Helt fra gammeltestamentlig tid er det profetert at jødene skal få sitt land tilbake etter århundrer i eksil. Dette Guds løfte ble oppfylt i 1948 og det skjedde etter Hans ord.
Disse løftene til jødene var lenge bortforklart av store deler av kristenheten. Fra 300-tallet ble det som kalles erstatningsteologi den rådende forklaring på løftene. I all korthet går denne læren ut på at løftene til Israel gitt i GT nå er åndelig overført til alle Guds folk. Guds spesielle handling med Israelsfolket ble avsluttet ved Jesu komme til jord for 2000 år siden.
Denne læren var dominerende helt fram til Gud virkelig oppfylte løftet til Israel i 1948, men fra 1800-tallet var det stadig flere bibeltro kristne som forkastet erstatningsteologien og forsto Bibelens tale om de landløftene og de siste tider mer konkret. En av disse var den danske kristenhøvdingen Christian Møller.
Møller ble født på Nexø på Bornholm i 1834. Han ble frelst i en vekkelse ved presten Christian Trandberg ca. år 1860. Vekkelsesfolket på Bornholm meldte seg ut av statskirken og dannet en frikirke. Møller ble pastor i denne frimenigheten. I 1866 kom han i kontakt med C. O. Rosenius og samtaler med han resulterte i at Møller meldte seg inn igjen i statskirken. En annen frukt av møtet med Rosenius var at han i 1868 stiftet en misjonsforening som året etter tok navnet Luthersk Missionsforening. Luthersk Missionsforening er tilsvarende NLM i Danmark. Senere kom Møller til å oversette mange av Rosenius sine skrifter til dansk.
%20lm-esbjerg.dk%20ungdom.jpg)
I 1882 skrev han ei kontroversiell bok om de siste tider, «Når Kristus kommer». Her forfektet han «det nye synet» på Israel og på hendelsene i endetiden. Han skriver at menigheten skal snart rykkes bort i sky, deretter skal det komme ei 7-årig trengselstid før tusenårsriket skal bli opprettet. I dette riket blir det frelste Israel sentralt. Etter de tusen år skal så Jesus komme igjen til den endelige dom. Om Israel skriver han blant annet:
«Det er på høy tid at de kristne begynner å oppfatte de uoppfylte profetier i det lys som kastes over dem av de profetier som allerede er gått i oppfyllelse. Forbannelsen over jødene gikk bokstavelig i oppfyllelse, velsignelsene skal oppfylles like bokstavelig. Adspredelsen skjedde bokstavelig som det var forutsagt. Det skal samlingen også gjøre. Sion (Israel) ble bokstavelig nedbrutt. Det skal oppbygges like bokstavelig. Israels forkastelse skjedde bokstavelig. Deres gjenopprettelse skal bli like bokstavelig.»
Videre skriver han at
verdensbegivenhetene (i 1882) varsler at Israels gjenopprettelse står for
døren: «På den ene side gløder jo snart overalt et rasende hat mot jødene. I noen
land er det brutt ut åpenbare, skrekkelige og blodige forfølgelser, og for
resten kan det i vår urolige, gjærende og opprørte tid bryte ut en fryktelig
verdensbrann som gjør jødenes tilværelse utålelig. På den andre side smuldrer
Tyrkias velde hurtig bort. I mange århundrer har først romerne og senere
tyrkerne «tråkket ned» Jerusalem.
Men ingen har kunnet få noen nytte av dette ellers så overordentlig herlige og fruktbare land. Ingen har hatt fordel ved å ha det. Nei, det er Herrens land. Det eneste de kan gjøre er å «tråkke» det ned, så lenge Gud tillater det «inntil hedningenes tid er til ende». Og som sagt, Tyrkia haster sin oppløsning i møte og utsikten til Palestinas frigjøring er nær. Kanskje er det gjort kjempeskritt i den retning før disse linjer når å bli trykket. Ja, Gud vil snart forløse Israel av all deres nød.» Dette skrev altså Møller i 1882. I 1920 måtte tyrkerne overlate Palestina til engelskmennene og i 1948 ble Israel endelig en egen stat.
Møller taler med myndighet og overbevisning. Det gjør han også når han taler om når jødene skal få sitt land igjen. «Vi tror avgjort at dette skal skje ved og etter Kristi gjenkomst». Altså mente han at Jesus først skulle rykke menigheten i sky før tusenårsriket blir opprettet og hele Israel blir frelst. Her tok Møller feil. Det så vi i 1948 da Israel ble opprettet før Jesus henter sine heim til himmelen.
Dette sier meg at vi skal glede oss over når vi ser profetiene oppfylles. Vi skal granske profetiene, men samtidig skal vi vokte oss for skråsikkerhet i detaljer. Det som skjedde med Israel i 1948 og det som skjer i vår tid med det enorme jødehatet, er oppfyllelse av Skriftens profetier. Da kan Guds folk løfte øynene og vite at «vår forløsning stunder til». Den derimot som ikke er frelst skal vite at tiden heretter er meget kort før Jesus kommer igjen. Du må omvende deg og ta imot frelsen i Jesus før det blir for sent.
Jesus kommer snart!
(Sitatene etter Møller
har OS oversatt fra dansk).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar