Frelst – men ikke glad?

Kan du være frelst, selv om du ikke er glad? Er det naturlig at du som er kristen kan ha tunge perioder, med tvil og manglende frelsesvisshet? Eller er det tegn på ei svak tro, at du ikke jubler av glede over å være på himmelveien?

Da jeg ble frelst, fikk jeg et nytt liv og en ny kurs i livet. Før jeg var frelst, var jeg en synder uten Gud og uten håp om evig frelse. Gud er hellig og kan ikke tåle synd. Jeg kan derfor ikke møte den hellige Gud slik jeg er i meg selv, uten å bli rammet av hans hellige vrede. Men så har jeg fått høre om Guds redningsaksjon. Jesus kom til jord for 2000 år siden og tok straffen for mine synder. Syndegjelden min er betalt. Jesus levde også et fullkomment liv, mens har var her på jord. Et liv uten ei eneste synd, i ord, tanker, motiver eller gjerninger. Han var alltid lydig mot sitt kall. Da jeg ble frelst, fikk jeg også et nytt liv. Jesus sitt liv ble mitt. Hans fullkomne rettferdighet for Gud, ble min rettferdighet.

Men jeg er ikke kvitt min syndige natur, så lenge jeg er her på jord. Det blir jeg først i himmelen. Derfor er jeg både synder og rettferdig. Paulus beskriver noe av denne kampen i Romerbrevet 7. Her sier han at han gjør det han ikke vil, og det han vil gjør han ikke. «Hvem skal fri meg» nærmest roper han ut. Denne kampen mellom de to naturene i livet til en kristen, skaper i perioder fortvilelse og uro og spørsmål om jeg virkelig er frelst. Jeg ville så gjerne lev et liv slik Guds ord sier jeg skal leve, men så merker jeg at jeg ikke makter det. En gammel predikant beskrev denne uroen, anfektelsen, slik: «Kan jeg vel nå det skjønne land som snubler gang på gang.»

Når du opplever denne nøden, er det kun en plass det er hjelp å få. Hos Jesus. Den gamle naturen har sin oppskrift. Den vil at du skal ta deg sammen. Jesus viser til den gave du fikk da du ble frelst. Alle syndene du kjemper med, også etter at du ble frelst, de var med på korset. Hver enste en av dem er renset i Jesu blod. Ditt mislykkede liv som kristen, er skjult i Jesu fullkomne liv. «Gud ser deg i Kristus fullkommen og ren». Den renheten ser du lite til selv, derfor kommer uroen og anfektelsen (angrep på troen/usikkerhet om jeg er frelst). Når denne anfektelsen kommer, er det hjelp å få ved å se i Guds ord hva du eier i Jesus. For det er Jesu verk som teller for Gud.

(foto Evangelisten)

Her på jord er vi kristne, mennesker under samme livslover som de som ikke er frelst. Vi blir syke, vi kan slite med slitte nerver, vi kan ha tung bagasje fra hendelser i oppveksten, vi kan oppleve tunge tak i familien, vi kan oppleve tragiske ulykker med våre kjære. Slike ting kan også få konsekvenser for frelsesvisshet og frelsesgleden. En deprimert kristen er sjelden jublende glad for at han er frelst, men han er like frelst for det. For frelsen måles ikke på en skala av følelser, men på noe som er ferdig. På syndenes tilgivelse og rettferdighet for Gud. Jeg er like mye frelst når jeg følelsesmessig er på bunn, og alt er mørkt og tungt rundt meg, som når jeg jubler av glede og lovsynger Jesus for frelsen og for livet.

Mange kristne sangere har skrevet om dette. «Hvordan det føles og hvordan det går, barn skal du end få være. Om du enn synder og anklaget står, slipper du selv for deg svare. Også i livets mørkeste stund gjelder der opp nådens forbund.» (Anders Nilsson) «Engstede hjerte, opp av din smerte! Glemmer du aldeles bort hva du har: Frelserens vennskap, nåde og kjennskap! Ennå han lever og er som han var.» (C. O. Rosenius) «Er jeg da veiet og funnet for lett? Ja, etter hjertedommen. Men er da hjertet høyesterett? Nei, for en frelser er kommen. Større enn hjertet, han sier så: Synder, å, kom og nåde få, skjul deg i mine vunder (sår).» (Henrik Andreas Dybdal)

Hjemme i himmelen er det ingen som er deprimert. Ingen som er plaget av tvil og må kjempe i troen. Hjemme i himmelen er det slutt på ensomhet, fortvilelse, sykdom, sorg og tårer. Hjemme i himmelen skal vi ha det evig godt. Men den som sier at kristne her på jord ikke blir deprimert, anfektet i troen, syke eller tungsindige, han lyver.

Midt igjennom nød og fare veien går til Paradis.

Å, du Lammets brudeskare, du må gjennom torneris.

Du må over fjell og dal hjem til Sions høytidssal.

Dog det vil bli lett å glemme første øyeblikk der hjemme.

(H. A. Brorson)

Hvorledes kan jeg vite at jeg er født av Gud,

At Jesus er min broder og synden slettet ut.

Spør ei ditt gamle hjerte, det er bedragelig.

Men se og les i Herrens ord, der svares skriftlig.

 

Min frelsesgrunn er ikke min tro, min kjærlighet,

omvendelser og bønner, ei livets hellighet.

Nei, grunnvollen er Kristus, Guds Sønn urokkelig.

Og andre grunner frelser ei, det har jeg skriftelig.

(Abraham Thompson)

 Alltid salig, om ei alltid glad.

Fer eg vegen heim til Sions stad.

Om min Frelsar syng eg glad mitt kvad:

Han har gjort meg salig.

 

Alltid salig, trass eg mang ein gong

Misser motet når min veg er trong.

Endå syng eg glad min nye song:

Han har gjort meg salig.

(Svening Johansson)