Mennesket er ikke et dyr

Illustrasjonsfoto fra telegraphindia.com

Mennesket har sine grunnleggende rettigheter. Dyr har også et lovverk som skal verne dem. Er det forskjell på mennesker og dyrs verdi?

Det er en stor opplevelse å kjøre Norge på kryss og tvers. Gud var god mot oss i Norge da han skapte landet vårt. Å kjøre i Nord-Troms en soldag uten vind, der majestetiske fjell speiler seg i fjorden, er nesten overveldende. Jeg forstår kong David når han sier: «Når jeg ser din himmel, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har satt der – hva er da et menneske at du kommer ham i hu, en menneskesønn, at du ser til ham!» (Sal 8:4-5)

Lyngsalpan speiler seg i Storfjorden

På vei sørover fra årets Finnmarktur, hørte jeg på en debatt på radioen. En av debattantene var en professor som tidligere hadde forsket på menneskerettighetene. Nå hadde hun skiftet tema, og forsket på dyrs rettigheter. Hun sa, fritt sitert, at hun ble provosert over dem som hevdet at mennesket var satt til å herske over dyrene. Mennesket er et høytstående dyr, som ikke har rett til å heve seg over andre dyr, for eksempel ved å ta livet av dem. Hun var derfor imot alle form for jakt og husdyrhold.

Et slikt menneskesyn må være et resultat av evolusjons-troen. I et verdensbilde der alt liv har utviklet seg fra et felles opphav, er ikke mennesket noe mer enn en art av utallige andre. Når Gud blir satt til side, blir mennesket et dyr.

Bibelen lærer oss noe helt annet. I Salomos ordspråk siteres Jesus fra skapelsen: «Da han bygde himmelen, var jeg der, da han tegnet inn en hvelving over dypet, da han festet skyene der oppe, da han bandt avgrunnens kilder, da han satte grense for havet, så vannet ikke skulle gå lenger enn han bød, da han la jordens grunnvoller – da var jeg hos ham som kunstner, jeg var hans glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for hans åsyn. Jeg frydet meg på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.» (Ord 8:27-31)

Gud er himmelens og jordens skaper. Han har skapt fjell og vann, dyr og fugler og til sist skapte han mennesket. Vi er kronen på Guds skaperverk, skapt i Guds bilde. Da Gud skapte mennesket sa han: «La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden. (1M 1:26) Vi er ikke satt til å ødelegge naturen, men å til å forvalte den til menneskets beste.

Mennesket er skapt i Guds bilde, det er ikke noe dyr. Mennesket er derfor noe helt annet enn et dyr, selv om vi har mange ting felles med dem. Når mennesket er Guds ypperste skapning, er det fordi Gud elsker oss med en evig kjærlighet. En kjærlighet som var så stor at Jesus var villig til å gi sitt liv til soning for våre synder, for å berge oss for himmelen. «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh 3:16)

Det var mennesket som førte synden inn i verden. Det lider vi mest av selv, men også dyrene og naturen lider. De lengter etter utfrielse, står det i Rom 8,19ff. Men naturen og dyrene er ikke ansvarlige for sine handlinger, det er derimot vi mennesker. Vi skal stå til ansvar for våre liv overfor den tre ganger hellige Gud. Det ville gått evig galt for oss alle, om ikke Jesus hadde kommet til jord og blitt «såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.» (Jes 53:5)

Mennesket er heldigvis noe langt, langt mere enn et dyr. Vi er Guds elskede barn fra unnfangelsen av. På grunn av synden, trenger vi Jesu frelsesverk for å være sammen med Jesus i en evighet. Det verket fås som en gave, uforskyldt av nåde ved å ta imot den i tro. Det er derfor både et stort ansvar og en stor ære å få være et menneske. David fortsetter i Salme 8: «Du gjorde ham lite ringere enn Gud, med ære og herlighet kronte du ham. Du gjorde ham til hersker over dine henders verk, alt la du under hans føtter: Sauer og okser, alle sammen, ja, også markens ville dyr, himmelens fugler og havets fisker, alt som ferdes på havenes stier. Herre, vår Herre! Hvor herlig ditt navn er over hele jorden!» (Sal 8:6-10)