Det hører med at den englekledde fienden får sjeler som alt har smakt de himmelske gaver, til å bli lei av Ordet om Kristus. De går trette av den lære som tjener til gudsfrykt, og får lyst på noe nytt. Noe som kan føre den høyere og videre inn i de store åndelige hemmeligheter.
Dette er et sitat av den svenske forkynneren Carl Olof Rosenius. Han fikk forkynne Guds ord til frelse og oppbyggelse, vekkelse, formaning og dom. Under følger noen flere sitat som du gjerne må tygge litt på:
-Fienden vil føre den kristne i fall, helst store fall. Men han begynner disse storverk med noe ganske smått. La deg ikke lure.
-Alt for mange har aldri sett seg selv som fortapte syndere, derfor er de aldri blitt grepet av Jesu store kjærlighet. De er opptatt av sin egen åndelighet, de holder seg til Jesus for den åndelige rikdom de venter av ham, men Jesus er ikke hovedsaken for dem. Dette er den fineste fariseisme som eksisterer.
-Tegnet på at forherdelse er inntrådt, er at synden plager deg mindre og mindre. Du får mindre bruk for nådestolen, mens du blir mer og mer sterk i din tro, modig, selvklok og sikker.
-Den som vil vær predikant eller lærer og ærlig og oppriktig forrette sitt embete, han får derfor hendene fulle. Han skal forkynne Guds ord rent og klart, formane, be og våke, så at ikke djevelen skal få vekke skadelige partier og hindre han i tjenesten. Han må også be at han ikke selv må bli sår eller utålmodig over verdens utakknemlighet og onde tunger. Dertil må han stride med sitt eget kjød og med djevelen for å bli bevart i troen.
-Når det gjelder vårt liv, skal vi være engstelige og nøyeregnende, men her er vi som regel sikre og lettsindige. Men når det gjelder det å tro nåden hos Gud, skal vi være fri og trygge på Kristi fortjeneste. Men da er vi som regel alt for bundet og redde.
-Når en lir mere ved andres feil enn ved sine egne, da gir det grunn til å spørre om en virkelig hører til de grener som Herren renser.
-Åndens første frukt er kjærlighet. Denne kjærlighet blir til når Gud forlater syndene, og vi mottar Guds barmhjertighet.
-Vår fulle frihet fra syndens skyld og dom overfor Gud og vår egen samvittighet hviler på en så enkel sannhet som denne at dersom noe blir tatt bort fra ett sted og lagt på et annet sted, så ligger det ikke lenger på det første stedet. Dersom dine synder er lagt på Guds Lam, så ligger de ikke på deg.
-Hvordan preke til helliggjørelse? Jeg vet ikke noen bedre vei til å preke til helliggjørelse, eller rettere virke til helliggjørelse, enn troens forkynnelse.
-Til den levende Kristi menighet, Jesu Kristi legeme, hører alle som i sin synde-elendighet, stor eller liten, har søkt etter frelse og til slutt funnet sin eneste trøst, sitt liv og sin salighet i Frelseren, bare i Frelseren. Han, Han, er da den eneste som gir hjertet fred, og som de lengter etter. Hjertets største sorg opplever de når de ikke finner Ham. Og den største gleden har de når Han er nær. Se, dette er kjennetegnet på bruden.
-Syndenes forlatelse gjelder alle synder, ikke bare tenkte og oppdiktede, men virkelige. Ikke bare små, men også store, ikke bare håndens og tungens synder, men også hjertets og tankenes. Ikke bare forbigagne, men også de nåværende, og som Luther så dristig sier: «Ikke bare de overvunne og avlagte synder, men også de som ennå er sterke og mektige i meg.»
-Til en rett
syndserkjennelse hører en sann omvendelse. Ånden må få gjøre sin gjerning i
hjertet, så en er bedrøvet over sin synd, fordi den er en forbrytelse mot Gud.
Og derfor må en utøse sitt hjerte for Herren, bekjenne sin synd og be om
tilgivelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar