dåraktige i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe – for at intet kjød skal rose seg for Gud.» 1Kor 1:26-29

Men det er en ting til som vi alle har felles, og som er mye viktigere. Guds menighet på jord består av frelste syndere. Vi har opplevd den ufattelige nåde og blitt renset for våre synder i Jesu blod. Vi får stå framfor den hellige Gud i Jesus, og da står vi der som om vi aldri har syndet.

  

I teksten blir det sterkt understreket at kvinnene var med i Jesu følge. Maria Magdalena, Johanna og Susanna blir nevnt ved navn. Det blir noen ganger framstilt slik at kristendommen er kvinneundertrykkende. Det er ikke sant. På Jesu tid var det uhørt å ha damer med i disippelflokken. Etter at Jesus hadde snakket med kvinnen ved Sykars brønn, var disiplene som noen store spørsmålstegn: «I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han talte med en kvinne. Likevel spurte ingen: Hva vil du henne? eller: Hvorfor taler du med henne?» Joh 4:27

  

I Gal 3,28 står det at i Guds forsamling er det ikke mann og kvinne, vi er alle én i Kristus. Det er fantastisk med Guds rike. Selv om vi ytre sett er utrolig forskjellige, er vi like innfor Gud i Jesus. Maria Magdalena hadde opplevd at Jesus drev sju onde ånder ut av henne. Hun var blitt løst fra djevelens bånd og satt i frihet. Hun var tydelig nært knyttet til Jesus. Hun var den første som møtte Jesus etter oppstandelsen, og var den som først fikk forkynne at graven er

tom og Jesus lever.

  

Det er ikke bare Maria av kvinner som var med i vitnetjenesten, selv om det nok i hovedsak var menn som var forkynnere. Bibelen taler om profetinner, og å profetere er ifølge 1 Kor 14,2 å «tale for mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.» De andre kvinnene som nevnes i tekste, tjente dem med det de eide. «Tjene ved bordene» er en annen tjeneste som er nevnt i Guds ord. Kanskje det er flest kvinner som har fått dette kallet?

  

12 av dem som fulgte Jesus var apostler, og de var bare menn. Aposteltjenesten var kun for disse 12, men Gud har i sin visdom, kanskje uforståelig for oss til tider, sagt at noen tjenester i Guds rike skal kun menn med nådegave og utrustning ha. Det er hyrde, eldste og læreansvaret. Dette er Guds gode ordning for menighetslivet, ikke en gradering i viktig og mindre viktig. Det herlige ordet i 1 Pet 2,9 gjelder alle Guds barn, kvinne og mann, ung og gammel:

«Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys,» 1Pet 2:9

Forkynnelsen av evangeliet

Så var det en ting som var om å gjøre for Jesus når han for fra landsby til landsby, han forkynte evangeliet om Guds rike. Forkynnelsen av evangeliet er helt avgjørende i Guds rike. Skal folk bli frelst, må de høre evangeliet forkynt. Skal Guds barn bli bevart, må evangeliet forkynnes. Troen kommer av forkynnelsen en hører! Den kom første gang og den kommer på nytt og på nytt.

  

Derfor er forkynnelsen ikke bare noe vi har med for å fylle møtene, men som vi like godt kan fylle med alt annet. Nei, forkynnelsen av evangeliet er et nådemiddel der Gud gir oss frelsen og der han bevarer oss i troen. Guds ord understreker dette veldig sterkt i 1 Kor 1,18-23

 

«For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft. For det står skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet. Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap? For da verden ved sin visdom ikke kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap. For jøder krever tegn og grekere søker visdom, men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap.»

Elia fikk formaningen, «stå opp og spis, ellers blir veien for lang for deg». Israelsfolket i ørkenen synda mot Gud, de ble inderlig lei av den usle himmelmaten. Djevelen setter inn sitt angrep «der troen kommer». Derfor er det om å gjøre for han å få oss bort fra forkynnelsen av evangeliet. Får han ikke det til, prøver han å få flyttet sentrum i forkynnelsen bort fra evangeliet, korset og forsoningen. Luther sa det slik: «Forkynnelsen er det viktigste i gudstjenesten. Det er bedre å utelate alt annet enn å utelate Guds Ord.»

  

Derfor er vi så avhengige av Den gode hyrde som leder oss til de grønne enger, som etterjager oss med det som godt er. Han vil så gjerne få gi deg den beste maten, og den får han gitt deg gjennom forkynnelsen av evangeliet.

Evangeliet om Guds rike

Hva er så evangeliet? 2 Kor 9,8 sier oss noe om det: «Og Gud er mektig til å gi dere all nåde i rikelig mål, for at dere alltid og i alle ting kan ha alt det dere trenger til, og ha overflod til all god gjerning.» Gud er mektig, leste vi. Det går igjen i hele Guds ord. Frelsen er ene og alene og helt og fullt Guds verk i Jesus. «For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning,» 1Kor 1:30

Tenk om en liten del av frelsen skulle stå og falle på meg, da hadde jeg vært ille ute. Nei, det er Guds verk. Gud er mektig til å gi, står det videre. Igjen en fantastisk sannhet. «Av nåde er dere frelst, ved tro, det hviler ikke på gjerninger. Det er ei Guds gave!» Ef 2,8 Frelsen er ei gave til deg fra Gud. Kan det tenkes noe større: Frelsen er ei gave! Ikke deler av frelsen, men alt det du treng for himmel og jord! Gud gir deg det, og Jesus har betalt prisen! Gud er ikke snau. Han har nåde over nåde. Det er et trøstebudskap til deg som lurer på om Jesus blod renser for di synd. Han har nåde nok: «Trøst, trøst mitt folk! sier deres Gud. Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er betalt, at hun av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder.» Jes 40:1f

Det er for alle

Så er dette herlige budskapet et budskap også til de som enda ikke har hørt evangeliet. Jesus kommer snart igjen, derfor har evangeliet hast med å nå til jordens ender. Og er du leser dette en som ikke er frelst, så skal jeg få komme med en innbydelse til deg fra Jesus i dag:

«Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.» Jes 1:18