Ordet om korset er sentrum i forkynnelsen

«Hvor er lammet?» Spørsmålet er hentet fra den dramatiske fortellingen når Abraham på Guds befaling var på vei til Moria for å ofre Isak. Isak hadde antakelig vært med på mange offer før. Derfor ser han at denne gang mangler det viktigste. Her er ild og ved, men «hvor er lammet til brennofferet?»

Dette spørsmålet har uroet meg med tanke på norsk kristenliv i dag, og bedehusarbeidet spesielt. Det er veldig mye solid Kristus-forkynnelse på våre bedehus. Det er det stor grunn til å takke Jesus for! Og der Ordet om korset, om synd og nåde, får lyde klart, der vil også Den Hellige Ånd utføre sin gjerning.

At lov og evangelium får være det sentrale i vår forkynnelse, er langt fra en selvfølge. Kanskje er det få av forkynnerne og lederne i bedehus-organisasjonene som utad ønsker en forskyving av sentrum i forkynnelsen. Men er det hjertespråket?

Når vi samles på bedehuset, hva forkynnes da? Bibelen er full av viktige temaer som skal opp på talestolen. Tema og vinklinger som vi forkynnere gjør vel i å fordype oss i og forkynne fra talerstolen. Men hvor er Lammet? Bibelen lærer oss at hele Guds råd skal forkynnes. Det trenger alle forkynnere å besinne seg på. Samtidig tenker vi lett at det med synd og nåde er noe både forkynner og tilhører selvfølgelig kan. Derfor må vi heller forkynne mer om disse andre emnene. Men er det noe som er livsfarlig for oss som kristne, er det hvis evangeliet blir en selvfølge – noe vi kan.

I andakten for 22. juli i andaktsboka Ett er nødvendig, skriver Hans Erik Nissen: «Satan forsøker å lede Guds barn på avveier ved å rette deres oppmerksomhet mot sider ved Guds ord, som kanskje har vært oversett i mange år. Vi skal lese Guds ord og forkynne hele Guds råd, og det er avgjort ikke noe galt i å peke på det andre har oversett eller forsømt å forkynne. Det farlige er når sinn og tanke blir innfanget av det aktuelle emnet i en slik grad at det tar hele oppmerksomheten. Det kan da få en langt større plass i sinn og tanke enn det har i Bibelen.

Kristne som dette er skjedd med, sier at vi selvfølgelig først og fremst skal bygge på Guds frelse. Det er fundamentet. De kunne ikke drømme om å fornekte evangeliet. Samtidig undres de over kristne brødre som advarer mot de bibelske særinteressene deres. Men her er fare på ferde. Å fastholde frelsen er det vanskeligste av alt. Satan forsøker med alle midler å føre oss bort fra grunnlaget for frelsen. Vi lever av Ordet om korset. Det alene er Guds kraft til frelse. Lever du av dette Ordet om frelse, bevarer du livet. Lever du av alle andre ord, mister du det.»

Luther sa en gang: «Evangeliet er de kristnes største kunst og visdom. I det blir de skolegutter alle sine levedager. Men likevel er det den slemme plagen ved det at ikke noe synes lettere og snarere lært enn evangeliet. Slik at så snart en har hørt eller lest noe om det, tror han seg straks å være mester og doktor i det. Og nå vil han høre noe annet, noe nytt.»

Jeg er urolig for at Lammet holder på, å komme i skyggen i vårt misjonsarbeid. Kan hende er det ikke bevisst. Det er så mange viktige ting vi må få fram, at budskapet om mitt syndeforderv og frelsen ved stedfortrederens død på korset ubemerket blir mer perifert.  Er dette sant, er vi ille ute! Hans Erik Nissen siterte en gang med tilslutning, en dansk kristenleder: «Enhver preken må ha et Golgatapunkt.»

La oss som Guds folk besinne oss på og be om nåde til å forkynne evangeliet rent og klart. Be om forkynnere som kan male Kristus for øynene på tilhørerne. Be om ledere som våger å være sentrale når møter og konferanseprogram skal settes opp. Be om forkynnere og et misjonsfolk som har et bøyet hjerte og som hungrer etter å få høre at Gud er meg arme synder nådig. Be om at evangeliet får være en hode-sak, men først og fremst en hjerte-sak.

Hvor fantastisk er det ikke for en synder å få høre om Lammet: «Du gikk for meg en blodig sti, og jeg som skyldig var slapp fri!» «Se, der Guds Lam, som bærer verdens synd,» forkynte døperen Johannes. Måtte Jesus få oppreise mange vitner som peker i samme retning, på Lammet, på Kristus!



(Publisert første gang i 2009 - noe revidert)