Det er mange ting som kan glede en kristen. Bønnhørelse, helbredelse, godt kristent fellesskap, få være med i misjonens store sak. Lista kunne blitt lang. Men, det er noe som gleder mest!
I en flott sang står det slik: «Det meg gleder mest er Jesu underfulle frelsesverk». Thorwald Løwø som har skrevet denne sangen, hadde oppdaget noe som gledet han mer enn alle andre ting. «Det meg gleder mest».
Thorwald Johansen Løwø ble født 2. april 1883 på Store Løvøya mellom Dønna og Sandnessjøen, og døpt i Herøy kirke 22. juli samme år. Foreldrene hans var husmann og fisker Johan Olsen fra Skåsvær (Skålværet?) i Herøy og Anna Petronelle Pedersdatter fra Engelsøya i Vega. Mor hans ble vakt før Thorwald ble født. Hun slet imidlertid med å bli løst og fri. Hun ba til Gud og sa at om hun fikk en sønn, skulle denne sønnen være en Herrens tjener. Like etter ble hun frelst, og sønnen ble som voksen en frelsesoffiser. Mor Anna var senere et bønnens menneske.
Thorwald fikk tidlig trang til å lese, og hadde med bøker som han leste i, mens han passet på sauene. Foreldrene ønsket at han skulle få en yrkesutdannelse. Han ble derfor sendt til Tromsø i år 1900 for å bli baker og konditor. I Tromsø fikk han hybel ved siden av Frelsesarmeen sitt lokale. Her møtte han opp på flere møter, og ble frelst høsten 1900. Dette skapte jubel hos mor, men far var sterk motstander. Ikke minst at han gikk i Frelsesarmeen, vakte forargelse hos far. Da foreldrene til Thorvald Løwø døde, viste det seg at far hadde gjort Thorwad arveløs.
På nyåret 1901 skrev han den flotte sangen nevnt i innledningen. Han var da bare knapt 18 år gammel, og altså nyfrelst. Thorvald tok et nytt mellomnavn da han ble frelst. Thorvald Frimann Løwø. Han ble ikke baker, men en høyt respektert offiser i Frelsesarmeen. Han gikk på krigsskolen til Frelsesarmeen i 1902-03, og ble deretter ansatt i Frelsesarmeen som feltoffiser 1903-1919, fortsatte som divisjonsungdomssekretær 1919-1928, divisjonssjef for Nord-Norge divisjon 1928-1931, assisterende divisjonssjef i Sentraldivisjonen 1932-35 og til slutt arbeid i Frelsesarmeens statistikkavdelingen i 1935-1948.
Gjennom Frelsesarmeen ble han kjent med den to år yngre Petra Kristine Gulliksen. Hun ble født i Sandefjord, men familien hennes flyttet til Skien da hun var ti år gammel. Familien var aktiv i Frelsesarmeen, og Petra gikk krigsskolen ett par år etter Thorwald. Petra og Thorwald ble gift i Bodø 22. august 1907, og de fikk barna Judith Katharina i 1908 og Conrad Frimann i 1912. Thorwald Løwø døde 23. januar 1948 etter en tids sykdom. Han ble neste 65 år gammel. Kona Petra levde til 1957.
I en hilsen i Krigsropet nr. 3 1928 skrev Thorwald Løwø blant annet: «Jeg
har ikke en time anget på at jeg ble frelst og heller ikke angret på at jeg ble
en frelsesoffiser… Jeg gripes til tårer ved tanken på at Guds velgjerninger mot
meg er langt flere enn jeg kan telle.» Noen år etter hans død, skrev datteren
en fin omtale om faren i Krigsropet. Her nevner hun faren som en barnas og de
unges venn og at han var en bønnens mann. «Mor ba far flere ganger om å knele
med høyre benet, for det venstre buksekneet ble så tynnslitt» da han lå på kne
og ba.
Det som gledet Løwø mest, var Jesu underfulle frelsesverk. Det kan reise opp den svake og gjøre den kraftesløse sterk. Jesu underfulle frelsesverk kan også bringe lys og glede der hvor sorgen er så sterk. Og ikke nok med det, det kan også trøste den som her titt her nede gråte må på syndens jord. Slik formulerte 18-åringen sin glede over å være frelst.
Jesus sendte ut 70 disipler, og disse kom glade tilbake. Men da var de ikke opptatt av det som gleder mest. Jesus sa derfor til dem; Ikke vær så opptatt av at åndene er dere lydige, av tegn og under. Gled dere over at navnet er skrevet i livets bok i himmelen! Det meg gleder mest, er Jesu underfulle frelsesverk. Det er en glede vi som er frelst får eie både i gode, tunge og vanskelige dager. Vi tilhører en Frelser som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber om eller forstår! Han som har all makt i himmel og på jord.
Peter hadde sviktet Jesus så fundamentalt på langfredag. Han hadde bannet på at han ikke kjente Jesus. Påskedag hadde han fått gjort opp igjen og litt senere fikk han et spørsmål fra Jesus som gikk rett til hjertet hans: «Han sier tredje gang til ham: Simon, Johannes' sønn, har du meg kjær? Peter ble bedrøvet over at han den tredje gangen sa til ham: Har du meg kjær? Og han sier til ham: Herre, du vet alt, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine får!» (Joh 21,17)
I dag spør Jesus deg og meg: Elsker du meg? Har du din trøst i det som gleder mest? Har du navnet ditt innskrevet i livets bok? Måtte du svare med Peter: Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.
Det meg gleder mest er Jesu Underfulle frelsesverk, Som kan reise opp den svake, gjør den kraftesløse sterk, som kan bringe lys og glede Der hvor sorgen er så stor, Trøste den som titt her nede Gråte må på syndens jord.
Jeg er bundet fast til Jesus, Bundet fast med evig bånd. Intet makter nå å rive Meg ut av min Frelsers hånd. Han er min, min hele rikdom, Og jeg er Guds kjære barn. Jeg er herlig frelst av nåde, Friet ut av Satans garn.
Å, hans kjærlighet er bunnløs, Og hans nåde er så stor. Herrens miskunnhet, den rike, Aldri tolkes kan med ord. Og den kraft han gir til svake, Den er mer enn nok for meg. Himlens fryd jeg snart får smake, Jesus banet har min vei. (SB 245)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar